En litt annerledes gruvetur.

Tekst: Kåre Kullerud.

Tirsdag 3. september kl. 17:30-20:30 arrangerer Norsk Bergverksmuseum en tur med historietime til Kisgruva.

Kisgruva ligger ved parkeringsplassen langs Kisgruveveien, omtrent tre kilometer fra Saggrenda. Veien er bombelagt og kan betales med Vipps.

Omtalt som «Det nye kobberberget» ble gruva drevet av Kongsberg Sølvverk fra midten av 1600-tallet.

– Det er et spennende kulturminne og en veldig fin tur! En del av sølvverkhistorien som ikke blir fortalt så ofte, men som er spennende og viktig. I tillegg er Kisgruva er mer enn hva folk tror! forteller Per Øyvind Østensen, konservator ved museet til 3600.no.

Saken fortsetter under bildet

Hva er egentlig kis?

Kisgruva er en av mange kisgruver i Kongsbergområdet.

En kis er en type malm som er rik på kismineraler – mineraler hvor et eller flere verdifulle metaller danner forbindelse med svovel.

Det vanligste kismineralet er svovelkis som er en forbindelse mellom jern og svovel. Andre kismineraler er kobberkis, sinkblende og blyglans, som inneholder henholdsvis kobber, sink og bly, i tillegg til svovel.

Malmen ved Kisgruva består hovedsaklig av svovelkis, men også en del kobberkis og sinkblende, samt små mengder av gull, sølv, tellur og vismut.

Skisser av Kisgruva, tegnet av Magne Mortenson, 1925. Foto: Norsk Bergverksmuseum
Bygningsmassen ved Kisgruva omtrent 1910 (Foto: Norsk Bergverksmuseum).

I drift helt frem til begynnelsen av 1900-tallet

Det er usikkert hvor tidlig driften av Kisgruva startet opp, men vi vet at den ble drevet av Sølvverket fra midten av 1600-tallet. Driften varte i perioder helt fram til begynnelsen av 1900-tallet, enten i regi av Sølvverket eller av private aktører.

Sølvverket trengte svovelkis som tilsetning under smelting av sølvmalmen. Når malmen smeltet dannet det seg en tung smelte av sølv, kobber, jern og svovel, som skilte seg fra det verdiløse slagget. Smelten med sølv og kobber størknet til skjærstein, som ble prosessert videre. Kobberet ble blant annet brukt i myntproduksjonen.

På begynnelsen av 1900-tallet ble smelteprosessen ved Sølvverket lagt om og det det ikke lenger bruk for svovelkis, noe som førte til at driften ved Kisgruva ble avviklet. Men innholdet av verdifulle metaller i malmen gjorde at det fortsatt var interesse for gruva. I 1945 samlet Sølvverket inn borekjerner i området, og helt fram til nedleggelsen av Sølvverket ble det vurdert å ta opp driften igjen.

Foto: Norsk Bergverksmuseum

Kan være lønnsom

Utover 1970-tallet gjorde Norsk Hydro og Årdal og Sunndal verk undersøkelser i området, uten at det førte til ny drift. I 1978 bevilget Industridepartementet penger til en ny innsamling av borekjerner. Etter å ha undersøkt borekjernene antydet Norges geologiske undersøkelse at forekomsten kunne være lønnsom.

Tidlig på 1980-tallet ble forekomsten undersøkt av Folldal Verk og LKAB, men heller ikke dette førte til gjenopptagelse av driften.

Svovelkis var lenge et viktig råstoff for produksjon av svovelsyre, men mot slutten av forrige århundre ble svovelkis utkonkurrert av andre typer råstoff. Svovelkis var ikke lenger en verdifull ressurs, men et miljøproblem. Samtidig var prisen for kobber og andre metaller lav. Lønnsomheten av kisgruver sank, noe som førte til at den ene gruven etter den andre ble lagt ned – Sulitjelma i 1991, Folldal i 1993 og Bleikvassli og Grong i 1998.

Det er vanskelig å spå om Kisgruvas framtid.

Å bygge opp et gruveanlegg vil i dag kreve investeringer for mange hundre millioner kroner. Ingen vil bruke så store ressurser før man er sikker på at malmen er stor nok og rik nok til at investeringene vil lønne seg. Men om det en gang i fremtiden viser seg at ny drift av Kisgruva vil være lønnsom, er det ikke bare å sette i gang. Erfaring fra andre steder i Norge viser at det er en lang vei å gå for å få aksept for gruvedrift hos miljøorganisasjoner og lokalbefolkning.

Fakta om turen.

Tirsdag 3. september kl. 17:30 – 20:30

Turguider: geolog Kåre Kullerud og konservator Per Øyvind Østensen.

Oppmøte på parkeringsplassen ved Kisgruva, innerst i Kisgruveveien.

Deler av turen går utenfor sti i myr og høy lyng, så ta på godt fottøy.

Turen er gratis, men Kisgruveveien er bomvei.