– Vi skal konkurrere ut både gullrekka og sølvrekka! lover festivalgeneral Arve Fretheim.

Årets Kongsberg Krim er den fjortende i rekken og i likhet med de foregående årene samles en rekke av de aller fremste krimforfatterne i Norge til en kriminelt bra uke i bergstaden ved Lågen.

Med navn som Gunnar Staalesen, Tom Egeland, Ingebjørg Berg Holm, Torkil Damhaug, Kjell Ola Dahl, Sidsel Dalen, Ørjan N. Karlsson, Hans Olav Lahlum, Ingar Johnsrud, Trude Teige og Knut Nærum (for å nevne noen) er det duket for både spenning, underholdning og ikke minst noen svært så interessante bokbad og debatter.

Det er kremen av norske krimforfattere som kommer hit, forteller kulturprisvinner, forfatter, lærer, teaterregissør og krimgeneral Arve Fretheim til 3600.no engasjert.

Det var Gunnar Olsen som fikk ideen. Han kom over Maurits Hansens bok «Mordet på maskinbygger Roolfsen» og fikk en åpenbaring. Gunnar kontaktet Knut Erik Olsen, som da jobbet som bokhandler hos Isaksen og hadde en bokoase og Knut Erik tok så kontakt med Arve Fretheim. I 2004 åpnet den første festivalen og i dag er den blant de mest populære i Norden. (Du kan lese mer om festivalens tilblivelse lenger nede i saken).

Vi møter Fretheim en sen høstdag i oktober. Utenfor kontoret ligger det mer løv på bakken enn på trærne og luften er frisk og fuktig. Hva er det beste med krimfestivalen? spør vi nysgjerrig.

Det er et godt spørsmål. For meg er det viktig å rette søkelyset på god krim. For hva er det egentlig? Hvor går grensen mellom dårlig og god krim? svarer Fretheim spørrende.

Med tretten festivaler bak deg kan man saktens si at du har opplevd en ting eller tre, men hva gir festivalen deg personlig?

– En tilfredsstillelse av å få til noe rett og slett. For byen også. Jeg synes det er veldig viktig å nevne. På mange måter følte jeg at det var mye musikk i byen. Vi hadde jazzen og glogerspillene og Olsen og jeg savnet noe som hadde med litteratur å gjøre. Knut Erik hadde riktignok  en bokoase mens han var bokhandler, men vi trengte en større arena for litteratur og gjennom Kongsberg Krim føler jeg at vi har satt Kongsberg på kartet også innenfor litteraturfeltet. Vi er blant en av de største krimfestivalene i Norden.  

Kongsberg Krim har helt fra starten av tatt sikte på å være en bred festival med en rekke ulike arrangementer. Hele byens kulturliv omfavner festivalen. Primært er det selvsagt bøkene og forfatterne som er i fokus, men det er også viet stor plass til foredrag, musikk, film, teaterforestillinger, byvandringer, barneforestillinger, novellekonkurranser for barn og ungdom, og selvsagt er en festaften til ære for Maurits Hansen det helt naturlige høydepunktet på enhver Kongsberg Krim festival.

– Det som er så fint med festivalen er at vi har fått med oss så mange forskjellige bidragsytere utenom litteraturen også: om det er Statsarkivet med sine krimhistorier fra virkeligheten, Ungdomskontoret og Vitensenteret med Grøssen eller Bergverksmuseet har arrangement for barn; disse støttespillerne gjør festivalen enda mer spennende, understreker Fretheim varmt.

Vi er også svært glade for samarbeidet med Glogerakademiet om konserten i kirken, legger han til.

Er du spent før årets festival går av stabelen?

Det er alltid spennende. Du vet ikke hvordan folk i Kongsberg reagerer på ting og nå er det konkurranse med andre ting her så det holder. Det skjer jo så mye i byen, ler Arve.

Men dere får det til?

Ja, bank i bordet. Det er en entusiasme rundt dette her og komiteen jobber jo som noen helter. De er veldig entusiastiske og står på.

Det går også veldig greit fordi det har vært så enkelt å få tak i krimforfattere, av en eller annen grunn. Da vi startet opp i 2004, kjente jeg knapt nok en eneste krimforfatter. Men vi satset, Gunnar Staalesen og Kjell Ola Dahl stilte og etter hvert har det bare vokst. Forfatterne vil komme tilbake – igjen og igjen – og de gleder seg til å komme til Kongsberg, smiler Fretheim stolt.

I tillegg er det noe med miljøet nede på Energimølla. Atmosfæren der er noe helt eget. Det er noe med veggene der. Vi kan ikke ha krimfestivalen andre steder, synes jeg. Nå er vi riktignok andre steder også, men mølla er hjertet. Det er der vi hører hjemme.

Hvorfor skal folk komme på krimfestivalen?

Nei, det er et godt spørsmål, men du behøver ikke å ha lest krim for å komme fordi det er ren underholdning. Vi underholder like bra som gullrekka! På superfredagen skal vi konkurrere ut gullrekka – og sølvrekka, ler han.

Hvorfor nå på høsten og ikke rundt påsken for eksempel?

Det er en god tanke og du er ikke alene om å stille det spørsmålet. Jeg vet ikke riktig hvorfor det har blitt sånn, men det er vel for å ikke kollidere med noe. Vi har følt at folk er for opptatt like før påske. I slutten av oktober og begynnelsen av november, er vi jo også i begynnelsen av mørketida og med mørket kommer mystikken. Samtidig er det ikke for kaldt til å være ute – som de må være med Kongsberg Grøssen for eksempel.

Det er ikke tvil om at Arve Fretheim brenner for festivalen han var med å starte i 2004 og byens kulturliv generelt. Foto: Anniken Tangerud

Samfunnskritikk og jubileum

Ved siden av underholdningen, retter dere også et blikk på rollen samfunnskritikk har i krimlitteraturen?

– Jeg synes på mange måter norsk litteratur, skjønnlitteratur først og fremst, har vært veldig navlebeskuende de siste årene. Debatten om virkelighetslitteratur og den private sfære som har rast det siste året beskriver denne godt. Innenfor krimlitteratur er det forfattere som tar opp samfunnsproblemer og det finner du ikke så mye av i skjønnlitteraturen. Så vi har satt søkelyset på det i år. 

– Det er også litt i tråd med Maskinbygger Roolfsen som jeg absolutt påstår er Norges første realistiske roman, noe Lahlum også sier, samtidig som den er samfunnskritisk. Han kritiserer jo toppene i samfunnet, selv om handlingen er lagt tilbake i tid og navnene anonymisert, for å ikke fornærme noen.

Gunnar Staalesen feiret 70 år i år og det blir selvsagt æret under festivalen. Foto: Helge Skodvin

Hva blir høydepunktene for deg i år?

– Det er kanskje tre ting jeg er mest spent på. Det er åpningen med han godeste Gunnar Staalesen og hans 70 års jubileum. Jeg er veldig glad for at han ville komme. Men det er jo bare å spørre ham, så kommer han.  Karakteren Varg Veum feirer samtidig 40 år, så det blir stort.  Der har vi samlet de store: Jørn Lier Horst, Kjell Ola Dahl, Torkil Damhaug og Hans Olav Lahlum (Staalesens største norske beundring). Vi har også fått tak i en skuespiller til å spille Varg, men hvem kan vi ikke avsløre.

 

– Stemmen fra Oven med Knut Nærum i kirken er også noe jeg vil trekke frem. Det er et spennende prosjekt. Nordic Voices hadde lyst til å gjøre noe annerledes enn det de normalt driver med og henvendte seg til Nærum som ville skrive en tekst. Dette prosjektet har vært oppført bare en gang tidligere, i 2015, i kulturkirken Jakob Kirke, så det blir veldig spennende. Jeg håper det kommer folk. 

Ja, dette er jo et nytt konsept for festivalen, eller kanskje en ny sjanger, som du skriver?

– Vi må prøve noe nytt, for det blir kjedelig hvis vi ikke finner på noe, ler Arve.

– I tillegg er det den True Crime-saken på biblioteket lørdag. En høyaktuell samtale med basis i tre kriminalsaker som har skapt store overskrifter i mediene den siste tiden: Kjell Ola Dahl (Scandinavian Star ulykken), Bjørn Olav Jahr (Birgitte Tengs-saken og “Drapene på Baneheia”-boken) og Torgrim Eggen (Eirik Jensen-saken). Der tror jeg det kommer mye folk. Det blir så aktuelt som det kan få blitt.

 

Verdens første detektivroman er fra Kongsberg

Skal du fortelle historien om festivalens tilblivelse derimot, må du gå tilbake i tid. Langt tilbake i tid.

For det hadde nok ikke vært noen krimfestival på Kongsberg om det ikke hadde vært for forfatteren Maurits Hansen (1794-1842).

Verdens aller første detektivroman ble til på Kongsberg. Faksimile fra Nasjonalbiblioteket.

Maurits Hansen skrev faktisk verdens første detektivroman på Kongsberg i 1839, og når til og med handlingen i romanen “Mordet paa Maskinbygger Roolfsen” er lagt til bergstaden, har vi en grunn til å være stolte.

– Fascinasjonen for Maurits Hansen startet i bomberommet til Kongsberg Videregående Skole, avslører Arve Fretheim og ler.

Der oppbevarte de hans samlede verker i åtte bind  og da jeg gikk på gymnaset på slutten av 1950-tallet og begynnelsen av 1960-tallet, så var Maurits Hansen overhodet ikke kjent. 

 

 

 

Oppdagelsen startet en livslang interesse for forfatterens liv og virke og ikke bare satte Fretheim opp en teaterversjon av “Mordet paa Maskinbygger Roolfsen” med Kongsberg Teaterlag i forbindelse med forfatterens 200-årsjubileum, men i 2006 kom biografien “Livets kolde prosa. Maurits Hansen og hans samtid” ut på Aschehoug Forlag – ført i pennen av nettopp Arve Fretheim.

I sin samtid var Hansen en forfatter som ble ansett for å være den største, og utvilsomt den mest leste.

En festival ser dagens lys.

En vakker dag snubler altså Gunnar Olsen over boken «Mordet på Maskinbygger Roolfsen» i et antikvariat. Gunnar får en åpenbaring, skjønner at han har kommet over noe stort og henvender seg til Knut Erik Olsen som den gangen jobbet i bokbutikken Isaksen og hadde en bokoase i byen.

Knut Erik har én mann i tankene: Arve Fretheim.

Knut Erik visste at jeg holdt på med Maurits Hansen og biografien som ikke hadde kommet ut ennå og slik kom vi i kontakt og ideen om en krimfestival tok form.

Men Gunnar er Gudfaren. Jeg er bare generalen – og nå er det bare oss to igjen.

Hvor mye av din tid tar festivalen?

På 14 år har festivalen vokst enormt og i dag er det nok nesten en heldagsjobb på mange måter. Frem til 2011 hadde jobbet jeg jo ved siden av også, men det gikk rundt.

Hva motiveres du av underveis?

For det første er det spennende å bli kjent med forfatterskapene. Samtidig er krimforfattere så utrolig hyggelige.

Fretheims glødende interesse for litteratur kom tidlig.

Fascinasjonen har jeg hatt med meg fra da jeg var liten. Min mor, Grethe Fretheim, var veldig glad i å lese bøker, så hun leste mye for meg og lillebroren min, Tor Fretheim. Han er jo forfatter nå. Vi bodde nok på biblioteket og leste mye gjennom oppveksten. Jules Verne og den slags. Moren min tok faktisk artium og begynte å studere som 60-åring.

For meg handler bøkene om eskapisme og en fremmedgjøring.  Jeg leste Dostojevski som ganske ung. Forbrytelse og straff og den slags. Så da jeg begynte å studere ble det naturlig nok norsk, engelsk og litteratur på universitetet. Den gangen het det litteraturkunnskap, nå heter det litteraturvitenskap. Der ble jeg cand.philol. med hovedemne i Shakespeare, renessansedramaet i Viktoriatiden og moderne, absurd drama.

Hvis du nå tenker tilbake. Hva har litteratur gitt deg?

Jeg leser litteratur for å oppleve en verden utenom og utenfor meg selv. Det har noe med å ekspandere horisonten, på sett og vis. Jeg har også vært innom samfunnskritisk litteratur selvfølgelig og synes det er viktig. Men litteratur for meg handler om å se og oppleve andre ting, avslutter Fretheim.

Kongsberg Krim går av stabelen 24. – 29. oktober. For hele programmet, besøk nettsidene deres her. 

 

Del og lik!
  • 60
  •  

Anniken Tangerud

Jeg har jobbet som redaktør, journalist og webansvarlig, og har 16 års erfaring i web- og mediebransjen med en 8,5 års høyere utdannelse.

Se alle innlegg