Nedre del av Teknologiparken huser en spennende historie.

I vår føljetong om noen av de eldste bygningene som i dag brukes av Kongsberg Defence & Aerospace, har vi kommet til Bygning 7 og 8.

Les mer om historien til Kongsberg Gruppen, Midtblokka og Tårnbygningen her. 

Vannets kraft

Det er en naturlig årsak til at Våpenfabrikken ble lagt ved Fabrikkfossen, dengang kalt Hammerfossen. Fossen ga nemlig vann med tilstrekkelig nok fall og kraft i seg til å drive maskinene ved hjelp av vannhjul.

Vannet ble ledet i renner fra Lågen frem til hjulstuer som var sentralt plassert på området.

Den eldste skissen man har av nedre fabrikk er fra 1823. Her ser man tydelig hvordan vannet gikk i renner gjennom området frem til hjulstuene. Illustrasjon hvor vi har tegnet inn vann i blått og hjulstuer i brunt basert på en faksimile

Ved hver bygning var det hjulstuer med vannhjul med stor diameter og lav omdreiningshastighet montert på hjulstokker av tre.

Vannhjulene drev maskiner direkte gjennom tannhjulsutvekslinger, eller de drev lange felles aksler med remskiver som drev flere maskiner. Disse felles akslene ble etter hvert flyttet opp under taket og ble kalt «takrørelser».

Eksempler på takrørelser. Faksimile

Elektrisitet og HMS

Som en naturlig del av fabrikkens ekspansjon og vekst, ble det derimot etter hvert nødvendig å sikre en bedre og tryggere tilførsel av kraft

Ved sterk kulde frøs jo vannet til, spesielt om bedriften hadde stått stille i helgen. Da var det vanlig at man mandag morgen måtte sende ansatte ut i Lågen for å skjære isråk for fremføring av driftsvannet. Det var nok en jobb de færreste ville ta, da risikoen for å falle i det kalde vannet var stor.

I juli 1898 foreslo fabrikkens ledelse at det skulle anlegges en kraftstasjon for elektrisk kraft for hele fabrikken. Kraftstasjonen skulle ha turbindrevet generator ved fossen og kraftledninger til de forskjellige arbeidslokalene.

De beregnet de totale kostnadene til 35.000 kroner. Løsningen ville gi vesentlig tryggere kraftforsyning enn lokale turbiner og vannhjul. Samtidig ønsket man jo å unngå at de åpne vannrennene frøs til is om vinteren.

Fra byggingen av kraftstasjonen i 1899. Faksimile

Bygning 7. Kraftstasjonen

I oktober 1898 ble Våpenfabrikken bemyndiget til å sette i gang med bygging av en dam og nødvendig fundamenteringsarbeider for å utnytte den lave vannstanden i Lågen.

Med Stortingets samtykke ble KV samme år bemyndiget til å disponere 15.000 kroner som tidligere var spart inn på driften. Det manglende beløpet skulle dekkes over neste års budsjett.

Fra byggingen av Kraftstasjonen i 1898.

Kraftstasjonen ble oppført i løpet av vinteren 1898-99. Turbinhuset ble innskutt i fjell med fundament i huget stein lagt i sement. Turbinhuset ble bygget med vegger i teglstein, og med tak tekket med skifer. Bygget var 11,25 meter langt og 7,3 meter bredt.

Den gamle laftsverksdammen ble revet. I stedet ble det oppført en 27 meter lang overfallsdam ute på fossestupet. Det ble også oppført en inntaksdam for Kraftstasjonen. En 200 HK* tvillingturbin fra Kværner Brug ble installert.

I tillegg ble det installert en Jonval tvillingturbin som ble anskaffet i 1886. Turbinen ble senere modifisert, slik at effekten økte fra 40 HK til 100 HK.

*HK er hentet fra heftet En historisk beretning. (se kildehenvisninger nederst). En tommelfingerregel er at 1 Hestekrefter = 0.7457 Kilowatt.

1903. Kraftstasjonen er den lille bygningen ved fossen. Foto: Nasjonalbiblioteket
1904. Foto: Nasjonalbiblioteket

I 1909 ble den gamle 100 HK Jonval-turbinen erstattet med en ny 150 HK turbin fra Drammens Jernstøperi. Den 200 HK Kværnerturbinen ble modifisert i 1911 og økte til 300 HK.

I 1922-23 ble Kraftstasjonen forlenget med 8 meter. Turbinrommet ble skutt ut i fjell og støpt i armert betong, og to 350 HK vertikalturbiner ble montert. Maskinhallen med to 325 HK generatorer ble oppført i teglstein og med tak dekket av skifer. Kostnaden var rundt 360.000 kroner.

1928. Foto: Nasjonalbiblioteket

I 1933 ble så hele Kraftstasjonen bygget om. Turbinkjeller og vanninntak ble støpt i betong. En 1000 HK vertikalturbin med generator og en fem tonns heisekran ble installert.

I 1940-41 ble Kraftstasjonen videre utvidet med oppføring av en ny bygning i forlengelse mot sørøst. Den var 11,6 meter lang, 9,9 meter bred og 11 meter høy.

Samtidig ble det bygget en transportbro langs den eldre bygningen, og rundt 40 meter av dammen over elven ble ombygget i armert betong til «nåledam». Det ble installert en 2000 HK turbin med 1800 KVA generator, transformator og en 10 tonns tung heisekran.

Slik så den ut på 1950-tallet. Faksimile
Slik så den ut på 1950-tallet. Faksimile
Slik så kraftstasjonen ut i 1952. Foto: Nasjonalbiblioteket
1965. Widerøe Flyfoto
1965. Widerøe Flyfoto

I 1967 gikk KV og Buskerud fylke, som eide fallrettighetene på den andre siden av Fabrikkfossen, sammen om å bygge en ny kraftstasjon som fullt kunne utnytte fossens kraftpotensial. Den nye kraftstasjonen ble bygget på østsiden av fossen og stod ferdig i 1972. Den gamle kraftstasjonen ble da nedlagt og utstyret demontert.

1968. Widerøe Flyfoto
1970. Widerøe Flyfoto
Nedre Fabrikk i 1970. Widerøe Flyfoto
Nedre Fabrikk i 1970. Widerøe Flyfoto
Slik så det ut på andre siden av fossen i 1970. Widerøe Flyfoto

I 1985-86 ble Kraftstasjonens maskinhall pusset opp og ominnredet til kontoret/møterom. Kjelleren er fortsatt intakt.

Slik så turbinene ut. Dette bildet henger i møterommet som ligger i andre etasje til kraftstasjonen. Foto: Anniken Tangerud
Taket til kraftstasjonen. 2019. Foto: Anniken Tangerud
Inne i møterommet som nå befinner seg i andre etasje til den gamle kraftstasjonen, ser du fortsatt rester etter gammel drift i taket. Foto: Anniken Tangerud
Foto: Anniken Tangerud

Kraftstasjonen ligger til venstre. Bygningen rett foran på bildet er «hønsehuset». Foto: Anniken Tangerud
Demningen anno 2019. Foto: Anniken Tangerud

 

Bygning 8. Hønsehuset / Maskinhallen.

Maskinhallen eller «Hønsehuset» som det ble kalt på folkemunne ligger midt mellom Midtblokka og de nye bygningene nede ved Lågen.

Faksimile
Slik så Maskinhallen ut i 1928. Foto: Nasjonalbiblioteket

Maskinhallen ble oppført i 1915-16 i en etasje av klinkerstein på betong grunnmur. Den var 60 meter lang og 13,1 meter bred. I hele bygningens lengde og 3 meter bredde var det overlystak av trådglass i vinkeljernsrammer. Taket var for øvrig tekket med skifer. Det var delvis kjeller i det sydvestre hjørnet, blant annet for å huse en sentralfyr.

Til søndre langvegg ble det bygget en skytterbod av murstein. Den var 3 meter høy til gesims med en grunnflate på 5,8 x 5 meter. Gulv og grunnmur var støpt i betong som ble båret av jernpeler nedrammet i fjell. Taket var av tre, tekket med skifer.

Maskinhallen ble oppført for å gi plass til utvidelse av maskinparken som ekspanderte sterkt under første verdenskrig.

Gule fliser og høyt under taket

Hallen var en meget stor og moderne verkstedhall med gulv dekket av gule fliser. Den hadde store vinduer og tak med overlys. Maskinene ble drevet av belter fra elektrisk drevne aksler under taket kalt «takrørelse».

Interiør fra maskinhallen i 1916. Faksimile

Den første maskinen som ble utstyrt med egen motor, var en liten bormaskin som ble anskaffet til verktøysavdelingen i 1935. Etter hvert fikk flere maskiner egen drivmotor, men «takrørelsene» var i bruk til sent på 1950-tallet.

Etter at mye av produksjonen ble flyttet til Øvre Fabrikk i 1958, ble Maskinhallen stående ubenyttet til 1962-63 da den ble renovert og ominnredet for elektromekanisk montasje.

Montasjearbeidet ble i stor grad utført av kvinner, og bygningen fikk derfor kallenavnet «Hønsehuset».

1952. Widerøe Flyfoto
1968. Widerøe Flyfoto
1969. Widerøe Flyfoto

I 1991 ble bygningen igjen ominnredet for produksjon av strukturer i avanserte komposittmaterialer. I 2001-2002 ble bygningen fullstendig ominnredet til kontorer.

Maskinhallen anno 2019. Foto: Anniken Tangerud
Maskinhallen 2019. Foto: Anniken Tangerud
Maskinhallen har fortsatt en del av bærebjelkene intakt i taket. Foto: Anniken Tangerud
Foto: Anniken Tangerud

 

Kilder:

  • Popperud, Erling: Streiftog gjennom Kongsberg Våpenfabrikks historie – en litt uformell gjennomgang av bedriftens historie fram til 1975, inndelt i direktørepoker. 1976.
  • En historisk beretning. De gamle bygningene ved Lågen (2004). Et hefte laget for KOG.

Det var tidligere kontrollsjef Just Swensen som startet den iherdige jobben med å kartlegge historien til bygningene  ved nedre fabrikk. Etter hans død i 2001 var det tidligere leder for systemer og dokumentasjon, Peter Mundheim, som tok over arbeidet. Peter fokuserte på å fremskaffe bilder og tegninger.

I 2004 kom så heftet En historisk beretning. De gamle bygningene ved Lågen ut og her bistod blant annet tidligere konservator ved Norsk Bergverksmuseum, Frode Sæland, med språkvask, bildetekster, fotografier og tegninger.

Det er dette mye fra heftet som ligger til grunn for denne artikkelen – etter tillatelse fra Kongsberg Gruppen.