De gamle bygningene ved Lågen – del 1

Foto: Anniken Tangerud

Nedre del av Teknologiparken huser en spennende historie.

For å fortelle historien til noen av de eldste bygningene som i dag brukes av Kongsberg Defence & Aerospace, må vi gå helt tilbake til begynnelsen av 1800-tallet.

Tiden rundt 1814, da Kongsberg Våpenfabrikk ble grunnlagt og startet sin drift, var blant de verste trengselstider i Kongsberg. Det var stor arbeidsledighet og tøffe tider.

Kongsberg Jernverk hadde da allerede vært i drift fra 1809 (jernverksdrift i tilknytning til Kongsberg Sølvverk hadde også foregått også på plassen både i 1680-90-årene og fra 1730-årene til nedleggelsen av sølvverket i 1805).

Uld- og Linedmanufakturet kom i drift i 1811. Begge disse etableringene var den driftige bergmesteren og industrigründeren Poul Steenstrups fortjeneste.

Kongsberg Jernverk sto på KDAs nåværende tomter, ikke så langt unna «Fabrikkfossen».

Faksimile fra Streiftog gjennom Kongsberg våpenfabrikks historie : 1814-1975 av Erling
Popperud
Hvorvidt dette bildet er fra jernverket, er uvisst, men det er fascinerende å se hvordan området faktisk så ut for omtrent 200 år siden.  Faksimile

Fra jernverk til våpenfabrikk

Poul Steenstrup ville utvikle Jernverket videre og i 1811 skrev han et forslag til «det høikongelige Rentekammer» hvor han foreslo en rekke forbedringer, blant annet en våpenfabrikk. Jernverket ble utvidet, men i første omgang ble planene om en våpenfabrikk lagt på is.

Poul gav likevel ikke opp sine planer, og da prinsregenten Christian Frederik besøkte Jernverket sommeren 1813, klarte Steenstrup å få ham interessert i konseptet

I årene 1814–1816 ble det i forbindelse med våpenfabrikken bygget tre nye bygninger: én geværsmie, ett slipeverksted og ett boreverksted. Fra gamle lønningslister ser det ut til at rundt 8–10 mann var beskjeftiget de første årene, og rundt 30 mann i 1815–1816.

I august 1822 ble store deler av fabrikkanlegget oversvømmet da Lågen gikk over sine bredder i en storflom, og dette stoppet produksjonen i lengre tid.

Den 3. august 1824 ble så Kongsberg våpenfabrikk skilt ut fra Kongsberg Jernverk og gikk mot lysere tider.

I dag er Kongsberg Gruppen ASA et verdensomspennende konsern Kongsberg Gruppen ASA som leverer høyteknologiske systemer og løsninger til kunder innen offshore, olje- og gassindustrien, handelsflåten, forsvar, romfart og fornybare industrier.

KTP som har ansvaret for å drifte bygningsmassen, bruker flere titalls millioner i året på å vedlikeholde de mange bygningene.

Med så mange bygninger å fortelle historien om, har vi i første omgang valgt å fortelle om to av dem: Store verkstedbygning i Midtblokka og Tårnbygningen.

1823. Tegninger.
1855.

Midtblokka

Bygning 11, også kalt Midtblokka, består av de eldste bygningene som fortsatt står innenfor området.

Den består av flere separate bygninger oppført til forskjellige tider og senere bygget på og bygget sammen.

  1. Store verkstedbygning. Oppført i 1831 i to etasjer og loft. Påbygd til tre etasjer i 1905 og forlenget i 1936.
  2. Gamle Maskinhus. Oppført i 1844 i en etasje og loft. Påbygd til to etasjer i 1861 og til tre i 1905.
  3. Smergelverkstedet (Gamle smie). Oppført i 1854 i en etasje og loft. Påbygd til tre etasjer i 1920.
  4. Mellombygningen. Oppført i 1890 i to etasjer. Påbygd til tre etasjer i 1920.
  5. Korridorbygning. Oppført i 1894 i to etasjer. Påbygd til tre etasjer i 1916.
  6. Universalbygningen. Oppført i 1899 i to etasjer.

I 1914 var status for Midtblokka følgende:

  1. Store verkstedbygning:
      1. etasje: Borverksted
      2. etasje: maskinsal «Haakonsalen»
      3. etasje: i vest, maskinsal «Olavssalen», og i øst «Filersalen».

2. Gamle maskinhus:

    1. etasje: verktøyavdeling
    2. etasje: dreierverksted
    3. etasje: kontrollen

3. Smergelverkstedbygningen:

  1. etasje: smergelverksted
  2. etasje: skjefte- og bruneringsrom.

4. Mellombygningen:

  1. etasje: skjeftesal
  2. etasje: maskinsal «Nysalen»
  3. etasje: i vest: «Filersalen»

5. Korridorbygningen:

  1. etasje: herderi
  2. etasje: dreierrom

6. Universalbygningen:

  1. etasje: maskinverksted
  2. etasje: universalavdeling
Midtblokka rundt 1894.
Mitdblokka 1899
1903. Foto: Nasjonalbiblioteket
Rundt 1905. Legg merke til at flere av bygningen er påbygget en etasje
1912
Ca. 1916.
Nedre Fabrikk. 1961. Widerøe Flyfoto

Verkstedbygningen

Verkstedbygningen er den eldste og fra 1831. Faksimile

For å effektivisere produksjonen foreslo kaptein Meyn i 1827 at «Verkstedene, som var spredt beliggende, (fordelt på 13 Hus), skulde samles i et fra nyt av opbygd Hus paa Haandsmiens Tomt». 

Etter at fabrikken hadde levert forslag til og overslag over utgiftene, ble arbeidet med å rydde tomten påbegynt sommeren 1829. I løpet av vinteren ble det skaffet materialer og i mai, 1830, begynte byggingen under ledelse av ingeniørløytnant Aubert.

Kaptein Meyns opprinnelige utkast ble noe forandret, spesielt ble smien utvidet og avløpsrennen omlagt.

Stortinget bevilget samme år 5000 spesidaler til byggearbeidene. Bygningen ble utført i gråstein i to etasjer og inneholdt i første etasje tre rom for henholdsvis borverksted, smie og slipeverksted.

Bygningen ble oppført i gråstein og inneholdt i første etasje tre rom for henholdsvis borverksted, smie og slipeverksted. I andre etasje var det to kontorer, et besiktningsrom for rustmesteren og en sal for håndarbeidere samt kolbe- og filemaskin.

Langs vestsiden lå hjulstuer med vannhjul og vannrenner for drift av maskinene.

I desember 1831 gjenstod det noen innrednings. og pussearbeider, og disse ble gjennomført av fabrikkens tømmermenn i løpet av vinteren. Bygningen ble delvis tatt i bruk januar 1832, og i september var alle dens verksteder i gang.

I forbindelse med at det ble bygget en ny smie i 1894, ble Verkstedbygningens første etasje ominnredet. Den gamle smia med esser ble fjernet fra midtrommet og mellomveggene tatt ned slik at borverkstedet kunne utvides. Bygningen fikk da et stort verkstedlokale i hele første etasje.

I 1895 ble det til og med innstallert en heis for transport av deler mellom etasjene.

Filersalen og maskinsalen

En av de store og omfattende ombyggingene fant sted i årene 1905-1906. Taksperrene ble fjernet og veggene ble forhøyet en etasje, slik at bygningen fikk tre fulle etasjer.

Nye Polonceaus takstoler ble satt opp, og etasjeskillene ble lagt av jernbjelker med monierhvelv.

Gamlesalen fikk navnet «Haakonshall» (oppkalt etter kongen fra 1905). Bygningens tredje etasje fikk nå en stor sal som ble brukt som lagerrom og arbeidsrom. På bygningens nordside ble det oppført en murbygning til kjele for sentraloppvarming av Verkstedbygningen med Filersalen.

I 1914 ble tredje etasje innredet som maskinsal. Den nye maskinsalen ble kalt «Olavssalen», etter Norges daværende kronprins Olav.

I 1935 ble Verkstedbygningen forlenget mot nordøst 17,5 m i en etasje for å huse en utvidelse av borverkstedet.

Interiør Filersalen rundt 1890.
Maskinsalen i andre etasje av gamle verkstedbygning. Haakonssalen. Ca. 1910

Produksjonsutstyret ble stadig modernisert, og fra midten av 1930-tallet ble det innført separat elektrisk drift (motorisering) av maskinene. Det gikk derimot heller langsomt og takrørelser var i bruk helt frem til 1950-åra.

I slutten av 1958 startet ryddingen av lokalene, og i 1959 tok Utviklingsavdelingen over bygningen sammen med hele Midtblokka.

I dag huser den gamle verkstedbygningen kontoret.

Slik ser Midtblokka ut bakfra i 2019. Foto: Anniken Tangerud
2019. Foto: Anniken Tangerud
2019. Foto: Anniken Tangerud

Storflom og brann

Her følger et utdrag om den store flommen som rammet Nedre Fabrikk i 1927 og brannen i 1928 hentet fra Popperuds bok:

«Vi har tidligere omtalt at Våpenfabrikken har vært hjemsøkt av storflommer som har forårsaket store ødeleggelser på bedriftens bygninger og maskiner. Det var i henholdsvis 1822 og 1823. Bortsett fra en mindre flom i 1901, var Våpenfabrikken forskånet for noen storflom i Lågen fram til 1927.

Et langvarig regnvær på forsommeren 1927 kulminerte med en storflom mot sankthanstider. Dette skyldtes ikke minst at snøsmeltingen fra fjellet kom på samme tid.

Dette resulterte i at Lågen gikk over sine bredder som aldri før. Det ble rapportert om store oversvømmelser og ødeleggelser langs hele Lågens nedslagsfelt. Ikke minst Kongsberg fikk merke dette. Blant annet tok flommen Gamlebrua med seg i vannmassene.

For Våpenfabrikken medførte flommen tildels betydelige skader. Vannet flommet inn over store deler av fabrikkområdet og trengte inn i en rekke av fabrikkbygningene, slik at lokalene i Magasinet, Maskinhallen, Fallhammersmia, Borverkstedet, Smergelverkstedet, Herderiet og Snekkerverkstedet sto under vann, og det ble hel arbeidsstans.

Ferien ble av denne grunn fremskutt 8 dager for arbeidsstyrken fra de avdelinger som foran er nevnt. En stor del ble imidlertid satt inn i rydningsarbeidet. Det var nødvendig å bruke robåt for i det hele tatt å komme inn i verkstedene.

Etter storflommen ble det foretatt store utbedringsarbeider. Blant annet ble en 200 meter lang forstøtningsmur langs Lågens vestside fra øvre del av Magasinet og ned til kraftstasjonen, fort opp, Dette har siden vist seg å ha vært en avgjørende faktor til at det har lykkes å holde flomvannet vekk fra fabrikkområdet».

Magasinet brenner

«Torsdag 16. august 1928 klokken 04:30 om morgenen, ble vaktmann Andreas Gulliksen varslet om at det veltet fram røyk fra Magasinbygningen. På kort tid var den over 100 år gamle bygningen, som var oppført av gråstein i første etasje og bindingsverk i annen etasje, omspent av flammer.

På tross av hurtig reaksjon fra byens og bedriftens brannkorps, lyktes det ikke redde bygningen. Helt ufarlig var slukningsarbeiclet ikke idet det var lagret skudd i bygningens 2. etasje. Disse eksploderte i ett vekk, og deler føyk om ørene på brannfolkene. Heldigvis ble ingen skadd.

Med Magasinbrannen gikk store uerstattelige verdier tapt. Blant annet en stor samling av bedriftens opparbeidede modeller av våpen og andre bedriftshistoriske ting som i dag ville ha betydd meget for KVs Bedriftsmuseum.

I alt ble skadene den gang anslått til 1 million kroner.»

Tårnbygget

For mange er det kanskje den vakre tårnbygningen som virkelig skiller seg ut blant de flotte bygningene ved nedre fabrikk.

Da det ikke lenger var plass til filerne i andre etasje i Verkstedbygningen (idag nr. 11), ble det nødvendig å reise en ny bygning for filerverksted.

Bygningen ble oppført i 1869-1870 med første etasje i gråstein og andre etasje i klinkerstein. Begge etasjene ble pusset og malt. Taket var dekket med skifer.

I første etasje var det to rom for filere og skjeftere, og i andre etasje var det to besiktningsrom. Bygningen kostet 2100 spesidaler.

I 1882 ble det i andre etasje innredet kontorer for direktøren og forvalteren. Direktør Ole H. J. Krag var den første til å ha kontorer i dette bygget. Det ble etter hvert installert telefon foreløpig bare med forbindelse til byens brannstasjon og direktørboligen på Tråkka.

I 1890 ble Filersalen etablert i Verkstedbygningens tredje etasje, i forbindelse med oppføringen av Mellombygget. Da fikk alle filerne plass i Filersalen igjen. Hele bygg 5 ble da ominnredet til kontorer og ble deretter kalt Kontorbygget.

Tårnet kommer

I 1911 ble bygningen modernisert og påbygd en rundt trappebygning med  et 8,9 meter høyt tårn.

I første etasje var det fire kontorer, et pakkerom, et mørkerom for lyskopiering, et ildfast rom for arkiv, toalettrom, sentraloppvarmingsrom, korridor, samt inngangsparti med gang.

Fra gangen førte en granittrapp opp til andre etasje der det var fem kontorer, gang og rom for sentralbord som ble betjent av direktørens sekretær.

Kontorbygget var Våpenfabrikkens administrasjonsbygning fra 1882 og frem til det nåværende administrasjonsbygget på Øvre Fabrikk stod ferdig i 1917. Det var da bygningen fikk navnet Tårnbygget.

I dag huser Tårnbygget et topp moderne treningsstudio i tre etasjer for de ansatte.

Tårnbygget i 1964. Widerøe Flyfoto
Det vakre tårnbygget i sin prakt. 2019. Foto: Anniken Tangerud

Foto: Anniken Tangerud
Spiraltrappen i tårnet. Foto: Anniken Tangerud

Helt i toppen av tårnet.

Kilder:

  • Popperud, Erling: Streiftog gjennom Kongsberg Våpenfabrikks historie – en litt uformell gjennomgang av bedriftens historie fram til 1975, inndelt i direktørepoker. 1976.
  • En historisk beretning. De gamle bygningene ved Lågen (2004). 

Det var tidligere kontrollsjef Just Swensen som startet den iherdige jobben med å kartlegge historien til bygningene  ved nedre fabrikk. Etter hans død i 2001 var det tidligere leder for systemer og dokumentasjon, Peter Mundheim, som tok over arbeidet. Peter fokuserte på å fremskaffe bilder og tegninger.

I 2004 kom så heftet En historisk beretning. De gamle bygningene ved Lågen ut og her bistod blant annet tidligere konservator ved Norsk Bergverksmuseum, Frode Sæland, med språkvask, bildetekster, fotografier og tegninger.

Det er dette mye fra heftet som ligger til grunn for denne artikkelen – etter tillatelse fra Kongsberg Gruppen.

 

Anniken Tangerud

Jeg har jobbet som redaktør, journalist og webansvarlig, og har 16 års erfaring i web- og mediebransjen med en 8,5 års høyere utdannelse.

Se alle innlegg