Bli med på en artig, liten historie som starter i Østerrike-Ungarn i 1849, som involverer én av Kristianias aller beste kunstsmeder og en kulturskatt som nesten gikk tapt.

Har du vært på omvisning i Kongsberg kirke? Da husker du kanskje noe om at kirka skulle likne oss mennesker, enkel utapå og rik inni. Eller som arkitekt Joachim Andreas von Stukenbrock sa det omkring 1739:

«Kirken skal være som et menneske. Enkel i det ytre, men jo lenger man kommer inn, jo vakrere bør det bli.»

Svimlende fire millioner mursteiner skiller det ytre og det indre av Kongsberg kirke.

På innsida – en strålende altervegg, praktfulle lysekroner av beste nøstetangenglass, kunstferdig marmorerte treflater og gullforgylt detaljrikdom, bokstavelig talt av en annen verden.

På utsida – overveldende i sin størrelse, så å si fri for utsmykninger og kunstneriske sprell, streng og pietistisk. Kontrasten er et slående eksempel på symbolsk arkitektur.

Denne gangen skal det ikke handle om alt det vakre inni, men om noen enkle, nærmest anonyme detaljer på fasaden. Du skal få bli med på en artig, liten historie som starter i Østerrike Ungarn i 1849, som involverer én av Kristianias aller beste kunstsmeder og en kulturskatt som nesten gikk tapt.

Les første del av historien her. 

Mittet et co tok dette bildet. Ingen lamper å se her. Nasjonalbiblioteket

En kjent fasade

Så har tida kommet – vi sitter fortsatt i Sandefjord, og klør i fingrene etter å få bla i permene med de vakre arbeidstegningene til mestersmedene.

– Begynn med Karl Bruno Bilgrei, han tror jeg dere vil like, smiler Karen Bjerke.

Og det er ikke mange sidene vi har fått snudd, før tegningen ligger der foran oss. Det er fasaden på en kjent bygning for en som er oppvokst på Kongsberg. «Kongsberg kirke, alternativ A», står det. Årstallet er 1954. Neste tegning viser en annen variant, «Kongsberg kirke, alternativ C».

Tegningene viser et enkelt, stramt design. Jeg kan egentlig ikke huske å ha lagt spesielt merke til dem på kirka, men skal garantert ta en kikk når jeg kommer hjem.

Når vi blar videre, ser vi at den gamle mestersmeden var flink til å tilpasse samme design til flere oppdrag. Vi finner varianter av lampene på tegninger til Eidsberg kirke i Østfold og ulike private portstolper. Tegningene til Eidsberg kirke er datert 1937, så dette er tydeligvis et design Bilgrei har tatt fram opp gjennom årene.

Smeden forsto budskapet

Tilbake i Kongsberg går det ikke lang tid før jeg må ta meg ei runde rundt kirka. Lampene er der de, to på hver fasade, 8 til sammen. Det er ingen tvil om at lampene kommer fra Karl Bruno Bilgrei, selv om enkelte detaljer er ulike.

Det kan se ut som man har gått for en modell som er enda enklere og strammere enn de to alternativene viser. Alternativ C, en midtstilt, ornamentert lampe over døra, var tydeligvis uaktuell. Alternativ A likner, men mangler de kraftige markeringene i veggfestet.

Det var ingen tegning med Alternativ B. Gikk den på bålet, eller befinner den seg et annet sted? Det må da være noen på Kongsberg som vet noe om dette?

Ekteparet Gunvor og Hølje Bøen har vært dedikerte omvisere i Kongsberg kirke i en årrekke, og vet det som er verdt å vite om Kongsbergs stolthet. Dermed går turen ut til Veungsdalen, der kaffe, vafler og en hyggelig prat venter.

Utelampene derimot, de er et mysterium. Så langt Gunvor og Hølje kan se, er verken de 8 lampene eller prosessen med å anskaffe dem, omtalt noe sted.

– Men de er både stilige og fine, synes Gunvor Bøen.

– De er ikke prangende, og skulle vel heller ikke være det, det er helt tydelig.
Hølje Bøen understreker at kirken utvendig er meget enkel og autentisk, og tilfredsstiller pietismens nøysomme krav.

– Det lille som er av pynt utvendig, er jo årstallet 1761, monogrammet til Fredrik den femte og selve kirkespiret, påpeker han.

Heller ikke Vidar Skaar Borgersen, Kongsbergs vandrende lokalhistoriske leksikon, kan huske å ha hørt noe om utelampene.

Så da står vi tilbake med et lite mysterium.

Er det som meg, flere som ville strevet med å huske om det i det hele tatt er lamper på utsiden av kirka vår, og hvordan de i så fall ser ut? Hvorfor vet vi så lite om lampene?

Her er min personlige teori: Da lampene skulle utformes på midten av 1950-tallet, var det ikke tilfeldig hvem som ble spurt om å lage forslag. De som hadde ansvaret gikk til en av de beste kunstsmedene i landet, Karl Bruno Bilgrei.

Han tok neppe på seg hvilket som helst oppdrag, og Kongsberg kirke må ha vært et passende prosjekt for en smed av hans klasse.

Som vi vet, hadde Bilgrei et utstrakt samarbeid med toppsjiktet av norske arkitekter, og de snakket samme språk. Jeg tror at utformingen av lampene er så godt integrert i den rene, strenge og pietistiske fasaden at lampene rett og slett ikke blir lagt merke til. Her har mestersmeden og de som valgte lampene latt ornamentikk og briljering med detaljer fare, og heller laget noe som underordner seg det enkle og autentiske.

Og det er håndverk på høyt nivå.