Bli med inn til Knut og Vigdis`perle av en bakgård, midt i Bussedalen!

Tekst og foto: Siw Torsteinsen

Vi hadde fått et tips om en liten cafè i en flott bakhage på Vestsida, nærmere bestemt i Bussedalen og Kirkegata 17.

Jeg visste ikke helt hva jeg skulle forvente meg, men da jeg banket på døren denne sommerdagen, er det en oase som åpner seg innenfor dørene.

Med tente lykter og svake toner av jazz i tillegg, er jeg trollbundet.

– Velkommen inn til oss stråler det nokså ferske ekteparet, Vigdis og Knut mot meg, da jeg trår inn i bakgården.

Jeg har alltid tenkt at det må være noen skjulte skatter bak slike store dører i sentrumshusene, og dette er definitivt en av dem. Bli med videre inn!

Pelsverkstedet Poverud

Huset er opprinnelig fra 1880, og Kari Borge bodde her før Knut og Vigdis kjøpte det for sytten år siden. De hadde spurt henne tidligere da hun tilbød Knut å leie lokaler i første etasje til butikk, om hun ikke vurderte å selge huset også? Men på det tidspunktet var det ikke aktuelt.

Siden paret har hytte på Veggli og abonnerte på Laagendalsposten så de en dag at huset plutselig var til salgs, og da slo de til!

Det har det ikke angret på.

– Vi var frelst med en gang, forteller de!

– Her trives vi så utrolig godt, det er så stille og rolig her selv om det ligger så sentralt. Vi hadde hus på Nøtterøy, og ønsket å flytte til noe mindre. Siden Knut skulle pensjonere seg og selge butikken i Tønsberg var timingen perfekt, forteller Vigdis entusiastisk.

Det er altså Knut Poverud og Vigdis Sjølie jeg besøker denne sommerdagen. Bondesønnen og Kragerøjenta som etter mange år i Vestfold der Knut hadde pelsbutikk, endte opp i Kongsberg. Her har han også pelsverksted, men han holder stengt om sommeren, og har åpent noen dager i uken ellers. For han må ha noe å holde på med, som han sier.

– Jeg visste fra tidlig alder at jeg skulle bli håndverker, og jeg har hatt så stor glede av yrket mitt i alle år, smiler han.

Sekstini år er det blitt totalt, og drevet for seg selv har han gjort i alle disse årene, med unntak av årene i lære.

 

Sjarmerende gjenbruk

Og at de trives godt her er lett å forstå, her er det koselige sittegrupper, bugnende blomster og gamle skatter som pryder vegger og hyller, som gir det et lunt og hjemmekoselig preg. Det er ingen minimalister som bor her, og ekteparet innrømmer at de ikke har lett for å kvitte seg med noe.

Alt kan brukes til noe, og det mangler ikke på smarte løsninger.

– Vi har gjort mye med huset og bakgården siden vi flyttet inn, og hadde ikke Knut vært så nevenyttig hadde vi aldri klart det, roser Vigdis. Men det var også en gøyal periode, medgir hun.

De viser meg entusiastisk rundt i bakgården som rommer både cafè, vinkjeller og ulike rom. Og overalt er det smarte løsninger hvor Knut har brukt gamle ting de har funnet og gitt det nytt liv. Eller de bruker det til dekorasjon, alt med en sjarmerende tvist.

Blant annet har søppeldunker fått fine dører, slik at de ikke skjemmer interiøret i bakgården.

Postkassen har blitt kraftig utvidet til når de er på lengre turer, samt et koselig lite skatoll som gjemmer noen dramglass og en flaske med noe godt i.

Vegger prydes blant annet av dekorasjoner som Knut har hatt i butikken, som blant av en ung Munch som en del av utstilling i butikken for over 30 år siden.

Cafè Ku

Og innerst i bakgården finner vi Vigdis` lille koselige, Cafè Ku. Navnet på cafeen var det en venn av ekteparet som kom på, og det falt ganske naturlig med tanke på den er fylt av nettopp: kuer.

– Jeg er så glad i kuer, og siden vennene mine vet at jeg er så glad i de har jeg fått så mange i gaver. Så det er ikke mange jeg har kjøpt selv, ler hun. Men selv skoene utenfor matcher cafeen, og noe sier meg at det ikke er helt tilfeldig, ler hun.

Cafeen er ikke åpen for allmennheten vanligvis, men de har hatt den åpen noen ganger, og den har vært svært populær. Spesielt blant de yngre.

– Vi hadde den åpen under Vestsida dagene en gang tror jeg det var, og da var det tre ungdommer som kom hit hver dag, og de ble værende lenge og koste seg sånn, forteller hun.

– Det synes vi var veldig koselig.

Livsnytere

Ellers brukes bakgården med cafè og kjeller til å samle gode venner og familie til hyggelig lag sammen. Og det har jeg inntrykk av at skjer nokså ofte, ekteparet virker som noen som vet å nyte det gode livet sammen med gode venner.

– Under jazzfestivalen inviterer vi alltid samme gjeng hit til oss, da har vi det så hyggelig med jazzsuppe og levende musikk av en venn, forteller paret.

– Og før jul samles vi hvert år nede i kjelleren, da inviterer vi til pølser, dram og vin rundt den gamle høvelbenken jeg arvet fra da jeg gikk i lære, forteller Knut entusiastisk.

– Jeg liker å samle gode venner rundt bord og i rom hvor vi gjerne sitter litt trangt og oppå hverandre, deler Vigdis. Det blir det gode samtaler av.

Ekteparet trives så godt i bakgården sin at de også giftet seg der i august i fjor etter over tretti år som samboere, i en liten intim vielse med sorenskriver og forlovere til stede.

Det er ikke vanskelig å skjønne at venner liker å samles hos Vigdis og Knut, for mer hjertevarme og entusiastiske folk virker det som en skal lete lenge etter.

– Det er bare hyggelig om folk titter inn når dørene er åpne, sier de begge. Det skjer visst titt og ofte, forteller de.

Det kan varmt anbefales av undertegnede!

Del og lik!
  • 633
  •  

3600.no

Se alle innlegg