Ane skaper håp, og lete etter nøkkelen hos den enkelte.

Ane Fjøsne Pedersen er miljøterapeut og fagansvarlig ved Kongsberg kommunes avdeling for rehabilitering og velferdsteknologi på Gamle Badet / FriskLIV.

Hun jobber med voksne mennesker som har behov for kunnskap og støtte til å endre levevaner, med tanke på å forebygge sykdom eller begrense forverring av sykdom.

Hun holder helsesamtaler og kurs for folk som ønsker en endring i livsstil, lære forebyggende tiltak for å kunne bedre ta vare på helsa si i hverdagen.

– Det handler om å finne ut hva som er viktig for deg, hvor du er i motivasjon, hva du vil endre på, og se hvilke tilbud vi kan tilby som kan være til nytte for dine valg. Personen beholder ballen, men vi prøver å snakke om det utifra en helt åpen og fordomsfri metode, forklarer Ane varmt.

Kursene kan handle om alt fra røykeslutt, fallforebygging, mestring av depresjon, mestring av livsbelastning, overvekt eller for eksempel KOLS (Kronisk obstruktiv lungesykdom).

Oppdatert kunnskap

Nå i november starter kurset de holder hvert år om KOLS – både for de som har sykdommen og pårørende.

KOLS er er en lungesykdom som fører til hindret luftstrøm gjennom luftveiene, og mange plages av hoste og tung pust.

– Det er faktisk mange som har KOLS som ikke vet om det, sier Ane.

Hvorfor er det så viktig å ha kurs som dette?

– Det er av tre grunner. Det ene er å få oppdatert kunnskap om den diagnosen du har. Dette er jo en diagnose du har stort ansvar for selv, og må leve med selv. Vi tror også at du da kan bli mer aktiv som pasient i samarbeid med legen din for eksempel. Stille bedre spørsmål.

– Det andre er erfaringsutvekslingen med andre i lignende situasjon, som du får i den gruppa.

– Også er det tverrfaglig. Så vi tar opp flere temaer, ikke bare de medisinske. Hovedtråden er jo det å leve med KOLS. Hvordan mestrer du det? Hva gjør det med deg? Hvordan tar du vare på deg selv i det?

Utfordringene med å ha KOLS er mange, men det finnes hjelp.

– Den kan ikke repareres, men den kan bremses, og det er her oppdatert kunnskap kommer inn. Det handler også om å forebygge sykehusinnleggelse, som er et traume i seg selv for mange. Man ønsker å lære pasientene å disponere sin energi, innhold og medisin selv, slik at man slipper innleggelse. For eksempel.

Kurset kjøres i samarbeid med sykehuset og LHL, og deltakerne kan også være med på innetreningen som FriskLiv har.

Hva skal til for at vi skal sette den terskelen til å tørre å takke ja til tilbudet om å komme hit, litt lavere?

– Nei, det kan du si. Det handler kanskje om ufarliggjøring, og bevisstgjøring. Også tror jeg at folk som jobber i tjenestene må være med «på». De må bry seg tydeligere.

– Med KOLS for eksempel handler mye om skam. Det er tunge ting. Det er vanskelig.

Hvorfor er det med KOLS så skambelagt?

– Jo, det er nederst på stigen. Mange sier du kan skylde seg selv fordi du har røyka. Det er snakk om fysiske forandringer, og mediene har kommet med råd om bedre helse over alt. Men så handler det kanskje bare om at du har hatt uflaks. For det er mange som har røyka dobbelt så mye hele livet, men som ikke blir rammet.

Kurstilbudene handler om livskvalitet, mestring, det å bli sett, akseptert og anerkjent. 

– Det er så lite snakk om funksjonstapet, reduksjonen av livskvalitet. Men det må vi gjøre noe med. Det er viktig, men vanskelig for mange å akseptere situasjonen. Du må få den kunnskapen til å kanskje trenger for å få en litt lettere hverdag.

– Vi skal bry oss med – og om – enhver.

KOLS-kurset starter 6. november kl. 12 på Skrubbmoen 4 (samme sted som hjelpemiddeltjenesten).

Påmelding snarest mulig til 48 16 66 44 eller friskliv@kongsberg.kommune.no

Skaper håp

Hvis du skulle trekke frem hva det beste med jobben din er, hva er det?

– Det er møtet med menneskene. Jeg har jobbet med mennesker hele livet. Også handler det om å skape håp, og lete etter nøkkelen hos den enkelte. Det synes jeg er utrolig interessant, lærerikt og givende, smiler hun varmt.

Hva gir jobben deg?

– Jeg lærer mye om meg selv, hvordan jeg oppfattes, hva jeg formidler. Også lærer jeg av de som kommer hit. Nå kan jeg vel snart alt om sølvets historie, forteller hun og ler.

– Også lærer du veldig mye av hvordan folk håndterer og lever livene sine. Man blir ofte påminnet av ydmykheten for hva andre må takle.

Det er samtidig mye humor i hverdagen hennes.

– Vi ler mye. Driver med lek, tull og tøys. Det er kjempeviktig.

– Her kan jeg flørte med noen på nitti pluss. Det er så herlig. Vi er jo menn og kvinner til siste pust, så du skal bare se hva vi holder på meg, spøker hun med lurt glimt i øye.

Ane tar også frem kontakten med pårørende som en givende del av arbeidet hennes.

– FriskLiv er et forebyggende tilbud til dem som har helseutfordringer,  og vi snakker alltid om ting som handler om pårørendes rolle. De blir ofte litt mindre synlig når det er snakk om demens, overvekt, depresjon eller KOLS.

– Det flotte er at de pårørende blir veldig inkludert, og de blir sett i hverdagen ellers også.

For Ane og de frivillige på Gamle Badet er det viktig å ha et åpent forhold, og inviterer pårørende inn.

– Vi inkluderer de. For eksempel sender vi meldinger om hvordan dagen har vært til ektefellen, og rapporterer til dem. Da føler de seg inkludert også.

Du bygger bruer mellom mennesker? 

– Vesaas skriver at hvert menneske er ei øy og at det må bruer til. Vi prøver å lage de bruene, forklarer hun varmt.

Mer enn bare en diagnose

Uansett hvilken gruppe Ane behandler eller møter, blir skam ofte et tema hun tar opp.

– Det som lindrer og det som hjelper er at du opplever at fagfolk aksepterer og ikke fordømmer. Vi skal hjelpe folk til å se andre sider av seg selv. De er jo så mye mer enn diagnosen sin.

Før var det mange merkelapper på folk.

– Da het det at du var diabetiker. Nei, det er jo ikke det. Du har diabetes. Språket har så mye så si, og det jobber vi mye med.

I sitt arbeid møter Ane mange forskjellige mennesker, med hver sin unike historie og bakgrunn. Ofte kommer det opp store livsspørsmål. Det minner Ane på hvilken posisjon hun har i deltakernes reise.

– Man blir berørt av de temaene som kommer opp. Samtidig er det fantastisk å se hvordan hele regnbuen av bakgrunner i en gruppe kan gi hverandre energi, utfordringer, og sosial støtte. Det er noe av det du får ekstra i en gruppe. Som du aldri får individuelt eller i en forelesning.

Dagsenteret med de frivillige driver hun også som en gruppe.

– Her er vi samlet tropp rundt langbordet. Det synes jeg er veldig viktig. Slik at alle blir sett, hørt, og anerkjent. Jeg tror at en gruppe kan gi hverandre en styrke som en enhet. Den jobber jeg med å utvikle.

De uunnværlige frivillige

Rundt 16 frivillige jobber hos Ane en til tre dager i måneden. De har bruk for fire frivillige uka, to hver dag, i tillegg til Ane selv.

Flere av de er pensjonert helsepersonell, men ikke alle, og det er Ane veldig fornøyd med, og det er hun som er sjefen.

– «Det må vårrå slik», sier Aud Åker, om at jeg må være sjefen, ler hun.

– Det morsomme er at selv om dette er godt voksne mennesker, så opplever også de en personlig utvikling ved å jobbe her. Fordi de bruker helt andre sider av seg selv.

Samtidig mener Ane det er kjempeviktig å opprettholde det at de faktisk er frivillige og selv bestemmer når de ønsker å jobbe.

– De frivillige kommer fordi de har lyst, og det er en kraft i seg selv. Og da må man sikre seg at de får brukt sine sterke sider.

– Men vi har en struktur. De vet hva som er ledelsens ansvar og hva som er deres oppgaver. Vi har faglige innspill, fellesmøter et par ganger i halvåret, og en refleksjon over dagen da arbeidsdagen er over.

Med samtaler, kurs, trim, ordentlige lunsjmåltider i fellesskap, kulturinnslag, besøk fra barnehager, og for eksempel birøktere, er det viktig med en struktur – for både deltakerne og de frivillige.

Dette hadde ikke gått uten de frivillige?

– Nei, nei. Absolutt ikke. De er uunnværlige.

Mange gode tilbakemeldinger

Hva får dere de gode tilbakemeldingene på?

– Ja, at vi er engasjerte. At folk føler seg sett, anerkjent og akseptert. At gruppene har et godt samarbeid. Det gjør at man føler seg verdt. Også har vi et godt miljø her. Samtidig sier de at kunnskapen hjelper.

Når føler du på stoltheten?

– Jeg vet ikke om det er stolhet. Du kan heller si at det berører meg. Det gjør at det gir så mye. Det gir mer enn det tar.

– Jeg er veldig glad i mennesker, rett og slett. Det handler om å være mennesker sammen. Det er stort.

– Også ser du de gulløyeblikkene når to over bordet kan støtte hverandre. «Come on, liksom. Hvordan er det du snakker om deg selv?!» Vi har så mye omsorg for hverandre. Folk opplever glede, smiler hun.

– Det er en inderlighet her, som er uavhengig av tid, sted, og penger. Du blir ikke rik av dette her, men du blir rik i hjertet, avslutter hun.

 

 

Del og lik!
  • 106
  •  

Anniken Tangerud

Jeg har jobbet som redaktør, journalist og webansvarlig, og har 16 års erfaring i web- og mediebransjen med en 8,5 års høyere utdannelse.

Se alle innlegg