Forside

Feil mann på feil plass?Geir Loe Winsrygg & Co har lagt ned en dugnad verdt millioner av kroner i gruveåsen, men det er ikke alle som setter pris på innsatsen. Hvorfor er det sånn?

 

Rundt 40 dugnadsarbeidere har lagt ned nærmere 6.000 svette timer for at vi skal kunne oppleve mer av byens stolte bergverkshistorie. 680 kubikkmeter med flis og 40 kubikk med tømmer er kjørt bort fra området Hannibal - Ollebakkene, og for aller første gang i vår nære historie dukker renner og hjulstuer og lokalhistorie opp fra kratt og buskas.

Det er Geir Loe Winsrygg som må ta æren for innsatsen. En utrettelig ildsjel som alltid går "all in" og som ofte glemmer filteret når han snakker.

– Drit i meg, sier Winsrygg.

– Det er ikke meg dette dreier seg om. Dette handler om historien vår og den fantastiske dugnadsgjengen som alltid stiller opp og gjør Kongsberg til en bedre by - for alle.

Det er veldig mange som bryr seg om dugnadsgjengen i gruveåsen og den jobben de gjør for fellesskapet. Lokale bedrifter og privatpersoner har bidratt med gaver og penger, folk kommer opp og forer arbeiderne med boller og kake og kaffe og vafler og is - det er et stort engasjement blant innbyggerne, men Geir Loe Winsrygg spør likevel:

– Hvor blir det av dem som burde brydd seg? Hvorfor er det helt stille?

(og da tenker han først og fremst på kommunen og museet)

– Vi har hatt to politikere (Hoff og Senum) på besøk siden vi startet jobben i 2019. Utenom det har kommunen vært helt fraværende. Hvorfor er det sånn? Er det mangel på interesse for historien vår, eller er det feil folk som tar initiativ og bidrar til dugnaden? Det føles veldig rart, for det vi ser i gruveåsen er jo årsaken til at byen Kongsberg eksisterer i dag, og da må vi klare å se litt lenger - se hva som faktisk er viktig, sier Winsrygg.

 Er det mangel på kompetanse i Kongsberg?Veldig mange av de mest sentrale jobbene og oppgavene i Kongsberg-samfunnet blir ivaretatt av mennesker som er bosatt i andre kommuner. Hvorfor er det sånn?

 

Aller først: Dette er ikke et angrep på folka som jobber i Kongsberg og er bosatt i andre kommuner - vi forutsetter at alle er kompetente og dyktige i jobben sin. Dette er snarere et forsøk på å belyse noen utfordringer i et lokalsamfunn og stille spørsmålene som ingen egentlig ønsker.

Noen fakta: For å kunne bli valgt inn i et kommunestyre, er det et lovpålagt krav at du må være bosatt i den kommunen der du blir valgt inn. Det finnes ingen lover som bestemmer bosted når du får en jobb.

Kommunestyret er det øverste politiske organet i en kommune, mens Rådmannen er den øverste sjefen for administrasjonen i en kommune.

I Rådmannens stab i Kongsberg kommune er seks av åtte ledere bosatt i andre kommuner. Hvorfor er det sånn?

Det samme gjelder andre viktige posisjoner i Kongsberg. Leder for Jazzfestivalen, redaktøren i lokalavisa og direktøren på Bergverksmuseet - for å nevne noen - er også bosatt i andre kommuner enn Kongsberg. Hvorfor er det sånn?

Det er også interessant å registrere at Kongsberg-samfunnet har brukt millioner av kroner de siste tre-fire årene på ulike planer og rapporter rundt byutvikling, vekst og reiseliv. Og at det er miljøer i Bergen, Oslo, Larvik, Drammen, Danmark - som er ansvarlige for disse prosessene. Hvorfor er det sånn?

Er det mangel på kompetente mennesker og miljøer i Kongsberg? Er det for å se Kongsberg med "andre øyne"? Er det en fordel at sentrale samfunnsaktører ikke bor i den kommunen de jobber i? Spiller det ingen rolle hvor folk bor? Har dette konsekvenser for et lokalsamfunn?

Definisjon: Et lokalsamfunn er i sosiologisk perspektiv et mønster av varig samhandling innenfor et geografisk avgrenset område, mellom personer som føler tilhørighet til området og har felles problemforståelse og felles forpliktelser.

De aller fleste mennesker som bor i en by, et tettsted, en kommune - engasjerer seg i lokalsamfunnet sitt - mer eller mindre. På et eller annet tidspunkt er du i hvert fall klassekontakt, bidrar i lag og foreninger, eller kanskje du blir en skikkelig ildsjel. Du opplever selv og kjenner på kroppen hvordan trafikken er, hvordan skole og barnehage fungerer, følger opp unger i ulike aktiviteter. Du bryr deg om kulturlivet, miljøer, eldreomsorgen, folka - ja, det aller meste.

Men kan vi forvente det samme engasjementet fra de som bor et helt annet sted - i et annet lokalsamfunn? Er det viktig at mennesker i lederposisjoner i et lokalsamfunn også engasjerer seg i det samme lokalsamfunnet etter jobb?

Hvorfor er det sånn at de som legger føringer og bruker penger og ressurser på at andre folk skal flytte til Kongsberg, ikke ønsker å bo her selv?

Dette dreier seg ikke om personer - men om roller. Lederen i Kongsberg Gruppen er også bosatt i en annen kommune, men har en helt annen rolle i Kongsberg-samfunnet.

MEN: Det ville for eksempel være litt rart hvis en nyansatt reiselivssjef i Kongsberg skulle være bosatt i Geiranger - uansett hvor dyktig hun var ...

Spørsmålet er egentlig: Bør menneskene som jobber med strategier og veivalg og er avgjørende for lokalsamfunnets framtid, også være bosatt i kommunen?

Det kan være flere fornuftige svar på dette spørsmålet. Et godt svar kan være:

– Vi ansetter de beste folka, helt uavhengig av bosted. Dette handler om å gjøre en best mulig jobb, ikke hva du sysler med etter arbeidstid.

Men, gjelder det uansett? Eller finnes det en grense for hvor stor del av nøkkelposisjonene i et lokalsamfunn som bør besittes av pendlere? Og igjen: hvis denne grensa finnes, betyr ikke det at det egentlig er en fordel at de som har nøkkelrollene i samfunnet er bosatt i den kommunen de jobber?

Det må i hvert fall være lov å spørre?

Bjørn IsaksenFem år siden starten – nå kommer 3600/Vi bryr vårs – 6.0I september er det faktisk fem år siden 3600 så lyset, og vi har levert! Mer enn 10.000 bilder, mer enn 3.000 godsaker og mer enn 400 filmer - alt med et positivt fortegn.

Og aller viktigst: leserne setter pris på 3600!

Vi har 10.000 følgere som skaper et vanvittig trøkk og engasjement rundt sakene våre - noe som "konkurrentene" bare kan drømme om. 

Men det siste året har vært vanskelig! Av ulike årsaker forsvant mye av inntektsgrunnlaget høsten 2019, og corona-inntoget i mars gjorde at resten av inntektene forsvant - over natta. Det siste halvåret har vært en dugnad for å redde selskapet og ideen bak 3600 - og det har vi klart!

Vi er fortsatt uten faste inntekter - men vi har heller ikke faste utgifter 🙂

Nå står vi rett foran et veiskille. 3600 må ta noen strategiske grep - og her er noe av det som kommer til å skje framover:

1. Vi skal stille spørsmålene ingen andre stiller og belyse saker på nye måter - rett og slett "grave" mer, være synlige, få svar på det vi faktisk lurer på - og formidle stoffet - helt gratis, som alltid.

2. Sette saker på dagsorden, bidra til en åpen og saklig debatt som gavner Kongsberg - der alle kan delta - men samtidig holde debatten på et saklig nivå, innenfor de lover og regler som gjelder.

3. Invitere skribenter som klør i pennen og som har lyst til å bidra - innenfor 3600s univers, altså med en målsetting om å skape en enda bedre by. Ta kontakt med bjorn@3600.no

4. Vi skal etablere en "tenketank" eller "tankesmie" i Kongsberg, der alle som har lyst til å engasjere seg i byens framtid kan delta - på tvers av politiske synspunkter.

5. Vi skal bygge "3600/Vi bryr vårs" som et community-prosjekt som blir tydelig i Kongsberg, og vi skal jobbe for å finansiere prosjektet gjennom ulike støttespillere.

6. 3600/Vi bryr vårs skal selvfølgelig forsette å formidle de gode historiene.

Grunnideen, eller filosofien bak Nettmagasinet 3600 er at vi skal bidra til å gjøre Kongsberg til et enda bedre sted. Det er, og skal alltid være utgangspunktet og målet med det vi driver med. 

 Sommer i KongsbergKongsberg har et rikt tilbud av aktiviteter, arrangementer og attraksjoner - for alle. I sommer skjer det ekstra mye, både for familier og aktive mennesker som er ute etter spennende lokale opplevelser. Her kan du sjekke ut sommerens aktiviteter.

Stollvandring i sølvgruvene
I juli kan du være med på daglige stollvandringer inn de første 800 meterne av stollen som strekker seg nesten 6 kilometer inn i fjellet. Les mer her.

Stisykkelbyen Kongsberg
Kongsberg er som skapt for stisykling! Omlag 10 minutter fra sentrum finner du sykkelstier for enhver smak. Les mer her.

Doktor Proktor utstilling
Sensasjonell samling av "Dyr Du Skulle Ønske Ikke Fantes". En fantasirik og underholdende samling av dyr til glede og gru for barn i alle aldre. Les mer her.

Velkommen til fotballgolf
Hva er fotballgolf? Det er et presisjons-spill, der hver enkelt spiller skal sparke ballen i et hull på færrest mulige spark. Les mer her.

Pop up-museum
Norsk Bergverksmuseum tar med seg museet rundt i Kongsberg. Bli med på pop up-museum i sommer! Les mer her.

Gokart
På Basserudåsen Motorsenter i Kongsberg er det utleie av gokarter. Fart, spenning og masse moro for store og små! Les mer.

Uten mat og drikke ...
Kongsberg har et stort og variert utvalg av spisesteder. Les mer her.

Sommer i Kongsberg
Selv om sommeren 2020 blir annerledes, behøver den ikke være lat og kjedelig. Les mer her.
Fører arven videreStikke hodet fram. Bry seg. Få så øra flagrer. Aldri gi seg på tørre møkka. Alltid med et brennende engasjement for Kongsberg. Alt dette ligger i genene til Kine Fusche Jenssen. 

.

Tippoldefaren Karl Anders Wad var redaktør i Kongsberg Blad, men kom på kant med ledelsen om måten han presenterte stoffet på - uoverensstemmelsene førte til at han sluttet i Kongsberg Blad og startet Laagendalsposten i 1903. Han og hans kone Elise Fusche fikk ingen egne gutter, "bare" tre jenter, så de adopterte Edwin Wadd, som senere overtok ansvaret og var redaktør fra 1928 til 1973. Nevøen til Edwin og morfaren til Kine - Roar Wadd Fusche (Rofus), var redaktør fra 1973 til 1986.

Bland alt dette med en dose Jenssen, og resultatet er: Kine Fusche Jenssen (35), som nå etablerer egen advokatpraksis i 17. mai gata i hjembyen.

Det siste året har hun jobbet for advokatfirmaet Sjødin Meling & Co i Stavanger (Arvid Sjødin og Brynjar Meling), men er altså i ferd med å etablere egen virksomhet i Kongsberg.

– Tiden i Stavanger har gitt meg utrolig mye, også ballast, erfaringer og mot til å starte for meg selv, forteller Kine.

– Jeg kunne gjort det enklere for meg selv ved å etablere en avdeling i samarbeid med andre, men hvorfor skal jeg gjøre det enkelt?

Det er noe av kjernen i Kine Fusche Jenssen: Uredd og engasjert.
(saken fortsetter under bildet)

Allerede som 15-åring bestemte hun seg for å satse hundre prosent på håndballen. Hun forlot BK og Kongsberg og flyttet til Sandefjord for å gå toppidrett håndball. Målet var å bli verdens beste håndballspiller. Det målet ble ikke helt innfridd, men det ble flere år med topphåndball, blant annet i Gjerpen. Da hun ble 25 år (i 2010) bestemte hun seg for å studere juss, flyttet til Oslo, og la opp som håndballspiller.

I 2016 kom hun hjem til Kongsberg, fikk jobb som jurist og senere "fagansvarlig byggesak" i Kongsberg kommune og engasjerte seg på ny i håndballen, nå som sportslig leder i Skrim Håndball Elite.

– Det var både gøy og frustrerende.

Ønsket om å engasjere seg lokalt, førte henne inn i Idrettsrådet, og inn i politikken. Der fikk hun erfare det å "få så øra flagrer". Å kombinere en administrativ jobb med en rolle som politiker i en kommune, og samtidig tørre å mene noe - det er relativt håpløst. 

– Jeg sa opp jobben i kommunen, men sitter fortsatt i kommunstyret og UMU (utvalget for miljø og utvikling).

– Som advokat har jeg eiendom, med plan- og bygningsrett  som spesialfelt, men på et lite sted som Kongsberg vil jeg selvfølgelig bistå på andre områder.

– Jeg har et ekstra engasjement for mennesker i vanskelige situasjoner, og jobbet som frivillig for «Gatejuristen» i Stavanger, et tilbud via Kirkens Bymisjon. Det har jeg veldig lyst til å få etablert på Kongsberg også. sier Kine

– Jeg ønsker også å vise at det å oppsøke en advokat ikke trenger å være så skummelt. Derfor etablerer jeg også "drop-in", der folk kan komme innom og få noen råd, og så betale med Vipps.

– Det å være advokat er først og fremst det å bry seg om folk, være 90 % samtalepartner og 10 % jurist - mener jeg.Prestisjeoppdrag til Metafor, Akari og 3600Viken fylkeskommune og Fagskolen Tinius Olsen valgte lokale leverandører da Kunnskapsdepartementet bevilget midler til et utdanningstilbud som kan tilbys raskt og nettbasert.

 

Hurra 🙂 Sommerferien er avlyst for filmproduksjonsselskapet Metafor AS, reklamebyrået Akari AS og Kongsberg Community AS (3600). I løpet av noen veldig hektiske uker skal vi sammen med Fagskolen Tinius Olsen skreddersy og levere et komplett nettbasert undervisningsopplegg, spesielt rettet mot arbeidstakere som er permitterte som følge av corona-situasjonen. Studiet er en introduksjon til Industri 4.0, og gir fem studiepoeng.

Det er Kompetanse Norge, et direktorat under Kunnskapsdepartementet som lyste ut midler spesielt rettet mot folk som er permitterte og arbeidsledige som en følge av corona-pandemien. Fagskolen Tinius Olsen søkte og fikk penger, lyste ut oppgavene på anbud via Viken fylkeskommune, og nå er prosjektet i full gang.

Jobben innebærer at Metafor AS skal produsere rundt 40 undervisningsfilmer, at Kongsberg Community AS (3600) skal transkribere og kode undertekster til filmene, og at Akari AS skal levere den tekniske plattformen (nettløsningen) for de nettbaserte studiene.

– Vi velger selvfølgelig lokale leverandører, hvis vi kan, sier Tommy Edvardsen Hvidsten, pedagogisk leder og ansvarlig for digital utvikling på Fagskolen Tinius Olsen.

Coronaen får mange konsekvenser. For deler av industrien er det full krise, og arbeidsplasser står i fare for å forsvinne, mye må endres. Mange bedrifter kjenner på et kompetanse-etterslep og har arbeidstakere som må "oppgraderes".

– Fagskolen er en svært viktig partner for industrien, og vi kan bidra til at bedrifter får økt kompetanse på sine arbeidstakere. Det er flere som benytter corona-krisen til nødvendig kompetanse-heving. Jeg tror samarbeidet mellom næringslivet og utdanningsinstitusjonene bare blir viktigere framover, sier Tommy Edvardsen Hvidsten.

Dette er på mange måter et paradoks. Konsekvensene av corona-krisen slår i alle retninger. Filmproduksjonsselskapet Metafor har aldri hatt så mye å gjøre som etter at coronaen nesten stengte ned verden, Akari måtte permittere, mens 3600 mistet alle inntekter over natten. Nå er det samme corona-krise som gir nye muligheter.

De lokale selskapene Metafor AS, Akari AS og Kongsberg Community AS (3600) er tre selvstendige selskaper, men alle stammer fra Nettmagasinet 3600.no som ble etablert i 2015. Nå sysselsetter selskapene 13-14 personer til sammen, men har ulike eierstrukturer og ulikt fokus. I denne spesifikke jobben, vil selskapene levere løsninger innen sitt eget felt, som er henholdsvis filmproduksjon, nettløsninger og tekst.

 

 Minneord: Gry Charlotte Ljøterud AndersenGry Charlotte var høyt respektert, og hennes bortgang preger mange i Kongsberg. Halvor Syvertsen har skrevet et minneord - fra en Kongsberg og Numedal-patriot til en annen.
.
.
Kongsbergjenta Gry Charlotte Ljøterud Andersen døde så altfor tidlig, etter noen måneders sykdom, bare 54 år gammel.  Hun var en engasjert person, som evnet å sette seg grundig inn i det hun brant for og de oppgavene hun påtok seg. Hun var en tydelig formidler og var ærlig og oppriktig.

.
Som leder av kinostyret beklaget hun at kommunestyret stod over kinostyret, og at flyttingen inn i KKP sannsynligvis ville føre til store økonomiske utfordringer hva gjelder kinodriften.
.

Hun var mangeårig leder av det kulturhistoriske Lågdalsmuseet; på folkemunne gjerne omtalt som “Museet”, for Lågdalsmuseet med underavdelingen Labro-museene har får rotfeste blant befolkningen som et ekte og levende museum.  Et sted for å oppleve, nyte og lære. Mange barn såvel som voksne har hatt gleden av å få oppleve Gry Charlottes innlevelse og fortellerevne, alt fra fjøsnisser og frodige norske huldra, til faktabaserte fortellinger om middelalderkonger, og ikke minst om bygninger, folk og lokale tradisjoner - og om munnharpa.

Hun var en samlende leder, hun var ingen sjef men en leder, som i gammalnorsk betydning er å bevege, føre og følge.  Hun stolte på sine medarbeidere og ga de handlekraft, spillerom og innflytelse; hun profilerte ikke seg selv, men saken og løftet andre frem i rampelyset.   Middelaldren og Middelaleruka opptok henne meget, og de senere år jobbet hun iherdig med å kartlegge hvilken betydelig rolle Numedal, og sentral rolle Numedal hadde, i denne viktige tidsepoken og brytningstiden i verdenshistorien og i Norges-historien, som har slikt et kjedelig navn på norsk. Hun var klar på at mye av historien var klar for revidering, for det eksisterer mye vranglære om vår forhistorie, men dessverre fikk hun ikke oppleve å realisere denne reviderte historieskrivingen grunnet akutt kreftsykdom; gjennom sin stilling og virke ville hun ha innehatt nødvendig autoritet for å komme nå ut med sitt budskap, og ikke minst få gehør, til til å vinne fram i sitt syn, hvilket ikke minst lokalt på Kongsberg har vært særdeles vanskelig.

.
Den hele og fulle sannet om vår forhistorie, kan vi ikke forvente å få vite, men hun var overbevist om at folk i distriktet visste om sølvet, lenge før myndighetene og Christian IV fikk vite om dette. Gry Charlotte verdsatte dugnadsånden, og hadde god og positiv dialog med enkeltpersoner og grupper. Lågdalsmuseet er også Norges eneste spesialmuseum for optikk, mye med tilknytning til Kongsberg som betydelig aktør gjennom Aspit optikk og optikerutdannelsen på Kongsberg fra den spede start på Tinius Olsen.
.

Kultur og håndtverkstradisjoner løftet hun fram, og la meg også nevne Luca Bertis fotodokumentar fra Numedal og Sandsvær fra  2017 og 2018 med fotoutstilling og boklansering på Lågdalsmuseet. Nå er en viktig tradisjonsbærer for Kongsberg og Numedal gått bort. Gry Charlotte vil bli dypt savnet.

Jeg vil lyse fred over hennes minne.

.
Halvor Syvertsen
Mye av sjela blir borte, men 3600 skal leve videre– Et farvel med redaktør og journalist Anniken Tangerud er stort tap for 3600 - og et stort tap for Kongsberg.

 

"Takk for meg" skrev Anniken søndag kveld. Saken, antall lesere og reaksjonene, viser to ting vi allerede visste: Anniken har betydd mye for 3600, og 3600 betyr mye for innbyggerne i Kongsberg. Nesten 3.500 har lest saken så langt, og den har fått mer enn 600 reaksjoner, delinger og kommentarer - utelukkende positive.

Det sier mye om kraften som ligger i 3600: en voldsom rekkevidde som treffer leserne (befolkningen), og som er bygget opp rundt et positivt engasjement for byen. 

Nå forsvinner Anniken, og vi mister mye av sjela i nettmagasinet 3600. Samtidig har vi som eiere puttet fryktelig mye penger og dugnad inn i selskapet - nettopp fordi vi tror på ideen om å servere innhold som bygger stolthet og et positivt engasjement for byen vår.

Jeg har dessverre ikke lykkes med å forklare næringslivet og kommunen om hvilken kraft og muligheter som ligger i å bruke 3600 som en markedsførings- og kommunikasjonskanal, og derfor har finansieringen gradvis forsvunnet. Det må jeg ta på min kappe, og bare for å ha sagt det enda en gang: 3600 er den mest kostnadseffektive kommunikasjonskanalen - ferdig snakka!

Korona-viruset tok knekken på siste rest av inntekter, mens utgiftene fortsatte som før. Dermed måtte vi putte inn enda mer penger i selskapet for å kunne betale forpliktelsene våre, og samtidig måtte vi kutte alle kostnader. (Kontantstøtte og gavepakker fra myndighetene for å bistå næringslivet i en håpløs økonomisk situasjon gjelder ikke sånne som oss - ja, vi har prøvd).

Men, vi gir vårs aldri! Nå flytter vi restene av 3600 inn i Bussedalen 2. Der skal vi sleike åpne sår og finne ut hvordan vi skal få 3600 i den formen som byen fortjener 🙂

OG: Hvis verden er i nærheten av normal over sommeren, planlegger vi et nytt Kongsberg-magasin...

Bjørn IsaksenForfall og muligheterKan vi redde Bergseminaret og Kongsberg Skimuseum, og samtidig skape et nytt senter for idrett- og kulturhistorie i Kongsberg? Ja, hvis vi vil!

 

(Dette er en kommentar, skrevet av Bjørn Isaksen/3600)

Du trenger ikke være byggteknisk ekspert for å se at Bergseminaret forfaller. Du trenger ikke være økonom for å forstå at restaurering og vedlikehold kommer til å koste fryktelig mange penger - penger som ikke finnes i dag. De fleste har også fått med seg at entusiastene og ildsjelene rundt byens stolte skihistorie nærmest har gitt opp Kongsberg Skimuseum. Alt dette er nitrist for oss Kongsberg-patrioter.

Jeg mener at Bergseminaret fra 1786 er byens nest viktigste bygning - etter Kongsberg kirke. Jeg mener at dette er et felles eie for byen, og at ingen har rett til å la dette forfalle - uansett. Jeg mener også at Bergseminaret skal være åpent for publikum, og at ingen skal få lov til bruke byens flotteste bygninger som kontorer eller annen "lukket" virksomhet. Men da må vi også ta et felles ansvar.

Vi vet at kommunen leier Bergseminaret av Norsk Bergverksmuseum i dag, og at denne kontrakten løper fram til 31.12.2021. Men vi vet ikke noe om hvilke planer det er for bygget etter denne datoen om halvannet år. Vi kan anta at eieren (Bergverksmuseet) ikke har økonomiske muskler til å restaurere og vedlikeholde Bergseminaret, og at forfallet dermed vil fortsette - og til slutt bli et håpløst dyrt prosjekt.

Vi vet at det har vært mye støy og uenighet mellom ildsjelene rundt skihistorien og Kongsberg Skimuseum/Bergverksmuseet, og at mange ønsker seg en forandring. Vi vet også at Birger Ruud og Petter Hugsted som var pådriverne bak skimuseet som åpnet i 1987, ville at også at "de som kom etter" (ikke bare hopperne) skulle bli en del av museet.

Vi vet også at "Idrettsbyen Kongsberg" og "Kulturbyen Kongsberg" er så mye mer enn hopperne våre.

Her er skisse til hvordan vi kan redde både Bergseminaret og Kongsberg Skimuseum og samtidig ta vare på og vise hele idrettshistorien og byens kulturhistorie. Skape noe nytt og fint for 400-årsjubileet i 2024.

Vi kan danne en stiftelse som skal jobbe for å etablere Kongsberg kultur- og idrettssenter i Bergseminaret på Kirketorget. Kongsberg Skimuseum må være en del av senteret.
Stiftelsen må få overta Bergseminaret fra Bergverksmuseet, og dermed overta forpliktelsene rundt restaurering og vedlikehold.
Senteret skal romme dagens Skimuseum (premiesamlingen), men samtidig vise både sommer- og vinteridrettens historie i Kongsberg. I tillegg skal senteret gi byens kulturhistorie plass, altså musikk, teater, kunst og så videre.
Senteret skal bli en viktig opplevelsesarena for innbyggere og tilreisende.
Senteret skal i størst mulig grad driftes av frivilligheten og ildsjelene.

Jeg tror det kan funke!

Bjørn IsaksenSkap en god sommer for barn og ungeGjensidigestiftelsen oppfordrer alle lag og organisasjoner i nærmiljøet om å søke om midler for å skape en god sommer for barn og unge i Numedal, Kongsberg og Øvre Eiker.

 

Alle har hatt en annerledes vår i år. Mange barn og unge har lengtet etter å ha det gøy sammen med venner. Noen har færre muligheter enn andre til å reise bort og oppleve nye ting, og derfor har Gjensidigestiftelsen avsatt 50 millioner kroner til sommeraktiviteter for barn og ungdom. Målet er at disse midlene skal bidra til lystbetonte aktiviteter og mestringsopplevelser i sommer.

Tiltak hvor barn og unge engasjeres i meningsfylte aktiviteter og som gir gode sommeropplevelser er det vi ønsker oss, sier Jon Erik Lund, valgkretsleder i Buskerud.

– Vi vil prioritere å gi midler til aktiviteter som er gratis, åpne og inkluderende og som retter seg mot sårbare grupper.

Kort tidsfrist
Vi ber nå lag og foreninger om å se på muligheter og søke så snart de har anledning. Søknadsfristen er kort denne gang, og alle søknader må være innsendt før 1. juni for at vi skal rekke å iverksette tiltakene innen sommerferien.

– Utfordringen som nå sendes ut til frivillige lag og foreninger er å skape aktiviteter som gir gode sommeropplevelser, og tiltak hvor unge engasjeres i meningsfylte aktiviteter for alle. I tillegg ønsker vi søknader om digitale inkluderende møteplasser. Det siste er et resultat av stor etterspørsel i kjølvannet av Korona-situasjonen,  sier Jon Erik Lund.

– Selv om myndighetene nå lemper på estriksjonene, vil det fortsatt være et stort behov for digitale møteplasser fremover i tid.

Mer informasjon om hvordan man søker og hvilke kriterier som må oppfylles for å søke, finnes på vår digitale søknadsportal. Les mer på www.gjensidigestiftelsen.no

Om Gjensidigestiftelsen
Gjensidigestiftelsen jobber for å skape et tryggere, sunnere og mer aktivt samfunn gjennom å støtte ildsjeler og frivillige organisasjoner. Midlene til denne type prosjekttildelinger kommer fra avkastning etter finansielle investeringer Som største eier i Gjensidige med 62 prosent av aksjene, er vi med på å videreføre 200 års forsikringshistorie i Norge. Fra og med etableringen i oktober 2007 og frem til og med 2019 har Gjensidigestiftelsen tildelt rundt 2,4 milliarder kroner til omtrent 7600 ulike prosjekter for å fremme trygghet og helse.

 

Del og lik!
  •  
  •