Det er mangt et rykte om «hemmelige» tunneler under byens gater her i bergstaden. Denne eksisterer og er av ganske «ny» dato.

– Jeg må bare finne noen lysrør, for der nede er det mørkt.

André Løver Knudsen ler litt og rusler inn i bakgården mellom Irgensgården og det gamle sparebankbygget på Vestsida. Vi følger villig etter og blir med inn en bakdør, ned en trapp og inn i noen gamle lagerlokaler.

For tiden er det André som er vaktmester på bygningen PK Eiendom AS teknisk forvalter.

– Det er mye som må vedlikeholdes i et gammelt bygg, forteller han og fisker frem et par lysrør med de rette dimensjonene.

Men det er ikke de gamle lagerlokalene under sparebankbygget fra 1959 vi skal snakke om. Vi skal ned i kjelleren til bygget som stod ferdig i 1977.

Der befinner det seg nemlig en «hemmelig» tunnel.

Et lite stopp innom hvelvet først

Vi bruker ordet hemmelig om tunnelen i gåsetegn. For den var da sannelig godt kjent blant folk som har jobbet der og jobber der den dag i dag.

Men. For å komme til tunnelen må vi ned i kjelleren i den delen av bygningen som ble bygget i 1977.

Da du først kom ned trappa (eller tok heisen), satt det som regel to bankansatte på jobb bak en skranke/kontorpult der nede.

I dag er rommet (mer eller mindre) tomt.

Den enorme kjelleren som strekker seg under hele bankbygget huser fortsatt to bankhvelv, trygt plassert bak tunge dører verdig en Olsenbandenfilm, flere lagerrom, garderober og toalett.

Det første hvelvet du møter har ennå mange av de gamle bankboksene intakt. De kunne man leie til oppbevaring av viktige papirer og verdisaker. Flere av bankboksene er innebygd i veggen.

Tunnelen

Men vi skal videre. Vi kom jo for å besøke en tunnel vi ikke har sett siden slutten av åttitallet (eller var det begynnelsen av nittitallet?).

Siden moren min jobba i banken løp jeg nemlig denne tunnelen opp og ned med jevne mellomrom, bare fordi jeg kunne. 

En anonym dør til venstre leder til en «skjult» gang under jorden.

Innenfor døren, skimter vi tunnelen. Den går slakt oppover en ti-tjue meter. Rett innenfor døren finner vi en herre – og damegarderobe på hver sin side.

Men det er mørkt, veldig mørkt, og André jobber iherdig med å forsøke å vekke liv i lysrørene.

Til tross for flere forsøk, blafrer de bare – som om de motsetter seg nymotens LED-rør.

Vi ender opp med å lyse opp den underjordiske tunnelen etter beste evne ved hjelp av en arbeidslampe og en hodelykt.

Den er i god stand, tunnelen. Her er verken fukt eller råte, så sett bort i fra manglende lyskilder, er mye slik det engang var.

Ryktene sier den ble bygget fordi banksjefen ønsket en lun snarvei for sine ansatte til kantina, kontorene og pauserommene banken hadde i Irgensgården.

For det er nettopp dit den fører: til den ærverdige Irgensgården på den andre siden av gårdsrommet. Hvor dypt den ligger, tør vi ikke tippe. Men moro å besøke den igjen var det i alle fall.

Om du vil lese om to andre tunneler som lever i beste velgående, kan vi anbefale deg å lese denne: De «hemmelige» tunnelene under Kongsberg – del 1

Se videoen fra tunnelen her:

Litt historie: 

Irgensgården på sin side har fått navnet etter banksjef Haakon Irgens. Han var Sparebanken Kongsbergs første administrerende direktør – en bank han ledet fra 1919 frem til 1958. Irgens bodde i en leilighet i andre etasje i gården.

Gården ble bygget i keiserstilen empirestil – slik man ser kjenner igjen i Folkekjøkkenet, Fredheim skole og Kongsberg Apotek. Vi har ikke funnet kilder som forteller oss når den ble oppført.

Bygningen har også blitt kalt Sorenskriver Gjertz’ Gård, Sakfører Werenskiolds Gård etter Gjertz som var sorenskriver i 1865-93 og ordfører i 1873-74, samt J. A. Werenskiold som var saksfører i 1879-1918, ordfører i 1889 og varaordfører i 1890 og 1896), som begge eide eiendommen i perioder.

Kongsberg Sparebank ble opprettet i september, 1839.

Den 6. juli 1864 flyttet de til nye lokaler i Kongsberg Rådhus. Her ble sparebanken i 95 år frem til at banken den 12. oktober, 1959, kunne åpne nybygget ved Nytorvet.

Bygningen var tegnet av arkitektene Ljøterud og Ødegaard.

Det var i 1975, samtidig som banken åpnet en filial i Storgata, at bankens ledelse begynte å jobbe med planene om et nybygg. Tanken var at de skulle bygge nytt ved tomta til Folkekjøkkenet, men på grunn av vanskeligheter med reguleringsplanene, bygde de istedet videre ut på egen tomt. Nybygget stod ferdig i juli, 1977.

Kilder: Bank og bergstad : byens bank i 150 år, 1839-1989 : Sparebanken Buskerud, Kongsberg, Olav Såtvedt, 1989.