De som gikk foran

Historien rundt Kongsberg-hopperne og spesielt Ruud-brødrene er en velkjent og godt dokumentert del av byens stolte skihistorie. Men det var noen som tråkket opp sporet enda tidligere.

Skitradisjonene i Kongsberg går med sikkerhet tilbake til 1700-tallet. Det å kunne ta seg fram på ski var rett og slett nødvendig for å overleve vinteren.

Tekst: Bjørn Isaksen og Magne Bråthen.

Den første konkurransen med premiering som vi kjenner til ble arrangert i 1881 – vi vet ikke sikkert om det ble arrangert konkurranser enda tidligere, men det er sannsynlig. Kongsberg Skiklubb ble stiftet i 1893, og viste tidlig at de hadde store talenter i klubben.

I 1895 vant Nordal Lunde juniorklassen i Holmenkollen med et hopp på 22,5 meter – det var en sensasjon, og han ble belønnet med 50 kroner ekstra i premie, og en plass på laget som skulle til Stockholm for å konkurrere – der ble han nummer to. Nordal Lunde var den første internasjonale skiløperen fra Kongsberg.

På 1920-tallet startet det et skieventyr på Kongsberg, en epoke verden aldri hadde sett maken til.

Det skulle vare i 25 år, en periode som ble kalt ”Kongsberg-perioden” i internasjonal skisport. Skiløperne fra Kongsberg dominerte skihopping, og stilen ble kjent som ”Kongsberg-knekken”. Vi må heller ikke glemme at disse gutta også var svært dyktige alpinister.

Bilder utlånt av Magne Bråthen

På Kongsberg var det fortsatt drift ved sølvverket, men også moderne industri var kommet til byen. Kongsberg hadde rundt 7.000 innbyggere i 1920.

På 20-tallet startet en ny emigrasjonsbølge, mange nordmenn ville prøve lykken i Amerika. Folk tok med seg interessene over til det nye landet, og skisport var typisk for nordmennene. Derfor bosatte de seg helst i områder der de kunne utøve sporten og i et landskap som kunne minne om hjemlandet Norge.

Hjalmar Hvam, som utvandret til USA, står foran sin store premiesamling. Bilde er utlånt av Magne Bråthen

Hjalmar Hvam, født på Kongsberg i 1902 emigrerte først til Canada i 1923 og videre til Portland i USA i 1927. Han ble med i Cascade Ski Club i 1929 og ble fort kjent som en dyktig skihopper og langrennsløper. I 1933 deltok han i slalåm for alle første gang – og vant Oregon State Championships – på lånte ski. Etter dette ble han hekta på utfor og slalåm. Han kvalifiserte seg også til det amerikanske OL-laget i 1936, men fikk ikke delta fordi han fortsatt var norsk statsborger.

I 1935 startet Hvam en skibutikk i Portland og utviklet verdens første sikkerhetsbinding for alpinski, en produksjon som fortsatte til rundt 1970. Disse bindingene er veldig nær den moderne alpinbindingen som brukes i dag. Hjalmar Hvam var også trener for det amerikanske kombinertlandslaget under OL i Oslo i 1952 – da var han 50 år.

Se en amerikansk dokumentar om Hjalmar Hvam her: (saken fortsetter under videoen)

 

Nordahl Kaldahl (hertugen av Hollyburn) var en av de beste skihopperne på 20-tallet. Et fall tok fra ham seieren i Holmenkollen i 1923. Han var arbeidsløs og bestemte seg for å emigrere til Canada og Vancouver.

Tormod Mobraathen (Tom) og Asbjørn Saatvedthagen (Henry Sotvet) var også store talenter og medlemmer av Saggrenda Skiklubb. De var ansatt i Sølvverket, men da de ble bedt om å jobbe inne gruvene, bestemte de seg for å si opp og reiste til Maitoba i Canada. De fikk seg jobb på en gård og lærte seg språket. Det var tøffe tider – på sommeren var det nok å gjøre, men vinterstid var det vanskelig å få seg betalte jobber. Gutta bestemte seg for å reise vestover til Vancouver for å drive med laksefiske. Der møtte de Nordahl Kaldahl og begynte for alvor med skihopping, utfor og langrenn. Tom (Tormod Mobraathen) ble den mest berømte i trioen og representerte Canada i OL i 1936. En del av premiene til ”De tre musketerne” er utstilt på Skimuseet i Kongsberg.

I mai 1932 kom det et brev til Auburn Ski Club fra en ung mann i Madison Wisconsin. Det var fra Ragnvald Johan Mikkelsen, eller Roy Mikkelsen som han kalte seg i Amerika. Han spurte om skiklubben kunne skaffe ham jobb i California – i så fall ville han melde seg inn i Auburn Ski Club og konkurrere for klubben. Dette var under depresjonen og den eneste jobben klubben kunne skaffe ham var å stable plank hos Auburn Lumber Company – en jobb han valgte å si ja til – senere ble han også leder for tømmerbedriften. Mikkelsen ble amerikansk mester i skihopping to ganger, og to ganger var han med på det amerikanske OL-laget. I 1952 var han en av lederne for det amerikanske laget under OL i Oslo.

Roy Mikkelsen ble svært populær i Auburn og ble også borgermester i byen i 1952. Skihistorikeren William B. Berry sa en gang: ”Roy Mikkelsen var vestens første ekte alpinist. Han levde for utfordringene i skisporten og hjalp California til å bli en skidestinasjon i verdensklasse”.

Roys bror, Herbjørn Strand Mikkelsen, ble også en berømt skiløper i Nord-Amerika, og begge brødrene er en del an National Ski Hall Of Fame.

Saken fortsetter under bildet.
Tom Mobraaten, Olav Ulland, Petter Hugsted og Kjell Stordalen i USA i 1949.
Foto: Wikipedia / Norsk Bergverksmuseum / Digitalt Museum

Ulland-brødrene, Arne, Hallvard, Olav, Ole og Reidar Ulland, er et eget kapittel i Kongsbergs skihistorie. De drev med hopp og alpint, og ble stjerner både i Norge, Europa og USA.

Olav Ulland ble den mest berømte av brødrene. Før han reiste til USA representerte han Norge fra 1929 til 1936 i hopp og alpint. Han satte også bakkerekord i Holmenkollen i 1930, med 50 ½ meter. I 1934 konkurrerte Olav i storbakken i Planica sammen med Sigmund Guttormsen, Birger Ruud, Sigmund Ruud og Øivin Alstad – alle fra Kongsberg. Olav var også førstemann i verden over 100 meter, da han hoppet 103,5 meter i Ponte De Legno i 1935, men rekorden ble ikke godkjent fordi han hadde hånden i bakken under landingen.

Saken fortsetter under bildet. 
Olav Ulland på gullstol. Foto Ukjent / Norsk Bergverksmuseum

Olav Ulland lånte 2.000 dollar av forretningsmannen Eddie Bauer, og i 1941 startet Ulland og den tidligere alpinisten Scott Osborn skiutstyrsforretningen Osborn & Ulland, som etter hvert ble til en butikkjede med fem butikker i Washington og to i Oregon på 1980-tallet. Den siste Osborn & Ulland-butikken stengte i 1995.

I 1954 var Olav Ulland med på å starte en ny skiklubb i Seattle, Kongsberger Ski Club, som fremdeles eksisterer. Fra starten av drev klubben med både skihopping og langrenn, men siden 1974 har klubben kun drevet med langrenn. Selv var Ulland aktiv hopper i veteranklasser til han var 60 år. Ulland var hovedtrener for det amerikanske hopplandslaget under OL i Cortina d’Ampezzo i 1956 og VM i Falun i 1958. Han var rennleder under prøve-OL i 1959 og OL i 1960 i Squaw Valley, og lengdemåler under OL i Lake Placid i 1980. Han var også internasjonal hoppdommer.

USAs skiforbund tildelte ham prisen Julius Blegen Award i 1957. Han ble tatt opp i US Ski Hall of Fame i 1981. Det regionale skiforbundet Pacific Northwest Ski Association deler årlig ut prisen Olav Ulland Award til årets utøver i de nordiske grenene.

Interessert i mer spennende historie? Les vår sak om Kongsberg – alpinsportens vugge her. 

 

Del og lik!
  • 424
  •