Er det mangel på kompetanse i Kongsberg?

Veldig mange av de mest sentrale jobbene og oppgavene i Kongsberg-samfunnet blir ivaretatt av mennesker som er bosatt i andre kommuner. Hvorfor er det sånn?

 

Aller først: Dette er ikke et angrep på folka som jobber i Kongsberg og er bosatt i andre kommuner – vi forutsetter at alle er kompetente og dyktige i jobben sin. Dette er snarere et forsøk på å belyse noen utfordringer i et lokalsamfunn og stille spørsmålene som ingen egentlig ønsker.

Noen fakta: For å kunne bli valgt inn i et kommunestyre, er det et lovpålagt krav at du må være bosatt i den kommunen der du blir valgt inn. Det finnes ingen lover som bestemmer bosted når du får en jobb.

Kommunestyret er det øverste politiske organet i en kommune, mens Rådmannen er den øverste sjefen for administrasjonen i en kommune.

Rådmannens stab i Kongsberg kommune er seks av åtte ledere bosatt i andre kommuner. Hvorfor er det sånn?

Det samme gjelder andre viktige posisjoner i Kongsberg. Leder for Jazzfestivalen, redaktøren i lokalavisa og direktøren på Bergverksmuseet – for å nevne noen – er også bosatt i andre kommuner enn Kongsberg. Hvorfor er det sånn?

Det er også interessant å registrere at Kongsberg-samfunnet har brukt millioner av kroner de siste tre-fire årene på ulike planer og rapporter rundt byutvikling, vekst og reiseliv. Og at det er miljøer i Bergen, Oslo, Larvik, Drammen, Danmark – som er ansvarlige for disse prosessene. Hvorfor er det sånn?

Er det mangel på kompetente mennesker og miljøer i Kongsberg? Er det for å se Kongsberg med «andre øyne»? Er det en fordel at sentrale samfunnsaktører ikke bor i den kommunen de jobber i? Spiller det ingen rolle hvor folk bor? Har dette konsekvenser for et lokalsamfunn?

Definisjon: Et lokalsamfunn er i sosiologisk perspektiv et mønster av varig samhandling innenfor et geografisk avgrenset område, mellom personer som føler tilhørighet til området og har felles problemforståelse og felles forpliktelser.

De aller fleste mennesker som bor i en by, et tettsted, en kommune – engasjerer seg i lokalsamfunnet sitt – mer eller mindre. På et eller annet tidspunkt er du i hvert fall klassekontakt, bidrar i lag og foreninger, eller kanskje du blir en skikkelig ildsjel. Du opplever selv og kjenner på kroppen hvordan trafikken er, hvordan skole og barnehage fungerer, følger opp unger i ulike aktiviteter. Du bryr deg om kulturlivet, miljøer, eldreomsorgen, folka – ja, det aller meste.

Men kan vi forvente det samme engasjementet fra de som bor et helt annet sted – i et annet lokalsamfunn? Er det viktig at mennesker i lederposisjoner i et lokalsamfunn også engasjerer seg i det samme lokalsamfunnet etter jobb?

Hvorfor er det sånn at de som legger føringer og bruker penger og ressurser på at andre folk skal flytte til Kongsberg, ikke ønsker å bo her selv?

Dette dreier seg ikke om personer – men om roller. Lederen i Kongsberg Gruppen er også bosatt i en annen kommune, men har en helt annen rolle i Kongsberg-samfunnet.

MEN: Det ville for eksempel være litt rart hvis en nyansatt reiselivssjef i Kongsberg skulle være bosatt i Geiranger – uansett hvor dyktig hun var …

Spørsmålet er egentlig: Bør menneskene som jobber med strategier og veivalg og er avgjørende for lokalsamfunnets framtid, også være bosatt i kommunen?

Det kan være flere fornuftige svar på dette spørsmålet. Et godt svar kan være:

– Vi ansetter de beste folka, helt uavhengig av bosted. Dette handler om å gjøre en best mulig jobb, ikke hva du sysler med etter arbeidstid.

Men, gjelder det uansett? Eller finnes det en grense for hvor stor del av nøkkelposisjonene i et lokalsamfunn som bør besittes av pendlere? Og igjen: hvis denne grensa finnes, betyr ikke det at det egentlig er en fordel at de som har nøkkelrollene i samfunnet er bosatt i den kommunen de jobber?

Det må i hvert fall være lov å spørre?

Bjørn Isaksen

  • 251
  •