En unik og ultramoderne ungdomsskole

Fra venstre: Hallvard Benum, ENØK-ingeniør i KKE og Rektor ved Vestsiden ungdomsskole Baard Olsen. Foto: Magnus Bjørnnes

Med solcelleteknologi og hydrogenproduksjon.

Nye Vestsiden ungdomsskole har blitt et flott skue, med fine klasserom, gode fellesrom og romslige arbeidsrom til lærerne. Den nye ungdomsskolen er også et såkalt plusshus, og den eneste skolen i Norge med egen hydrogenproduksjon og -lagring.

Les også: Kongsberg kommune og KKE vant gjev klimapris.

– Jeg kan si på vegne av elever, personale og meg selv at vi gleder oss veldig til å flytte inn i de nye lokalene, sier rektor ved Vestsiden ungdomsskole, Baard Olsen.

Den nye skolen har plass til 480 elever, og er klar til bruk ved skolestart i august 2019.

Eneste av sitt slag

At skolen er et plusshus betyr at bygget kan produsere energi nok til å dekke energibruken ved byggingen av skolen, materialene som brukes og driften av bygget gjennom hele levetiden. Rivingen av bygget skal også dekkes, mens energibruk til utstyr fra elever, lærere og andre brukere går utenom.

KKE er byggherre i prosjektet, på vegne av Kongsberg kommune. Hallvard Benum, ENØK-ingeniør i KKE, forteller at Vestsiden ungdomsskole er den eneste av sitt slag i verden.

Bygget benytter seg av solcelleteknologi. Det mest unike med skolebygget er at solenergien gjøres om til hydrogen om sommeren. Deretter lagres hydrogenet, og benyttes til ny energiproduksjon om vinteren.

– Hydrogenlageret i metalhydrid er det eneste av sitt slag i verden, med en unik størrelse på hele 5600 kWt. Dette hydrogenlageret gjør det mulig å lagre hydrogen med en kompresjon som er bedre enn selv flytende hydrogen, men ved lavt trykk, forklarer Benum.

På Vestsiden ungdomsskole vil produksjon av strøm gjøres av et cirka 300 kW solcelleanlegg, plassert på tak og vegger. Produksjon av varme gjøres av en tradisjonell bergvarmepumpe og en CO2-varmepumpe for tappevann.

Tydelig miljøprofil

Rektor Baard Olsen fremhever flotte materialer, flott plassering, fin utsikt, og en følelse av å være midt i Kongsberg sentrum, som noen av fortrinnene til skolen.

– At skolen er et plusshus, er også utrolig positivt når vi tenker på opplæring av ungdommer om bærekraftig utvikling.

Vestsiden ungdomsskole ønsker å fremstå med en tydelig miljøprofil. Ikke bare er bygget de holder til i et plusshus – de ønsker også å ha veksthus på taket av bygget og skolen skal sette opp bikuber i Håvet.

– Hallvard i KKE har lovet oss å undervise om det som finnes av miljøteknologi i dette bygget, når «Bærekraftig utvikling» kommer på læreplanen i 2020. Det er jo helt supert å kunne bruke bygget vårt i undervisningen, sier Baard Olsen ivrig.

Rektoren kan også fortelle at ungdommen for tiden er opptatt av miljø, og at et plusshus som Vestsiden ungdomsskole derfor oppfattes veldig positivt av elevene.

Miljøvennlig massivtre gir godt inneklima

Rektor Baard Olsen fremhever materialbruken som en av årsakene til at Vestsiden ungdomsskole har blitt et flott bygg. Det at skolen bygges i massivtre, gir også fordeler knyttet til inneklima og byggeprosess.

Fra venstre: Hallvard Benum, ENØK-ingeniør i KKE og Rektor ved Vestsiden ungdomsskole Baard Olsen. Foto: Magnus Bjørnnes

– Bruken av massivtre i bygget reduserer CO2bruken til materialer enormt. I tillegg er massivtre hygroskopisk og gir derfor et jevnere inneklima med tanke på luftfuktighet. Massivtre er anbefalt for å bedre luftkvaliteten i bygg, forteller energi- og ENØK-ingeniør Hallvard Benum i KKE.

Andre fordeler med bruk av massivtre er at du ved riktig bruk kan unngå bruk av dampsperrer i plast, og dermed få et mer levende bygg som «puster» naturlig. Bygget kan også reises på langt kortere tid enn ved betongstøping, og gir derfor lavere kostnad. I tillegg vil bruk av massivtre gjøre at det under byggeprosessen blir mindre støy og støv.

Alle ser til Kongsberg

Mange har vist interesse for det nye, unike skolebygget i Kongsberg.

– Vi har holdt en del foredrag om det utviklede konseptet både i kommunene og i industrien i Kongsberg, forteller Benum i KKE.

ENØK-ingeniøren forteller at Vestsiden ungdomsskoles energioptimaliseringssystem vil være tema i flere internasjonale foredrag i løpet av året.

– Vi har også et samarbeid med en by i Gruningen i Nederland. Der skal de prøve å få i gang et lignende prosjekt.

På tide med noe nytt

Allerede i 2014, da Baard Olsen tiltrådte som rektor ved Vestsiden ungdomsskole, ble det signalisert at det var nødvendig å gjøre noe med byggemassen til skolen.

7. september 2016 ble det avgjort at en ny skole skulle bygges. Vestsiden ungdomsskole hadde da holdt til i de samme lokalene siden 1957.

– Vi feiret 60-årsjubileum i 2017, i de gamle skolelokalene. Deretter flyttet vi til de nye, midlertidige lokalene ved Kongsberghallen i oktober 2017, minnes Baard Olsen.

Rektoren kan fortelle at tiden i midlertidige lokaler har forløpt uten store problemer.

– Men utearealene har jo ikke vært så spennende, så det blir nok veldig bra for elevene å flytte til et sted hvor de har bedre plass ute, og i større grad kan utfolde seg utendørs. Uteområdene på den nye skolen er ikke helt klare ennå, men de ser ut til å bli veldig bra, mener han.

Mange involverte

Helt siden det nye bygget ble besluttet bygget, har både rektor, foreldre og elever vært involvert i behovskartlegging i innledningsfasen og fått god informasjon underveis i byggeprosessen.

– Jeg opplever at vi har hatt et veldig godt samarbeid med alle involverte i prosessen. Spesielt vil jeg framheve Skorve som har vært entreprenør. De har vi stor tiltro til, og vi har hatt god dialog med dem hele veien, mener Olsen.

Mange har vært involvert ved byggingen av Vestsiden ungdomsskole. Kongsberg kommunale eiendom KF er byggherre på vegne av Kongsberg kommune, prosjektleder er Rambøll AS og entreprenør er Skorve AS.

Innledningsvis ble det arrangert en arkitektkonkurranse, og arkitektfirmaet som vant konkurransen heter Enerhaugen Arkitektkontor/DRMA.

Kommunen skal bygge klimanøytralt

KKE har som ambisjon at alle bygg som er bestilt etter 2016 skal bygges som plusshus. Dette er en del av KKEs klimastrategi, som er vedtatt av styret i KKE. Bakgrunnen for strategien er påtrykk fra kommunestyret i Kongsberg om at KKE skal være en fremoverlent byggherre innen klima- og energiløsninger.

Vestsiden ungdomsskole er det største enkeltprosjektet i Kongsberg Kommunale Eiendoms historie. Den nye skolen er på 4800 kvadratmeter. I tillegg kommer en flerbrukshall på 2.100 kvadratmeter.

Totalbudsjettet for hele prosjektet, som også inkluderer flerbrukshallen og de nye studentboligene til Studentsamskipnaden, er på 420 millioner kroner.

Enova har gitt sin støtte til prosjektet der de spesielt trekker fram hydrogenlagring av energi i tillegg til «teknologisk innovasjon, batteribank, energibrønner til varmeopptak for varmepumpe, samt frikjøling og vindu og glassfasader med svært god u-verdi».

Inviterer til omvisning

– Dette blir hele Kongsberg sitt bygg. Vestsiden ungdomsskole er noe mer enn skolen til elever og personale på Vestsiden ungdomsskole, forteller rektoren entusiastisk.

Når flytteprosessen er avsluttet ønsker Baard Olsen å invitere alle interesserte til å se på det unike bygget, i form av en omvisning.

– Jeg vil gjerne vise hele Kongsberg hvor flott dette har blitt. Skolen er Kongsberg sin nye skole, ikke bare skolen til oss som går på skole og arbeider her, sier Olsen.

Energisentralen – slik foregår produksjonen av strøm og varme

  • Produksjon av varme gjøres av en tradisjonell bergvarmepumpe og en CO2-varmepumpe for tappevann.
  • Produksjon av strøm skjer i et ca. 300 kW solcelleanlegg plassert på tak og vegger.
  • Energisentralen har lagring av energi ved batteri og varmelager, for lagring på dagtid og drift på kveldstid.
  • Det vil være en batteribank på 50 kWt, og et varmelager på 8 m3 vann for termisk lagring.
  • Det etableres langtidslagring av overskuddsenergi ved hydrogenproduksjon i sommerhalvåret.
  • Et elektrolysrør på 20 kW står for hydrogenproduksjonen, og en brenselcelle på 20 kW vil produsere strøm av hydrogenet på vinterstid. Begge disse prosessene avgir også varme som vil brukes til oppvarming av bygget og tappevann.
  • Hydrogenet lagres i metallhydrid, som gir langt høyere energitetthet og lagring ved lavt trykk i motsetning til tradisjonelle høytrykkslagere.
  • Målet er å oppnå stor bruk av egenprodusert energi ved avansert styring av anleggene. Belastningen på strømnettet blir også minimal.

 

3600.no

Se alle innlegg