Ligger den store sølvskatten her?

Med en snart 400 år lang historie tilbake til Sølvverkets grunnleggelse, er det kanskje ikke rart at det verserer en rekke rykter om forsvunne skatter i denne byen.

Les også: Drømmer du om å bli millionær?

Den meste kjente historien stammer fra et stort sølvtyveri i 1848.

Amerikaneren Mr. Singleton fikk høre om skatten av en mann fra California på 1930-tallet – han hadde visstnok også et kart over hvor sølvet var blitt senket i Lågen. Singleton tok turen til Kongsberg i 1938, men til tross for store anstrengelser og moderne dykkerutstyr, ble ikke skatten funnet.

Gjemmestedet skulle være ute i Lågen, på skrå overfor Mynta, omtrent rett ut for badeplassen nedenfor Stoffhuset.

Ligger skatten her? Faksimile

Avisenes store snakkis

Det var mange norske aviser som omtalte saken sommeren 1938.

Faksimile fra Sarpsborg Arbeiderblad den 24. juni, 1938

Sarpsborg Arbeiderblad forteller historien om en nordmann i Nevada som på dødsleie forteller følgende til sin notarius publicus for å lette sin samvittighet:

«De var to myntarbeidere ved Kongsberg Sølvverk som hadde stjålet sølvskatten fra verket. Det hadde vært 2-3 hestelass med sølv som var fjernet og skjult i Lågen. Efterpå rømte de til Amerika.

Efter noen års forløp, omkring 1860, hadde de tjent sig op endel penger, og den ene av dem kjøpte en seilskute og dro over til Norge. Han kom til Kongsberg og tok op en del av sølvskatten, som han førte med sig tilbake til Amerika.

Når han ikke tok med sig alt, så skyldtes det den omstendighet at det vilde ha vakt alt for stor opmerksomhet».

Venter spent på neste akt

Faksimile fra boken «Om Kongsberg» av Vidar Skaar Borgersen 2002

Videre skriver avisen:

«Dette var det vesentligste av hvad den døende fortalte, og han tegnet op en skisse av stedet og leverte det til embedsmannen.

Så går årene frem til 1926, da en amerikaner kom til Kongsberg. Han kom i forbindelse med med en Kongsberg-mann, som han hadde lært å kjenne i Amerika. Under taushetsløfte fortalte amerikaneren til Kongsberg-mannen, at han var i besiddelse av den skissen som viste hvor sølvskatten lå.

De to begynte letingen efter skatten. Mange ganger var de ute på Lågen, men uten resultat, og amerikaneren reiste tilbake til Amerika igjen.

En dag i 1931 mottok Utenriksdepartementet en skrivelse, stilet til kongen, skrevet av en norsk-amerikaner ved navn Løsnes. I dette brevet redegjør han fullstendig for alt hvad han vet om saken, og forsøkte å komme til en forståelse med departementet.

Skrivelsen ble overrakt Kongsberg politi, som igjen sendte den til Sølvverket, som foretok endel undersøkelser, men man kom her til det resultat at verdien av det stjålne sølv ikke oversteg et par tusen kroner.

Nøiaktig en måned senere får Sølverket et nytt brev, denne gang fra Honolulu. Det er en civilingeniør ved navn Singleton, som forteller at han kjenner til sølvskatten.

Men noe resultat kommer heller ikke ut av denne henvendelsen. Det var intet i brevene som tydet på at de to kjente til hverandres hemmelighet.

Likhetspunktene var skatten og stedet hvor den skulde ligge.

I mellemtiden mellom 1931 og nu har sannsynligvis de to kommet i forbindelse med hverandre, og da ingeniør Singleton skulde ut på en Europa-reise, har han så fått i opdrag å undersøke saken nærmere på Kongsberg.

Ingeniør Singleton kom til Kongsberg i pinsen, sammen med sin norskfødte sekretær, frøken Kildal fra Montreal, og de to hadde en rekke konferanser med myndighetene.

Kongsberg venter nu spent på neste akt av denne historie, som er byens samtaleemne. Man vet ikke riktig hvad man skal tro om saken.

Det er en kjensgjerning at det blev stjålet sølv titt og ofte. Men det er jo et langt sprang til slike fantastiske mengder som denne amerikaner nevner, og tvilsomt er det vel også om man noen gang vil få gåten løst».

Det var mange norske aviser som omtalte saken sommeren 1938

 

Det kan også være at sølvet ble senket i Hasbergtjernet…

Les også: Hvorfor heter det Hasbergtjerndalen. 

Produksjon: Bjørn Isaksen og Anniken Tangerud