I en låve i Bevergrenda skjuler det seg et aldri så lite paradis for samlere.

Tekst og foto: Siw Torsteinsen 

Ellen ønsker meg velkommen inn på det koselige tunet sitt i Bevergrenda en klar og kald dag i februar. Da jeg kommer inn dørene i det lille varme huset, er det en litt uventet verden som åpner seg.

Her glimrer lysekroner, speil, prismer, krystall og nips i kapp med hverandre. Jeg hadde kanskje forventet meg mer bondepreg her med tanke på omgivelsene, og hun har riktignok noe av det, men det er ikke det som fenger denne flotte dama.

– Jeg elsker det som glitrer, medgir Ellen Spiten med glimt i øyet.

– Her har jeg funnet min stil, fortsetter hun og innrømmer at hjemmet gjenspeiler mye av interiøret i den lille butikken hennes Spitenlåven antikk & brukt.

– Guttene mine føler nok at de bor i et slags museum, men det har de godtatt så da er det vel greit, konkluderer hun lattermildt.

Saken fortsetter under bildet. 
Ønsker oss velkommen. Foto: Siw Torsteinsen

Maksimalisme

For det er absolutt ingen minimalist jeg besøker denne vinterdagen. Her er det maksimalisme som gjelder, og det synes! Den lille butikken er dekket av lamper i gull, rokokko speil, bilder, små møbler, fat, pyntegjenstander og engler.

– Jeg er spesielt glad i engler, de har jeg fremme hele året. De har jeg alltid hatt en forkjærlighet for, og jeg elsker å ha de rundt meg. Bare se på den her, forteller hun entusiastisk og viser meg en vakker engel.

Tidligere drev Ellen butikk sammen med en venninne i den lille røde bua øverst i Storgata i rundt fem år. Etter hvert som salget ble for lite i forhold til utgiftene, flyttet hun butikken hjem til Bevergrenda.

Varene i butikken og låven er en blanding av arv, ting hun får fra kjente og ting hun finner på bruktmarkeder.

– Jeg bare elsker å være på skattejakt! sier hun og lyser opp.

– Da barna var små la jeg ofte feriene nær bruktmarkeder og butikker jeg ønsket å besøke. De ble vant til at ferie innebar loppemarked innimellom badeland og andre opplevelser, ler hun.

Hun har trålet kjente bruktmarkeder i Norge, Sverige og Danmark, og hun liker seg svært godt i miljøet.

– Denne helgen skal jeg stå på marked i Mjøndalen. Det har jeg gjort de siste 15 årene tror jeg, og det er like moro hver gang. Jeg møter på mange likesinnede, og det er alltid hyggelig.

Saken fortsetter under bildet. 

Lekestue

Da jeg spør henne hvordan det hele startet ser jeg hvordan hun dagdrømmer seg tilbake:

– Det begynte da jeg som liten jente lekte i lekestuen min, og bestemor lot meg få ting jeg kunne innrede med. Jeg husker hvordan jeg koste meg med å innrede, og da jeg hadde innredet ferdig var også leken ferdig, forteller hun varmt og fortsetter:

– Og slik er det jo litt fremdeles, ler hun mens hun ser seg rundt i det hun kaller sin lekestue for voksne i Bevergrenda.

– Jeg ommøblerer også stadig hjemme, det gir meg energi å lage nye løsninger i rom. Da drømmer jeg meg helt bort, og det er ren terapi for meg. Derfor får jeg også ofte forespørsler fra venner som ønsker min hjelp til å se nye løsninger hjemme.

Ren terapi

Det var likevel ikke gitt at det var interiør som skulle bli hennes levevei. Ellen er opprinnelig utdannet frisør og jobbet som frisør i over 20 år. Først i egen salong hun drev sammen med en venninne i Bussedalen, til hun startet opp hjemme da første sønnen kom til verden.

– Men etter 20 år i bransjen møtte jeg veggen og jeg måtte omorganisere livet mitt, deler Ellen varmt.

– Det tok lang tid å komme seg, og gjennom den prosessen gjenfant jeg lidenskapen min for interiør. Jeg elsker å holde på med dette her, å omgi meg med vakre ting og ha fine møter med folk som deler min interesse.

– Det har virkelig vært min medisin. Har jeg en dårlig dag nå går jeg ned til huset og setter meg her med en kopp kaffe og drømmer meg bort, forteller hun varmt.

– Det er ren terapi for meg, forteller hun.

Tigre og høyballer

Humøret og humoren sitter løst for denne tøffe dama i Bevergrenda.

– Denne her la jeg ute på høyballene ved veien i sommer, forteller Ellen og peker på en stor tiger da vi går inn i låven.

– Det ble en suksess, for da var det mange som stoppet, tok bilder og kom innom. Det gjelder å ha litt humor, humrer hun.

– Så den skal jeg legge ut til sommeren igjen.

Drømmen hennes er å gjøre om hele gården og tunet her til en bruktbutikk og marked. Og kanskje blir det også plass til en liten café, avslutter hun og ser fremover.

For, som hun sier: Det er viktig å ha noen drømmer.

Det er undertegnede helt enig i.

Bli med inn i dette bildegalleriet: