Dette er ikke bare en gladsak om da byens egne Energimølle stakk av med den gjeveste prisen under by:Larm 2017.
Det er en fortelling om mennesker, lidenskap og en ektefølt glede av å kunne gjøre en forskjell.
For å fortelle en historie ordentlig, bør man starte ved begynnelsen. For det har jo alltids «vært en gang» og dette eventyret starter med dagen da Yngvild Kristensen (nå 32), bestemte seg for å hoppe av psykologistudiene i Bergen for å jobbe med konserter og artister.
Det begynner å bli en stund siden. Men den 32 år gamle, sprudlende sørlendingen, husker det som om det var i går.
Fortell litt om reisen fra å være pyskologistudent i Bergen, bli tvangsrekruttert inn til å jobbe i baren på Hulen [konsert- og utested drevet av studenter, i tilfluktsrommet under Nygårdsparken, red.anm.] av kollektivet du bodde i og nå være bookingsansvarlig og daglig leder på Energimølla, ber vi nysgjerrig (etter å ha hørt noe av historien før).
– Det var først når jeg ble forfremmet til bandansvarlig og kom på innsiden av artist-livet og begynte å forstå hvor sinnsykt mye arbeid som lå bak en 45 minutters opptreden og hvor menneskelige de var, at jeg forstod at dette var noe jeg ville jobbe med, innleder Yngvild varmt til 3600.no.
– Jeg var jo psykologistudent og opptatt av mennesker uansett og syntes det var interessant og bli kjent med disse superstjernene som viste seg å være helt normale mennesker. Jeg følte et slags ansvar. Siden de gav 110 prosent for å gi alt i 45 minutter på scenen, så skulle i hvert fall jeg gjøre mitt for at rammene rundt ble så bra som mulig.
Den da 25 år gamle studenten opplevde det som meningsfullt å kunne bidra til å gjøre dagen eller konserten deres bedre og det er noe Yngvild har båret med seg siden og som motiverer henne til å fortsatt stå på.
Som psykologistudent var hun allerede genuint opptatt av mennesker og synes det var ekstra interessant å bli kjent med mennesket bak artisten.
– Alle disse sterke historiene som ble fortalt fra scenen – hvem var dem egentlig? Det slo meg kjapt hvor normale og hardtarbeidende de aller fleste var. Og hvor lite omsorg eller entusiasme som skulle til før det kunne roe ned en nervøs trommis før showstart eller å overbevise en fersk, eller rutinert, vokalist om at konserten faktisk hadde gått bra når vedkommende selv trodde det hadde gått skikkelig dårlig, forklarer hun.
– Eller å bake en kake til noen som hadde 200 reisedøgn i året – bursdag – og som savnet familien sin hjemme. Sånne småting kunne utgjøre en forskjell, og jeg føler meg ennå ydmyk over å kunne være en del av det.
Yngvild, som fulgte Black Debbath på turné i 4 år, vet med andre ord en ting eller tre om hva som skal til for å klare seg som artist i Norge og det har gitt henne et genuint perspektiv på det hun driver med, bransjen og livet som artist.
– Jeg forstår godt at det kan se ut som om enkelte artister lever i sus og dus når de er ute på turne. Og ja – de største har det komfortabelt. Når det er sagt er det ingen av de som sitter på toppen i dag som ikke har lagt ned utallige timer på veien i en sliten stasjonsvogn eller tilbrakt x-antall timer i trange øvingsrom. Eller som har fått ”nei” langt flere ganger enn de har fått ”ja”. Så jeg unner dem det.
– Sannheten er jo at de aller fleste dessverre ikke når opp, uten at det nødvendigvis betyr at de ikke er flinke. De kan, forståelig nok, bli lei av et liv med uforutsigbar økonomi, press fra venner og familie for å ”få seg en skikkelig jobb” eller få barn og dermed begynne å kjenne på ansvaret med voksenlivet. Kanskje ble hele bandet drittlei av hverandre. Eller kanskje ble dem rett og slett lei av å aldri nå gjennom.
– Uansett er det mye tid, nerver og energi som ligger bak et 60 minutters show på scenen der de gir 100% av seg selv, og det minste vi kan gjøre er å legge inn en dugelig innsats selv for at rammene skal bli så hyggelige som mulig. Det fortjener dem! forteller Yngvild med en varme i stemmen.
«Det var fantastisk å kunne være i en posisjon hvor man utgjorde en forskjell!»
Hvor finner du drivkraften din?
– I en hverdag med mye administrasjon og papirarbeid finner jeg motivasjon i å kunne gå tilbake til utgangspunktet med å glede seg over øyeblikkene der publikum og artister treffer hverandre på et følelsesmessig nivå. Når både publikum og artistene lever seg helt inn i musikken og glemmer alt annet gleder meg like mye den dag i dag som det gjorde da jeg var en pur-ung frivillig på Hulen for mange år siden. Og det minner meg på hvorfor jeg gjør det jeg gjør.
– Ellers drives jeg av mestringsfølelsen – det er gøy å få til fantastiske arrangementer. Og det er sinnsvakt gøy å vinne konkurransen om landets beste helårsarrangør 2016!
– Sist men absolutt ikke minst gir det meg mye motivasjon i å bli kjent med alle de fantastiske menneskene på Fontenehuset som vi samarbeidet med.
Apropos pris. Beskriv adjektivene og følelsene rundt øyeblikket når navnet deres ble ropt opp under by:Larm og det gikk opp for deg at dere hadde vunnet prisen som Norges beste helårsarrangør.
– Det var veldig absurd og selvfølgelig utrolig moro. Men mest av alt var det en uvirkelig følelse av: Skjer dette her nå? Er det noen som tuller med oss? Er dette faktisk virkelig? Det var det mest fremtredende da og forsåvidt også nå, ler hun.
Har det gått opp for dere?
– Nå har det begynt å synke mer inn, men vi har fortsatt en følelse av: Herregud går dette an, lille Mølla på Kongsberg har stukket av med prisen foran Rockefeller… Det er jo helt vilt.
Den jordnære 32-åringen vet hva det betyr at Kongsberg har blitt satt på konsertkartet.
– Du blir veldig ydmyk. Fordi det betinger, forplikter at du må holde et visst nivå, eller ikke bare et visst nivå, men et veldig høyt nivå, og det er noe vi må leve opp til, forklarer hun.
– Så det er flere øyne på oss nå enn det var før vi vant prisen. Så i forhold til kolleger og bransjen, så man blir litt nervøs, men jeg er veldig trygg på at vi skal fortsette å gjøre det bra, sier hun med en visshet i stemmen.
Hva har dere gjort bra?
– Jeg tror det er en kombinasjon av flere ting. Vi skrev en fem sider lang søknad for å bli nominert. Hvor vi skrev om at vi for eksempel har satt to publikumsrekorder på fire år, har tatt rekord i antall solgte billetter, at vi har vunnet serviceprisen, at vi driver sunt (som ikke man kan ta for gitt i kulturbransjen), driver stabilt og godt og i forhold til x-faktoren så forsøker vi å være tydelige på at vi tar et sosialt ansvar der vi kan.
– Det fortoner seg gjennom samarbeidet med fontenehuset og prosjektet tilgjengelighet for publikum med nedsatt funksjonsevne og forskjellige veldedighetsprosjekt. Som for eksempel pakkeverkstedet i desember, hvor vi samarbeidet med Fontenehuset, Norsk Folkehjelp og Glogerspillene, der barn pakket sine brukte gaver og donerte de til andre barn som ikke har så mye. Barn gir til andre barn og slike prosjektert syntes vi oppriktig er veldig gøy å drive med og det føles veldig riktig å bruke tid og ressurser på det ved siden av kjernevirksomheten.
– Vi har også et bra program som gjør at vi kan stå på egne bein. Mølla holder små og store konserter av både lokale, nasjonale og internasjonale artister og publikummet kommer. Det betyr jo at det vi gjør treffer rett, forteller hun.
Men Yngvild insisterer på at de aldri vil gå på kompromiss med kvaliteten på det de booker.
– Det er flere prosjekter som både er bra og man kan tjene penger på, men vi kommer aldri til å bli en kommersiell scene og vi vil det ikke heller. Det er ikke derfor vi driver med det vi driver med, insisterer 32-åringen.
….Så Justin Bieber kommer ikke på Energimølla?
– Ikke akkurat…
– Men vi syntes det er kjempegøy å oppdage artister før de blir store. Så vi har en bookingkomite som forsøker å finne de som til neste år reiser utenlands og blir store. Det er ikke alltid vi treffer blink, men ofte er vi på rett spor og det er veldig stas da. Når de endelig står på hovedscenen. Da føler du deg som en stolt mor. Det er jo ikke min fortjeneste, men likevel, humrer hun.
Hva er det beste med Kongsberg?
– Jeg flyttet jo hit uten å vite noe som helst om byen, men jeg har blitt veldig positivt overrasket. Det er ikke enkelt å komme utenfra til en helt ny by. Men folk har tatt meg veldig godt imot og jeg har fått noen fantastiske gode venner her som jeg vil ha livet ut.
– Det er deilig å bo i en by hvor det er mindre format på ting og et annet tempo. Samtidig er vi nærme nok Oslo, forklarer Yngvild og peker ut skogen i Funkelia, KMT, småplasser som Kåre Jao i Bussedalen og Christians Kjeller som noen av hennes favorittplasser.
– Og jeg ønsker å fortsette å bo her, så jeg har overhodet ikke lyst til å flytte herfra!
Hva betyr Mølla for deg?
– Mølla har blitt hjertebarnet mitt. Det at denne lille, ganske gamle, scenen og bygget, har klart å romme noe som har nådd så langt.
– Det å kunne kalle seg landets Beste Helårsarrangør i 2016, det er svært ass!
– Det andre som er veldig spesielt som gjør at jeg har en så sterk kjærlighet til dette huset, er at det unike miljøet det samler. Den rommer så mange forskjellige miljøer knyttet sammen. Du har viseklubben, jazzklubben, teaterlaget, krimfestivalen, jazzfestivalen… når du putter alt dette i det samme huset, får du en synergieffekt som er helt spesiell og veldig fin, forklarer Kristensen og påpeker at alle disse forskjellige miljøene som ramler inn gjennom dørene gir henne motivasjon til å holde det gående.
«Det er kjempesjarmerende og fint at så mange kan føle seg hjemme her i dette gamle og elskverdige tegleverkstedet»
Hvor ser du mølla om 5 år?
– Vi skal forsvare den seieren vi nå tok og fremdeles gjøre oss fortjent til den. Samtidig håper jeg vi har mer ressurser slik at vi kan få til flere gode arrangementer til glede for allmennheten. Det er det vi vil og brenner for og gjør med de pengene vi har.
– Også håper jeg at mølla blomstrer og at vi kanskje kan bli nominert en gang til.
– Vi skal ikke sakke på tempoet i hvert fall, det er åpenbart! Heller tvert imot! avslutter hun og smiler lurt.
