Du har sikkert vært vitne til den smittende spillegleden i bandet Krutt, som seinest i november bidro til god stemning under kirkekonserten til Bymisjonen. Du har nok også sett og hørt unge, håpefulle i et utall av kulturskoleaktiviteter.

Men visste du at det skjer noe helt annet på Kulturskolen annen hver onsdagskveld?

Et innholdsrikt rom

I et koselig innredet rom i annen etasje finner vi musikkterapeutene Sarita Wallumrød og Elise Landsverk Holtan. Det er åpen kveld, og etter hvert er også Mari (19), Kristian (19), Ole Ruben (19) og Kristian (20) samlet.

Rommet er fullt av instrumenter som kan gripes tak i, alt etter ønske og interesse. Mari setter seg til med bassgitaren. Klimprer litt, før det stødige kompet til «Hit the road, Jack» sitter der.

Sarita og Elise er kjapt ute og deltar, og arkene med tekst ligger plutselig på gulvet for de som skulle få lyst til å synge. Noen griper mikrofonen, og gruppa er i gang.

Mari liker å spille og synge. – Og så er det gøy å gjøre noe annet sosialt og høre hva slags musikk andre hører på, synes hun. Foto: Anne Mette Hope

Musikk som terapi

En vei inn og en vei ut – det er mottoet til musikkterapitilbudet til Kulturskolen.

Åpen kveld er bare ett av flere tilbud hvor musikk er verktøy for mestring og utvikling. To utdannede musikkterapeuter, for tida fordelt på 160 % stilling, inviterer stadig nye grupper inn i musikkens verden.

Ole Ruben (19) liker mange typer musikk. Her synger han sin versjon av balladen Talking to the moon av Bruno Mars. I løpet av kvelden har han også vært innom både disco og rap. Foto: Anne Mette Hope

Deltakerne kommer via flere faglige samarbeidspartnere, som for eksempel Arbeidsinstituttet, Integreringsseksjonen, skolene eller Utekontakten.

– Som musikkterapeuter legger vi til rette for at deltakerne kan musisere aleine eller sammen, komponere, skape eller bare lytte. Aktivitetene skal være uavhengig av nivå, og ikke knyttes til prestasjoner, presiserer Sarita Wallumrød.

Elise Landsverk Holtan ser at musikk får mennesker til å utvikle seg, og rett og slett få det bedre.

Sarita understreker at det å lage lyd gjør at man tør å ta plass.

–  Vi får tilbakemeldinger som at «nå tør jeg å være synlig» og «nå tør jeg å snakke mer i klassen». Og så gir jo musikk mulighet til å fokusere på glede og det som er bra, legger hun til.

– Har du lyst til å prøve deg på piano, Kristian? Eller vil du bare se på? Sarita Wallumrød holder mulighetene åpne, og Kristian (19) bestemmer sjøl. Foto: Anne Mette Hope

Variert repertoar

En miniturné på kommunens pleiehjem sammen med andre kulturskoleelever, der musikk fra femtitallet sto på spillelista, har utvidet repertoaret til deltakerne.

– Jeg digger musikk fra femti- og sekstitallet, jeg, sier Kristian, og røper at han hørte på Elvis dagen før.

Dermed var det ikke tilfeldig at klassikeren av Ray Charles åpnet kvelden.

Valg av sanger går på omgang, og når kvelden er slutt, har vi vært innom både Vazelina Bilopphøggers, ABBA, Bruno Mars og mange flere. Noen pauser blir det underveis, for det er lov å kjøre en avslappa stil. Også å stå med ryggen til og synge med tekst fra mobilen, hvis det kjennes best.

Kristian (20) har stålkontroll på Vazelina-tekstene. Foto: Anne Mette Hope
Kristian slår en akkord på gitaren. Foto: Anne Mette Hope

– Gjerne mer!

Gjengen er særdeles fornøyd med Sarita og Elise:

– Dere bidrar veldig her og er så livlige og fornøyde! Og så virker det som dere liker jobben deres.

Mari synes Kulturskolen er et godt sted å være.

– Hvis jeg ikke hadde vært her i kveld, hadde jeg vel ligget hjemme på sofaen og halvsovet. Det er godt å komme seg ut av huset og gjøre noe.

Det er gutta enige i.

– Vi skulle gjerne hatt tilbudet hver uke! Eller mandag-onsdag-fredag!

Stemningen er avslappet på musikkrommet. Mari koser seg i armkroken til Kristian, som hun  har vært forlovet med i fire måneder. Foto: Anne Mette Hope