Kongens gård fikk pryde bergstaden vår i bare syv år.

Omtrent samtidig med Kong Christian IVs besøk og byens grunnleggelse i 1624, skal kongen ha bestemt at det skulle bygges en residens etter monarkens standard.

Det at kongen ville oppføre en egen kongebolig i Kongsberg viste på mange måter hvilken betydning han viet det nye Sølvverket her ved bergstaden.

Siden han trengte et sted å bo var nok planen å besøke byen regelmessig.

«Kongens gård» skulle ligge på tomta hvor dagens rådhus ligger (før det lå det en parkeringsplass her og før det igjen Arbeidersamfunnets hus).

Omtrent her lå kongeboligen. Illustrasjon basert på Per Sunmanns tegning og Google Maps. (Merknad: det er ikke tatt høyde for riktige mål)

Arbeidet startet sommeren 1624 og i boken «Kongsberg sølvverk 1623-1957″ av Kristian Moen kan vi lese arbeidet gikk temmelig raskt. 

«En måned ble det utbetalt lønn til 17 personer, en annen til 12, en tredje måned til 11 og dette var enda bare murere og tømmermenn. De fleste kom fra Sandsvær og Skien, og et par, Torsten Erichsen og Johan Tollefsen, hustømmermenn, kom fra Christiania, hver med et stort antall svenner».

Allerede i september stod ett av husene klart og grunnmuren til to andre ferdig. I tillegg til de tre bygningene, skulle det reises en bryggerhusfløy og en stall. To av bygningene var til berghauptmannens disposisjon.

Etter alt å dømme var kongeboligen på Kongsberg landets største trebygning i sin tid, og den overgikk alle sine nabobygninger i både flateinnhold og monumentalitet.

«Det mest særpregede ved eksteriøret var at huset ikke hadde svalganger som en skulle ha ventet, men et trappetårn», skriver Moen.

Regnskapet fra desember, 1625, tyder derimot på at de ikke var fornøyd med tårnet, og en tømmermann skal ha fått i oppdrag å både forbedre det og gjøre det høyere. Vindeltrappen her skal ha vært utført i eik.

Per Sunmann har laget rekonstruksjon som ser slik ut. Faksimile

Sunmann forklarer tegningen slik:

A. Kongeboligen. Den skal ha inneholdt blant annet kongens og prinsens gemakker, underste og øvre kamre med gemakker, de små kamre, kongens sal osv. De kongelige gemakker befant seg i første etasje. Her var også et stort rom, som omkring 1630 ennå ikke var innredet med unntak av noen stoler og en prekestol. Dette rom ble benyttet som et slags privatkapell, der bl.a. gudstjenester ble forrettet på tysk. De bergarbeidere som ikke forstod tysk, måtte gå til gudstjeneste i Hedenstad kirke.

B. Kongens sal. Utsmykket med malerier av Adam van Breen. Under bygningen var en jordkjeller. Til legging av taket her gikk med 100 dobbelte bord samt en tylft tømmer.

C. Trappetårn.

D. Et av gemakkene. 

E. En «hemmlighed», dvs. en do utenpå ytterveggen.

F. Berghauptmannens hus i 2 etasjer og med 4 skorsteiner. Bygningen inneholdt bl.a. stuer og kamre.

G. Berghauptmannens hus i 2 etasjer, inneholdende kamre.

H. Bryggerhusfløy med svalgang.

 

Kongeboligen huset altså en sal hvor man holdt gudstjenester. Et maleri som i dag oppbevares i kirkens sakristi, kan stamme fra kongeboligen.

Slik ser altertavlen ut. Faksimile fra boken Norges kirker : Kongsberg kirke, 1962.

Ordlyden blir oversatt fra tysk slik:

Faksimile fra boken Gjennem Kongsberg kirke : en enkel veileder om dens interiør og symbolikk, Næss, I.K. Ingebrigt Kornelius, 1936.

Fargerikt interiør

I kongens detaljerte bestilling skal han blant annet ha bestilt rundt 56.600 takstein fra Emden i Holland (senere bestilte de enda flere), 100.000 hollandske ”muffers” (små murstein til skorsteinene) og nok hollandske ”astrag” (glaserte brente gulvfliser) til sine egne ”gemakker”.

«Astragene» skal ha vært røde, slik det var vanlig å ha i kongens og dronningens saler i Akershus i 1630-årene.

(For spesielt interesserte ble det også brukt hollandske fliser på gulvet til Fiskum kirke. Les mer om og se flisene i denne artikkelen).

Til vinduene i noen av de fineste salene skal han også ha bestilt dyrt «fransk» glass. På de fleste veggene hadde de rikt profilerte panel i mannshøyde som på toppen ble avsluttet med en list.

Selv den nederlandske kunstneren Adam van Breen fikk i bestilling å male «17 stoere Støcker Schilderie och 8 middelmaadige til at staffere Kongl. Mayestäts Sall med».

Adam van Breen var viden kjent for sine malerier. Her ser dere Skating on the Frozen Amstel River (1601). Wikipedia

Van Breen overleverte selv maleriene i september 1631. Den 28. september fikk han resten av lønnen. Til sammen skal han ha fått utbetalt 210 riksdaler (10 riksdaler for hvert av de store og fem riksdaler for hvert av de mindre maleriene).

I følge Moen skal det bare ha vært kaminer eller peiser i kongens gård (ikke kakkelovner).

Rødt og grønt

Da bygningsmassen stod ferdig rundt 1630, var det malernes tur. I følge Moen skal de to malere fra Christiania, Søffrensen og Hans Olsen, med svenner, ha malt de fleste rom slik: grønne himlinger, røde bjelker, grønne panel, grønne vinduskarmer, røde lister over panelet og røde benker. De fikk 200 riksdaler for arbeidet og lønna ble utbetalt i juli, 1631.

Under et av husene skal det ha vært en jordkjeller. For å bygge taket til denne kjelleren skal det ha blitt brukt 100 dobbelte bord og en tylft tømmer.

Natt til den 2. oktober, 1631, ble byen rammet av en stor brann. Kongens gård, Amthuset og andre av kompaniets hus og bolighus ble lagt i aske.

Kongeboligen ble aldri bygget opp igjen.

Kilder: Kongsberg sølvverk 1623-1957 av Kristian Moen, 1978. Historieboka.no. Per Sunmann. Norges kirker : Kongsberg kirke, 1962. Gjennem Kongsberg kirke : en enkel veileder om dens interiør og symbolikk, Næss, I.K. Ingebrigt Kornelius, 1936.