Elisabeth Ottilias vei til kunsten

Kongsberg huser mange ulike kunstnere, og vi har tatt en prat med Elisabeth Bråthen, eller Elisabeth Ottilia som hun kaller seg på Instagram.

Av Siw Torsteinsen

Elisabeth Bråthen er læreren som nå går sin egen vei gjennom kunsten med sine tegninger. Foto: Siw Torsteinsen.

Det er fortsatt fremmed, og litt skummelt, akkurat det å kalle seg kunstner forstår vi på Elisabeth. Men innerst inne har det kanskje alltid vært riktig for henne.

Siden hun tok steget og begynte å dele tegningene sine på Instagram september i fjor, tyder ihvertfall stadig mer på det.

Yrende kreativitet

Hun er opprinnelig utdannet lærer, og jobbet som det i noen år før hun møtte veggen og måtte ta en alvorsprat med seg selv som hun sier. Finne ut av hva hun egentlig trengte, og som gir henne energi og glede.

Da hun begynte igjen å tegne og male igjen har det sprunget ut en voldsom kreativitet.

For hun har tegnet hele livet forteller hun. Og har nok også alltid drømt om å være kunstner, men følte at hun måtte bli “noe ordentlig” først.

Nå tør hun endelig å ta steget, i hvert fall litt etter litt.

– Ja, nå må jeg føler jeg. Det føles nesten ikke som et valg lenger, forteller hun.

– Etter at jeg begynte å tegne igjen så var det nesten så det eksploderte av kreativitet, det bare kom og kom. Det er sterkt å tenke på at det lå klart der inne, deler hun rørt.

Det første steget var å begynne å dele arbeidet sitt via Instagramprofilen sin i sosiale medier. Der har mottakelsen vært svært positiv.

– Det er så hyggelig å føle at jeg plutselig er en del av et større nettverk, forteller hun.

– Jeg meldte meg også inn i Kongsberg maleklubb i fjor og det er veldig hyggelig å møte andre med samme interesse som meg selv. Få et fellesskap rundt dette her i Kongsberg.

Leken strek og fascinasjon for hus

Elisabeth er svært fascinert av hus med deres mystikk og tanken om det hun kaller “et godt hjem”. Foto: privat.

Om en ser i feeden til Elisabeth Ottilias instagramprofil ser en en tydelig overvekt av hus i ulike former og palett.

Hva er grunnen til denne fascinasjonen for hus?

– Jeg liker tankene på at de er et slags skall. Et hus rommer jo veldig mye, som ulike opplevelser og minner blant annet. Jeg får liksom tanken og en nysgjerrighet om hva har skjedd inne i et gammelt hus, sier hun.

Videre opplever hun hus på mange måter som litt hemmelige og mystiske. Hun liker også mekanismen i at når en person ser på et hus så vil vedkommende tenke og fylle det med noe, mens en annen vil tenke og fylle det med noe helt annet.

– Hvilke erfaringer vi har med oss, preger hvordan vi ser bildet. Det synes jeg er spennende, sier hun.

– Ofte blir jeg overrasket når jeg deler bilder på Instagram som kanskje ikke jeg liker så godt selv, ofte blir svært godt likt av andre. Det synes jeg er spennende. Det forteller hvor forskjellig opplevelsen vår er.

Du har også en litt leken strek, eller?

– Ja, det er hyggelig å høre. Det er litt det jeg ønsker å formidle også. Jeg er veldig glad i det uperfekte, og det som er litt skjevt blant annet.

– Så når jeg tegner hus for eksempel, så bruker jeg linjal på det ytre, mens det andre er fritegning. Og sammen med fargene gir det et lekent uttrykk, forteller hun.

Fange skjørheten

Elisabeth inspireres mye av følelser når hun tegner, eller tilstander hun er i. Videre er naturen stor inspirasjon, spesielt ulike teksturer og farger i naturen. Hun tegner en del fugler, ofte med et uttrykk som flyter litt ut.

Gjennom dette bildet ønsker Elisabeth å fange skjørheten som vi alle kan føle på av og til. Foto: privat.

– Gjennom de bildene prøver jeg å få frem skjørheten. En skjørhet som vi kanskje alle kan føle litt på av og til. At en flyter litt ut, eller føler seg litt gjennomsiktig og skjør, deler hun.

Hun tegner mest med penn og akvarellmaling, og teknikken er selvlært og passer uttrykket hennes godt synes hun. Fargene er stort sett i en dempet fargepalett, som hun liker best selv, med noen få krumspring i litt sterkere farger.

Tegner Kongsbergs bygg

Elisabeth har en tanke om å ta for seg flere av byens fine bygninger, siden hun synes det er mange av de. Hun har allerede tegnet den gamle kinoen, et bygg hun liker svært godt.

Hun har en tanke om å tegne mange av byens hus, og har også tegnet gamlekinoen på Tråkka. Foto: privat.

Inngangen til Sølvgruvene i Saggrenda er et annet lokalt motiv hun har startet på som hun liker svært godt. Gamle hus og bygninger er generelt en fascinasjon for henne, og blitt et kjært motiv.

Sammen med familien flyttet hun til Kongsberg grunnet jobb for seg selv og mannen, og her trives de godt og har ingen planer om å flytte på seg.

– Nei, vi er jo fra kysten begge to, jeg fra Drøbak og mannen min fra Fredrikstad, men jeg trives egentlig enda bedre i nærheten av fjell og skog, forteller hun.

– Det har vært en god opplevelse å flytte til Kongsberg. Vi har blitt så godt tatt imot av alle her. Kongsbergfolk er virkelig hyggelige, legger hun til.

Drømmen videre

Hun har et ønske om å kunne stille ut mer av arbeidet sitt etterhvert, selv om det både er skummelt og fortsatt litt rart bare å tenke tanken. Hun stilte ut for første gang under Kongsberg maleklubb sin juleutstilling i fjor, og det ga henne gode tilbakemeldinger og mersmak.

Perioden da hun møtte veggen tvang henne litt til å se på hva hun egentlig vil, og å lytte til hjertet forteller hun. Og det å bli kunstner har alltid vært en drøm hun nesten ikke har turt å si høyt. Men kanskje er tiden inne nå?

Det er en drøm å ta arbeidet videre forteller Elisabeth blant arbeidet sitt hjemme på Gamlegrendåsen. Foreløpig trives hun med å ta det skritt for skritt. Foto: Siw Torsteinsen.

Du kan se flere av Elisabeth sine bilder i hennes Instagramprofil: elisabeth_ottilia.

3600.no

Se alle innlegg