Nå har de satt opp nye infotavler.

Det mangler ikke på positive superlativer i sosiale medier når saker om Bystikomiteen dukker opp.

«Fantastisk jobb de gjør!!», «Dugnadsånden lever fortsatt på Kongsberg», «Kjempeflott. Heldige vi som har Bystikomiteen. De gjør en fremragende jobb for oss turgåere», «Kjempeflott jobb! Dette er det mange som får stor glede av»,

…er bare et lite utdrag av det du kan lese i kommentartråder på Facebook.

For det er ikke i tvil om at den formidable innsatsen gutta i komiteen legger ned i de bynære stiene i byen vår, setter spor. Både bokstavelig og billedlig. 

Bystikomiteen er kort fortalt en undergruppe i Kongsberg og Omegn Turistforening (KOT) som vedlikeholder og ruster opp bystinettet i byen vår.

Til sammen er de rundt 10-12 i kjernen som setter opp nye turskilt i nærmiljøet ditt, fjerner trær, eller lager og legger ned en ny klopp som sørger for at du kan gå trygt over våte områder.

Det siste bidraget er fem flotte infotavler de har satt opp ved sentrale utfartsplasser i byen vår.

Vi møter to av gutta fra komiteen, Ingunn Hagen Våer fra turistforeningen og Rune Fredriksen fra Kongsberg Kommune, i turistforeningens lokaler i Hyttegata.

Slik ser infotavla i Veungsdalen ut. Foto: Anniken Tangerud
Et oversiktlig kart viser labbeløypene. Foto: Anniken Tangerud
Tavle forteller også litt om stedet og området. Foto: Anniken Tangerud

– De skal fungere som en veiviser, innleder Arild Skullestad fra komiteen om hensikten med de nye infotavlene.

Noen av gutta fra komiteen i sving. Foto: Kjell Dalviken

Tavlene er resultatet av et samarbeid mellom Kongsberg Kommune, Gjensidigestiftelsen, Buskerud Fylkeskommune og Kongsberg og Omegn Turistforening.

– Gjensidigestiftelsen gikk inn i et samarbeid med DNT og fylkeskommunene, og når de midlene til skilt, tavler og turkort kom, så kom det endel sterke pådrivere på at man skal ta initiativ. Kongsberg Kommune hadde også et behov, så de ble en naturlig samarbeidspartner og formen ble satt tidlig, forteller Ingunn fra KOT.

DNT utarbeidet det meste av innholdet på turkortene, gutta i Bystikomiteen var ute i skogen og kartla stier og Rune Fredriksen, idrettsrådgiver ved seksjon utvikling og anlegg, satt på den økonomiske oppfølgingsdelen.

Men det er bystigutta som kanskje har gjort mesteparten (og for mange den viktigste) jobben: å få tavlene opp slik at de viser vei sammen med de mange turskiltene.

– Utifra den nasjonale standarden DNT lagde, bygde vi infotavler og skilt som peker mot og angir avstanden til et eller annet sted. Det handlet rett og slett om å gjøre det greit å finne frem uten at du har med kart, forklarer lederen i Bystikomiteen, Oddvar Grongstad.

– Det har jo ikke folk lenger. I beste fall har de en app, smiler han.

Det merkes godt at bystigutta har vært i aksjon. Foto: Kjell Dalviken

– Jeg veit ikke hvor mange skilt vi har satt opp, men det er veldig mange, ler han.

Gjengen rundt meg nikker. Noen hundre, tippes det. For det er virkelig et fenomenalt stykke arbeid de har lagt ned.

– Ja, vi har hatt ganske mange timer uti skauen. Først for å finne fram til de stiene vi synes fortjener merking, for vi kan ikke merke alle. Deretter bestemmer vi hva skiltene skal peke mot og hvor de skal stå, og så gir vi jobben over til Rune som bestiller de skiltene vi trenger. Etter det igjen er det vår jobb å sette opp skiltene.

Alt gjør de på frivillig basis.

– Det er veldig dårlig betalt, ler Oddvar.

– Men vi får igjen for det da vi treffer på folk, og de mange positive tilbakemeldingene de gir. Det er et stort behov for løyper som tilrettelegger for at folk skal få gå på tur uten å bekymre seg for kart og kompass.

På mange måter handler jo dette om folkehelse også.

– Det vi håper på er jo at folk som ikke er så turvant kommer seg ut, forklarer Rune.

Jobben bystigutta legger ned har vært helt uunnværlig for kommunen.

– Hadde ikke de vært her, så hadde ikke dette blitt noe av. Vi i kommunen hadde aldri hatt mulighet til å gjøre denne jobben. Vi har bare ikke den kapasiteten. Hadde ikke de vært så velvillige som de alltid er, hadde det ikke blitt et skilt, skryter Rune.

– og de får ingenting får det, bortsett fra litt frisk luft, litt mosjon og litt kaffe.

Det ligger også mye glede i dette engasjementet.

– Klart, det gir en god følelse at vi bidrar til at folk kommer seg ut. Også har vi det fint sammen da. Vi er ute i skauen, har med kaffe, prater litt skit, smiler Oddvar.

– Det er en veldig god og sosial gruppe, legger Arild til og ler.

Mellom 200-300 timer i året legger gruppa ned av arbeidstimer hvert år.

– Og det er sikkert litt underrapportert, ler Ingunn.

Bystidugnad. Tangenstjern, september, 2016. Foto: Kjell Dalviken

Det er aldri manko på jobber. 

– Innafor det som defineres som nærområde, som vi skal ta vare på, er vi rimelig à jour nå. Men det er jo et evigvarende prosjekt. Det handler også om vedlikehold og rydding. Plutselig river beveren ned ei bjørk som må flyttes og en ny klopp skal opp, så det skjer noe hele tida, forklarer Oddvar.

– Vi har veldig kort leveringstid! ler han.

– Det er heller det at vi ikke klarer å opprettholde forespørselen, og at vi må vente på at ting blir produsert, legger Ingunn til.

Populær gruppe

Det er heller ingen tvil om at det er mange som har lyst til å være med i komiteen. Etterspørselen etter folk som spør om de kan bidra, er stor.

– Jeg har hørt flere ute i arbeidslivet som sier at de har lyst til å bli endel av bystikomiteen da de blir pensjonist, avslører Rune.

Mye av grunnen er nok samholdet de har og det meningsfulle arbeidet komiteen legger ned.

– Det fellesskapet viser seg særlig i forbindelse med det som handler om klopping, som er en stor jobb. Da har vi med motorsag, øks, krafser, og fordeler jobbene, har det skøy med hverandre og har en fin sosial bit sammen. Spesielt under kaffepausen. Den er fin.

Typisk har de økter på en fire timer.

– Vi jobber aldri sånn at vi sliter oss ut. Det skal væra moro. Det er det som er vitsen.

Mil etter mil

Hovedløypenettet de har ansvaret for ligger ute ved Kongsgårdmoen, Labro, nede ved Sundlandet (som delvis også kjøres med scooter på vinterstid), Gamlegrendåsen, Sulusåsen (Fauleplass/Langevannstoppen) og Storeåsrunden.

Noen favorittområder har de.

– Jeg har vel egentlig to. Jeg har brukt Sulusåsen og Beveråsen veldig mye. Og så liker jeg veldig godt å starte i bunnen av idrettsparken og gå opp til Rundtjerntang, Speiderroa, og den runden der. Det er et veldig fint og allsidig område, synes Oddvar.

– Jeg har Åsen og Knuten, jeg. Det er jo fint oppover der, ja, forteller Arild.

– Jeg må også legge til at vi har et veldig godt og positivt samarbeid med Øivind Tonby. Hos han kan vi låne redskap, hente stolper som han har på lager, så han er veldig fin å samarbeide med.

Et område langs Tangentjernet er kanskje et av de prosjektene gutta er mest stolt av, samt kloppene.

– Det endte med at vi lånte aggregat, borrmaskin av Øivind og han var behjelpelig med å få det på plass. Deretter fikk vi borra ned t-profiler, som også Øivind hjalp til med å skaffe, og så støpte vi ned dem og lagde rett og slett et rekkverk, slik at det er trygt å komme seg forbi nå. Den ble veldig bra og solid, forteller Oddvar om prosjektet oppe ved Tangentjern.

Kloppen som ligger på stien fra Langkjennveien inn til Stalsbergkrysset oppe på Gamlegrendåsen, er også en favoritt.

– Der ligger det en lang klopp. Rundt en førti meter, tenker jeg, forteller Oddvar.

– Nei, han er lenger, skyter Arild inn.

– Si søtti da, fortsetter Oddvar og ler.

– Nei, den hadde vi mye styr med. Det var mange gamle lysstolper som ble byttet ut som vi måtte legge i bunn, for der var det så bløtt over hele området. Den hadde vi mange timer på, og Tore Sønju som grunneier var veldig hjelpsom og dro inn stolpene med traktor.

– Det vi har sagt i kommunen, helt uavhengig av om det kommer penger fra Gjensidigestiftelsen eller fylkeskommunen, er at om det er behov for skilt, så er det bare å melde det inn til meg, så bestiller vi opp det. Det finner vi penger til. Vi skal være så godt oppdaterte som det er mulig med skilter der det er behov for det, understreker Rune.

Totalt tolv infotavler skal opp i kommunen. Så det er uansett mer jobb i vente for de flinke gutta i Bystikomiteen.