Trude Kolset er ei dame som kan bekrefte de mange fordelene ved å strikke.

Strikking er populært som aldri før. Det strikkes nesten over alt og ikke bare kan en strikker glede sine nærmeste med varme plagg idet kulden setter inn, men strikking er både bra for hjernen, helsa, stress, depresjoner og kreativiteten… og ekteskapet.

Noe Kolset kan skrive under på. Den daglige lederen av Strikkestua, hobbybutikken som forøvrig har Norges største utvalg av garnsorter, har tross alt strikket hele livet sitt.

Jeg strikket mine første Selbuvotter før jeg begynte på barneskolen, avslører Trude varmt og tenker tilbake til oppveksten i en liten, idyllisk fjell-landsbygd mellom Selbu og Røros.

Vi møter henne på bakrommet til Strikkestua i Kirkegata på Vestsida hvor hun forteller om det første møtet med lidenskapen som har fulgt henne siden.

Det var mormor Ingeborg Eggen som gav den fem år gamle Trude sine første strikkepinner og garn-nøste og ba henne sette igang.

Foreldrene mine var lærere og skulle egentlig overta en gård, så hver eneste ferie var vi på setra mens de jobbet på gården. Det var der jeg lærte å strikke.

Siden moren Aud Ingeborg Kolset også var en aktiv strikker, kan man på mange måter si det lå i kortene, eller strikkepinnene.

Hvor kom dette fra? spør vi nysgjerrig.

Jeg veit ikke. Det må være et eller annet i genene. Det var det samme med symaskinen. «Vær så god her er symaskinen, vær så god her er stoffer. Så kan du prøve å sy». Og jeg sydde, smiler Trude som selv har tre barn som alle er kreative.

Fordelene ved strikking

For Trude er det prosessen i seg selv som gir henne mest glede.

Jeg synes det er kjempegøy å strikke og så blir det noe fint. Men nå er det også slik at om jeg er ferdig med noe, så er jeg ferdig med det. Det er selve prosessen som det handler om – det er den som er gøy, innrømmer hun og siterer en kjent strikkedesigner:

 Det finnes en engelsk designer som heter Kaffe Fassett som sier: «målet er arbeidet». Han har utrolige mønster som er så vanskelig å strikke at det tar veldig lang tid. Det blir helt fantastiske plagg, men når plagget er ferdig, så er det dødt. 

«Målet er arbeidet»

Kan man bli avhengig? 

Ja! kommer det kontant, før vi får stilt ferdig spørsmålet. – Definitivt, legger hun til mens vi begge ler.

På hvilken måte?

Jeg multitasker jo og ser på tv samtidig for eksempel. Jeg føler meg faktisk litt unyttig om jeg skal sette meg ned og ikke ha noe å gjøre. Som nå mens vi snakker for eksempel. Jeg burde egentlig hatt et strikketøy i hånden. Jeg må alltid ha noe å holde på med. Bruke tiden til noe fornuftig, smiler hun lurt.

Men har det noen gang raknet for deg? spør vi med et lurt glimt i øye. 

Trude tenker… to sekunder kommer latteren: – For et ordspill! ler hun.

Vittigheten får henne til å reflektere og Trude begynner å snakke om en egenskap mange strikkere nok kanskje har til felles: tålmodighet.

– Alle som strikker rekker opp. Det er helt normalt å ikke bli fornøyd og gjøre en feil. Men moren min lærte meg én ting og det var at om du begynner å strikke på noe, og ikke blir helt fornøyd, lar du det ligge og begynner på et annet nøste – og gjerne også et tredje. For da kan det faktisk hende at du velger å ta det første likevel.

Selv kan Trude gjerne bruke mange dager på noe og plutselig oppdage av noe på begynnelsen er feil. Da bare rekker hun opp så fort hun kan og begynner på nytt igjen.

Jeg er nok perfeksjonist i så måte. Jeg vil ha det slik jeg hadde tenkt å ha det da jeg begynte. Jeg rekker heller opp ti ganger og blir fornøyd, enn å fortsette og bli halvfornøyd.

På Strikkestua er det ikke «trådløst» som gjelder. Foto: Geir Bakka

«Den som strikker, sover ikke».

Svaret på hvorfor folk strikker, er avhengig av hvem du spør. For noen er det kos, for andre underholdning, men felles for endel er at det å strikke gir de en indre sinnsro som mange liker å sammenlignes med meditasjon og mindfullness.

Det er en sammenligning Trude kjenner seg igjen i.

På kvitteringen til Strikkestua står det nemlig følgende: «Den som strikker, sover ikke».

Men mannen min påstår noe annet, ler Trude og forklarer:

Utpå kvelden kan det faktisk hende at jeg dupper av foran tvn mens jeg strikker. Da sier han gjerne i fra. «Nå sover du», sier han. og jeg svarer: «Nei, jeg strikker», hvorpå han svarer: «Jeg ser at pinnene går, men du snorker». Så det hender at jeg har strikket for langt noen ganger. Jeg ser jo det sjøl. 

Strikking er altså en aktivitet som «kobler av» hjernen på en eller annen måte og «kobler deg på» noe annet, mens fingrene går på autopilot.

Hva gir strikkingen deg ut over det vi har snakket om nå?

Det er en utrolig viktig del av meg. Det er en identitet. Her får jeg ut det kreative, samtidig som det er underholdning, tidtrøyte. Dette er favoritt-tingen min å holde på med, bortsett fra det å gå tur med bikkja og være i naturen da. 

Man kan nesten ikke unngå å se noe som har med strikking å gjøre om dagen. I kvinnebladene har det blitt skrevet opp og ned om strikking siden tidenes morgen og over alt florerer det med spennende oppskrifter, nye garn, friske farger og nye metoder. Så for en dame hvis lidenskap er strikking, får man nok aldri mangel på inspirasjon.

Nå lar jeg meg inspirere av hva butikken trenger i vinduene. Om det så er nye modeller til utstillingene eller nye hefter som kommer. Lista på hva jeg selv har lyst til å begynne på nå blir jo bare lenger og lenger, ler Trude og innrømmer:

Men så har jeg jo også mange prosjekter samtidig. Sist jeg telte var jeg oppe i noen og tredve. Jeg må ha noe som er lett å ha med seg, og så må jeg ha hekling og så må jeg ha noe som er litt større som jeg kan legge fra meg og ta det opp igjen når jeg har lyst til det, og så må jeg ha noe som jeg må tenke og konsentrere meg veldig på, og så må jeg ha noe som jeg «bare strikker på» og så får vi inn så mye nytt garn her, så jeg må jo teste ut de garna… og så bare baller det på seg, forklarer hun nærmest på innpust.

Akkurat nå strikker hun på et sjal hun bare «må» bli ferdig med.

Jeg har holdt på så lenge med det. Legger jeg fra meg det nå, så blir det liggende en stund.

Har du sluttet med å strikke sokker til barna og julegaver?

Ja, det har jeg ikke tid til, men vottestrikking er noe som alltid ligger bestandig. Har jeg ikke noe annet, så drar jeg det med meg. Til en halvtimes kjøretur for eksempel.

Som daglig leder av populære Strikkestua, blir det sjelden noe ferie på Kolset. 

Men jeg pleier å være i Sandnes en gang i året. De inviterer oss litt større garnbutikker. Da tar mange flyet fordi det går fortere, men jeg elsker å ta toget. Tenk så luksus da: syv timer på toget med håndarbeid mens jeg kan spise så mye sjokolade jeg bare vil uten at noen bryr seg. Det er fantastisk. I en travel hverdag er det himmelrik. Tenk å sitte på rumpa si i syv timer og strikke! sier Trude og blir nesten drømmende i blikket.

Hva inspirerer deg?

Åh. Alle folka og kundene som kommer innom her.

På hvilken måte?

De kommer med ting de har lagd som de skal ha knapper til for eksempel og de kommer med mønster de skal strikke og trenger garn til eller trenger hjelp til for å komme videre i. Jeg blir så imponert. Det er så mange flinke folk her. 

Er Kongsbergensere flinke til å strikke?

Å ja! Veldig flinke. Men det er vel en generell trend over det hele at strikking har blitt populært igjen. Samtidig har vi så mange garn som ikke mange andre har. Så hit kommer det mange fra Asker, Sandefjord, Tønsberg og noen kjørte ens ærend opp hit helt fra Sørlandet.

Det er bare å sette seg ned til en prat hos de i Strikkestua. Foto: Geir Bakka

Der hvor tankene får rom

Hvorfor har strikking blitt så populært?

Det har nok en sammenheng med mindfulness og tilstedeværelses-bølgen som er i vinden. Folk trenger å koble av og ta den pausen fra sosiale medier eller teknologi. Samtidig lager du noe fint – og det er deg selv som har laget det. Da blir du litt stolt. 

Når du strikker, sitter du og tenker på andre ting. For min egen del er det som regel kun positive tanker når jeg driver med håndarbeid eller strikker. Alt det negative det forsvinner. Hvorfor skal jeg tenke på noe negativt? Jeg koser meg jo. Jeg har det bra når jeg strikker. Så det blir også en form for terapi. Hvor tankene får rom, understreker hun.

Når kom denne strikkebølgen?

– Vi merket det veldig når Dorthe Skappel kom med genseren sin for tre år siden. Eller hjelp, er det fire nå? Den kom på høsten og da eksploderte det. Så det er den som startet det hele. Etter det har det kommet masse kjendiser som har kommet med noe strikkegreier og da er internett helt utrolig. Der får du alt du trenger av oppskrifter, forteller Trude begeistret.

Ta Gannigenseren for eksempel. Du kan kjøpe garn for fem hundre kroner og strikke den selv. Da sparer du masse penger. Genseren i butikken koster minst fire tusen. 

Hvordan ser det ut hjemme hos deg?

Det er ikke rot. Fordi jeg mener at det er en del av inventaret. Gubben min påstår noe annet. Garn, garnrester, halvferdige strikkeprosjekter, strikkepinner, heklenåler og slikt, alt er en del av inventaret hjemme hos oss, ler hun.

Kroken min, den er liksom litt sånn, forklarer hun og lager en stor halvsirkel med armene.

Jeg har et hobbyrom oppe også, men det er så fullt at jeg måtte bruke kjøkkenbordet da jeg skulle lage en beanielue til butikken her forleden. Da spurte mannen min: «Men si meg, har ikke du et hobbyrom oppe?». «Jo, men har du sett det?» svarte jeg tilbake.

Trude ler. Varmt og legger til:

Jeg har en veldig tålmodig mann da. Og han synes det er veldig greit at jeg tar frem strikketøyet når vi kjører bil… for da bryr jeg meg ikke så mye om kjøringen hans!

Bevar ekteskapet, begynn å strikk, spøker vi. – Ja, nettopp, humrer hun tilbake.

Hvis du møter noen som meg – som aldri har strikket en eneste løkke siden barneskolen – hva ville du rådet meg til å begynne med?

– Skappelgenseren har vært helt utmerket. Den kan du begynne med. Det som er så genialt med den, er at den er så enkel å strikke at de som ikke har strikket før, klarer å strikke den og de får en genser som har vært midt i motebildet. Du bruker bare store pinner og det går ganske fort.

Fremtiden. Du vil ikke slutte å strikke?

Nei, aldri. Jeg har ei gammaltante fra Selbu som var blind de siste ti, femten åra, men hun strikket Selbuvotter. Man måtte bare passe på at man la den hvite og sorte fargen på rett side, så klarte hun å strikke de, forteller hun og banker i bordet.

Det er jo ikke en hobby det her, det er en livsstil, avslutter hun.

DEL

Jeg er redaktør og journalist for 3600.no.

Bak meg har jeg 8,5 år høyere utdanning, 7 år som nettjournalist/ansvarlig og prosjektsjef i Aller Media, 4 år som websjef i to av Norges største møbelkjeder, 20 år med Karate og nesten 10 med innebandy. (For eksempel).