Vi tar en titt på litt uvanlige yrker.

Hva skal du bli når du blir stor?

Det klassiske spørsmålet følger oss fra barnsben av, nesten før vi i det hele tatt klarer å stave vårt eget navn.

Men er det én ting som er sikkert, så er det at vi sjelden ender opp med å jobbe med akkurat det vi drømte om som 5-åring.

Det er her denne serien kommer inn. Eller. Sånn nesten i hvert fall. For det er ordet “sjelden” og “drøm” vi vil fokusere på.

Det er mange som drømmer litt annerledes og tør å følge nettopp den drømmen som kanskje skiller seg litt ut fra den “vanlige” A4-jobben.

I denne forbindelse vil vi ta en tur rundt i distriktet og ta en prat med de som gjør det.

Første runde ut, er hjorteopprett.

Det er lett å se at Anders, Kristi og Heidi Wåla trives som hjorteoppdrettere. Han Rudolf (foran på bildet) skal du få høre om i en senere artikkel. Foto: Anniken Tangerud, 3600.no

Gøy å prøve noe nytt.

Geografisk plassert midt i Kongsberg Kommune, ute i idylliske Hostvedt, en snau biltur fra sentrum, finner du Wåla Gård.

Gårdens historie kan føres tilbake helt til før svartedauen og ble i flere år eid av embedsmenn ved Kongsberg Sølvverk. På slutten av 1800-tallet tok Wålaslekten over og i dag bor den 4. og 5. generasjonen Wåla her.

Nærmere bestemt Anders Wåla (50) og Heidi Hytta Wåla (47) og deres barn, Halvor (21), Ingrid (18) og Kristi (16).

Anders og Heidi tok over stedet i januar 1994 og etter noen år hvor de prøvde seg frem med gress- og kornproduksjon og utleie av beiter, bestemte de seg for å drive gården mer aktivt.

Vi var begge enige om at vi hadde lyst til å drive med husdyr, gjerne noe nytt og annerledes, forklarer Anders til 3600.no.

Etter å ha snublet over en artikkel i magasinet Norsk Landbruk i 1999, falt valget på hjort og hjorteopprett. Ikke akkurat en dagligdags beskjeftigelse.

Det var bare rundt 25 andre i Norge som drev med dette da paret fikk godkjent konsesjonen året etter.

Det er jo moro å prøve noe nytt. Ikke noe som mange driver med. Og vi falt jo litt for hjorteoppdrett da vi var rundt og prata med folk, forteller 50-åringen og smiler.

RudolfInnheng
På vei opp til innhengningen med fôret, klarte ikke Rudolf å holde hovene fra fatet. Foto: Anniken Tangerud, 3600

 

Var det noe spesielt ved hjorteoppdrett som tiltrakk dere?

At det ble hjort hadde jo også noe med at den daglige driften er forholdsvis enkel. Vi er mye friere på en måte, forklarer Heidi.

Har du en fleksibel jobb, så går det an å drive dette ved siden av annet arbeid, legger hun til.

Begge har en fulltidsjobb, Heidi på RentX og Anders i Viken Skog, og siden de ønsket å jobbe ved siden av det å holde gården i gang, var hjorten et perfekt valg.

– Du skal ha daglig tilsyn og passe på at de har fôr og tilskuddsfôr med mineraler tilgjengelig. Ellers er de veldig selvgående. De ordner både kalvingen og brunsten selv. Du må bare følge meg at alt er i orden, forklarer Anders og samtidig understreker at slaktingen om høsten er veldig krevende.

Høsten er ikke bare tid for slakting. Mesteparten av kjøttet selges naturlig nok også da. Det meste direkte til private som ofte kommer igjen år etter år.

Hjorteoppdrett passer veldig godt inn i trenden med at folk vil vite hvor maten kommer fra, forteller Heidi.

Kjøperne setter pris på å komme til gården, se dyra, og det at de har det bra, samtidig som de henter kortreist mat i en pappeske.

Den direkte kontakten med de som faktisk spiser det vi produserer, og tilbakemeldingene vi får, er veldig motiverende, syntes Heidi.

waala3
Sosiale vesener. Hjorteflokken på Wåla gård er ganske tamme og nysgjerrige av seg. Foto: Anniken Tangerud, 3600.no

Ikke for hvermannsen.

Det kan kanskje virke som om hjorteoppdrett er en enkel jobb, men Heidi og Anders bedyrer at du må både ha en interesse for dyr, ressursene og tålmodigheten tilgjengelig for at det skal kunne være verdt det.

Det er en stor fordel å ha erfaring med husdyr og gårdsdrift. Dette for å kunne se utfordringene og løse de. Du må gå noen kurs for å oppdatere deg faglig, ikke minst på lover og regler. Da vi startet i 2000, var det ingen bruksanvisning, så vi måtte gå opp veien selv, forklarer Anders.

Du begynner ikke med hjorteoppdrett bare for å prøve. Det er det for store investeringer og jobb til. Så begynner du, så må du regne med å holde på i minst 16 år, understreker Heidi.

I dag er det bare rundt 100 hjorteoppdrettere i Norge og det er det en grunn til. 

Det at det ikke er så mange som driver med dette, er nok at det også er en kostnadskrevende start. Med gjerder, livdyr og slakteri, forklarer Anders.  

Investeringene får du ikke tilbake før det har gått noen år.

Driver du det stort, kan du leve av det. Det er en jobb, for oss en deltidsjobb som i sum er en hel stilling. Hadde vi hatt 3 ganger så mange dyr som vi har, hadde det tilsvart én normal inntekt, innrømmer Anders.

Nå har vi vel med stort og smått, til sammen 78-79. På sommeren er det godt over 100. Det er jo en flokk. Du kan si det er som et gjennomsnittlig norsk hjorteoppdrett i antall.

 

Sjefshinden “Erna”. 

erna
Kommer tett på. Foto: Anniken Tangerud

 

Er det ett inntrykk vi sitter igjen med etter å ha besøkt idylliske Wålagården og dens hyggelige eiere, så er det at de virkelig elsker dyra og sidejobben deres.

Og det er jo noen hjorter som de har blitt ekstra glade i.

I hierarkiet har vi noen hinder som er sjefen, Erna blant annet, innrømmer Anders og bryter ut i latter og demonstrerer den meget spesielle gangen hennes.

De med utpreget personlighet, får navn, forklarer Heidi og nevner Lars Monsen – en av de to bukkene de har.

 

 

Etter 16 år som hjorteoppdrettere har de fremdeles tro på at næringa er framtidsrettet. Markedet for hjortekjøtt er bra. Så får vi se, om yngstejenta Kristi, eller noen av de andre to søsknene vil ta over, når den tid kommer.

 

 

Del og lik!
  • 2
  •  

Anniken Tangerud

Jeg har jobbet som redaktør, journalist og webansvarlig, og har 16 års erfaring i web- og mediebransjen med en 8,5 års høyere utdannelse.

Se alle innlegg