I Lurdalen ligger det en hemmelig gullgruve, men ingen vet akkurat hvor…

Det verserer flere rykter om forsvunne skatter i Kongsberg.

Den mest kjente er kanskje historien som stammer fra et stort sølvtyveri i 1848 og amerikaneren Mr. Singleton som senere lette etter skatten i Lågen.

Les også: Det er bare å begynne å lete…

Gullgruva i Lurdalen.

Et annet rykte snakker om en gullgruve i Lurdalen.

Inngangen til gullgruva ble gjemt da danskene herjet og stjal som verst på 17-1800-tallet. Det har eksistert et kart over hvor gruva lå.

– En onkel av gullsmed Winnæs skal således ha hatt kartet i sin besiddelse, men det er kommet bort, og siden har det ikke vært til å finne igjen. Gullsmed Winnæs forteller oss at han som liten gutt for henved 50 år siden hørte om dette kartet, men festet sig ikke dengang større ved det, skriver Laagendalsposten i 1938.

– Og en kjendgjerning er det jo at det er konstatert gullforekomster på Gamleveien. Kanskje det er disse forekomstene affæren gjelder.

gullgruve i Lurdalen

Han som hadde funnet gruven ønsket ikke å dele sitt funn med danskene og det var vanskelig å drive en gullgruve uten å vekke oppmerksomhet. Derfor ble den skjult for å vente på bedre tider. Men hvor er den? Det er det ingen som vet…

Kanskje gullgruvejakt i Lurdalen blir den nye søndagsutflukten?

Tips oss dersom du finner inngangen til gruva!

 

 

 

 

Lurdalen:
Ifølge Oluf Rygh kommer navnet av det gammelnorske «Lúðr» (m.), som betyr «stokk», særlig «udhulet Stok». Han mener at dette kan være bakgrunnen for et elvenavnet «Lura», som da kan ha vært et eldre navn på den øvre delen av Fiskumelva. Lurdalen er også navn på to boplasser, men det er uklart om navnet opprinnelig er brukt bare om denne lokaliteten eller på hele dalføret. Ulland i Flesberg er den eneste større gården i Lurdalen. For øvrig er det ryddet en rekke mindre bruk og boplasser, både i Flesberg og Øvre Eiker. Antagelig har en del av disse opprinnelig vært setre under gårder på Fiskum. På 1700-tallet var mange av dem bebodd av bergmenn, som arbeidet ved Sølvverkets gruver i Svene og Øvre Eiker, blant annet Kjennerudvannsgruvene og Skarragruvene. Flere av disse plassbrukerne ble selveiere tidlig på 1800-tallet.

Skarragruvene:
Skarragruvene var fra 1769 til 1798 et gruvefelt i Øvre Eiker i Buskerud. Gruvene var i drift under Kongsberg Sølvverk på sølv og til dels gull. I perioder var det opptil 100 menn som arbeidet her, og flere av dem har antagelig bodd i selve gruveområdet. Gruvene ble nedlagt på grunn av store underskudd. I løpet av 1800-tallet ble det gjort flere kortvarige forsøk på å gjenoppta driften. Gruveommrådet består av rundt 20 skjerp (dybde fra 2 til 116 meter) og to stoller (lengde 570 og 145 meter). Tuftene etter pukkverket er godt synlige, og den 100 meter lange vannrenna av stein er restaurert. Dessuten finnes tufter etter fem hestegjøpler og fem sakkerhus, samt smie, kullhus, sjeidehus og krutthus. Et solur er hogget inn i fjellet sammen med to inskripsjoner. Området skjøttes av Sølvverkets Venner/Skarragruvenes Venner, i samarbeid med Ormåsen skole. Kulturminneskilt ble satt opp høsten 2007.

(Kilde: Wikipedia)