– Dette er en sjelden oppskrift

Åse Korvald (89) har gjemt på en hemmelighet hun nå deler med deg.

Åse Korvald er et navn mange kjenner til. Den spreke 89-åringen har fra barnsben av vokst opp i bakeriet på Tråkka og da hun var ferdig med artium i 1947 ble det naturlig å starte i faren Olaf Sørensens bedrift.

– Ja du. Jeg vokste jo opp med det. Jeg syntes det bestandig var moro å være i bakeriet. Jeg husker fra da jeg var lita stod jeg og sang for de som jobbet der og så på alt sammen. Og så får en jo smake vet du, krem og greier. Og det var jo koselig, forteller Åse til 3600.no og mimrer tilbake og smiler.

– For oss var det jo moro å se på at det foregikk noe og det var veldig artig, forklarer hun.

Åse vokste opp i annen etasje i bygget på Tråkka, så det var kort vei til nybakte bakervarer og alt som foregikk i etasjen under.

Saken fortsetter under bildet.
traakka
Tråkka var et kjent og kjært sted for folk som vokste opp i Kongsberg. Foto: Ellen Korvald, privat

Det var I.F. Eriksen som stiftet Eberh. Eriksens Bageri og Konditori i 1860 og som da ble en av bergstadens fire bakerier.

Sønnen Eberhard Eriksen (1861-1913) tok over geskjeften i 1889 og bedriftens gård, hvor det var både bakeri og utsalg, lå på Tråkka, Nymoens sentrum på den tiden.

Du ser utsalget og bakeriet i bakgrunnen. Foto: Nasjonalbiblioteket
utstiling
Under jubileumsutstillingen for Kongsbergs 300-årsjubileum i 1924 vant firmaet sølvmedalje for sine honningkaker. Foto: Ellen Korvald, privat

Eberhard drev sin forretning godt og hans kavringer og honningkager ble viden kjent.

Bakermesteren vant til og med en gullmedalje på Bageri – og Conditoriutstillingen i København i 1906.

Les mer om den 110 år gamle gullmedaljen her.

I mai 1916 kjøpte så Olaf Sørensen (1882-1967) opp Eberh. Eriksens bedrift og etter at Olaf Sørensen senior falt bort, tok sønnen Olaf Sørensen jr. og Åse Korvald over driften.

Her har du Sørensens oppskrift på de originale Honningkakene. 

En godt bevart hemmelighet.

 Åse, som jobbet som konditorsvenn og daglig leder, husker godt dagene i bakeriet.

Vi begynte om morgenen klokken 06 med å bake vannbakkels først og så ble det bløtkaker og mer formkaker og andre tørre kaker utover dagen,forteller hun.

– Jeg tror bløtkakene våre var ganske populære, smiler hun.

Det kan man saktens si. Produksjonen var jevn året rundt, men hadde sine toppdager i forbindelse med julehøytiden, konfirmasjonen og markensuka og til julen i 1972 var det for eksempel om lag 100 bestillinger av bløtkaker og kransekaker.

Men det var én kake som skilte seg ut. Kongekaken.

I en godt oppbevart notisbok vi får holde står det skrevet side opp og side ned med oppskrifter i en vakker og gammeldags håndskrift.

Den er veldig detaljert. Men den Kongekaken bakte vi bestandig til morsdagen. Det var en som reiste rundt og demonstrerte den. Den var ganske spesiell, minnes Åse stolt.

bis_6905
I en liten notisbok har Åse spart på de gamle oppskriftene. Men som regel hadde de alt oppi hodet. Så de bladde ikke så ofte i den, røper hun. Foto: Anniken Tangerud, 3600.no

 

«VI MÅTTE BETALE FOR Å FÅ OPPSKRIFTEN OG DET VAR INGEN ANDRE SOM FIKK DEN HER I BYEN»

 

 

Kongekaken Åse snakker om fikk oppmerksomhet etter at den ble nevnt i ukebladet Alle Kvinner på 70-tallet.

– Og så var det en baker i Nord Norge som fortalte at han hadde en spesialoppskrift. Han reiste land og strand rundt og lanserte oppskriften, én på hvert sted. Og på Kongsberg valgte han oss, avslører Åse.

– Så det er ei sjelden oppskrift, legger hun til og ler.

Det er tydelig at Åse er stolt av tiden hun jobbet i bakeriet og når vi spør hva hennes beste minner med å jobbe der har vært, kommer svaret umiddelbart.

Du lager noe hver dag. Du ser det du har laget. Hver dag så er det gjort noe. Jeg syntes det var veldig artig å bake og det gjør jeg fortsatt. Jeg baker fortsatt brød og kaker og det ble fire slag til jul. Julekakene må en liksom ha, avslutter Åse.

Oppskriften til 24 stk. Kongekaker. 

(Her må du altså regne ut hvor mye du trenger til litt mindre porsjoner)

Til mellombunnen:
3 kilo mel
2 kilo sukker
0,5 kilo mandler
3 kilo margarin

Til gule bunner:
36 egg
1,5 kilo sukker
1,5 kilo mel
1,5 kilo smør

Til toppen:
4 liter melk (helst helmelk)
1 kilo sukker
20 eggeplommer
0,5 kilo mel

Lagene legges oppå hverandre og stekes på rundt 180 grader i 1 times tid. Men du må prøve deg frem, for temperaturen og tiden hadde de ikke skrevet ned.

Pynt (som sprøytes på):
1 og en kvart eggehvite
1,5 kilo sukker

Kilder: Kongsberg Næringsliv Ved Begyndelsen af det 20. aarhundrede. Vanberg, M. Forlaget Norge, Kristiania (1910), særoppgave om Sørensens Bakeri & Conditori (1973) av Ellen Korvald.

Anniken Tangerud

Jeg har jobbet som redaktør, journalist og webansvarlig, og har 16 års erfaring i web- og mediebransjen med en 8,5 års høyere utdannelse.

Se alle innlegg