For noen av oss, er bilen vår så mye mer enn kun et fremkostmiddel. Vi har tatt en prat med personer som har et helt spesielt forhold til bilen sin.

Ståle Næss med Ford `29 Special (Hot-Rod bygget på 1929 A-Ford).

Ståle hjemme på Skollenborg med en av sine veteranbiler. Han innrømmer at det har blitt noen biler i husstanden etterhvert. Foto: Siw Torsteinsen.

Hvorfor er denne bilen spesiell for deg?

Jeg er jo interessert i gamle biler generelt, men amerikanske biler fra 20-tallet til og med første halvdel av 50-tallet er det jeg liker best.

Det som fascinerer meg med akkurat denne er at den bygget sånn de unge gutta bygget racerbiler (Hot-Rod’s) i USA på 40, og tidlig 50-tallet. Det var ofte Ford som blei brukt da det var små, enkle, lette og ikke minst billige. Alle ting som kunne fjernes for å redusere vekt blei plukket av for å få bilen til å går fortest mulig. Dette er ekte Hot-Rod.

Hvordan startet interessen din for bil?

Interessen for motor utvikla seg vel i 13-14-års alderen, og da jeg startet min første motorsykkel restaurering som 15-åring. Da førerkortet på bil var i hånda tok det ikke lang tid før jeg kjøpte min første veteranbil. Siden den gang tror jeg ikke jeg har vært uten minst én veteranbil.

Får bilen mye oppmerksomhet?
Absolutt! Ser du ofte noe liknende langs veien?
Var det kjærlighet ved første blikk?
Tja, jeg har alltid likt bilen, og så den første gang i bilblader på slutten av 90-tallet. I 2004 hadde en kamerat bilen et år tid og jeg fant da ut hvor artig den er å kjøre. Så havnet den hos en bekjent på Sem.
Da bilen kom for salg igjen i 2014 klarte jeg ikke la være å kjøpe den. Det er ikke hver dag en kommer over en så spesiell bil. Jeg er kjempefornøyd med bilen, og den er mye i bruk på sommeren. Det er blitt noen våte opplevelser, men det er bare morro så lenge det ikke er for kaldt.
Bilen er fra 1929 og har flotte originale detaljer, og noen nyere oppgraderinger som det lekre skinninteriøret. Foto: Siw Torsteinsen.
Hvem får sitte på?
Det er jo noen fysiske begrensninger, store folk får rett og slett ikke plass. Det er ofte kona mi LinnE som er med på tur, eller en kompis. Det blir en del turer i løpet av året til forskjellige biltreff, til et eller annet sted for å spise eller rett og slett kjøre til hytta.
Hvor gikk den fineste turen med denne bilen/fineste minne med denne bilen?
Jeg har bare fine turer med denne, en blir glad bare en setter seg inn og starter opp. Turen jeg husker best må være fra August 2017 da LinnE og jeg bestemte oss for å kjøre denne bilen på hytta i Bamble.
Da vi skulle hjem igjen så været helt fint ut og vi bestemte oss for å kjøre via Drangedal, Lunde, Bø, Notodden og til Kongsberg.  Rett etter at vi passerte Drangedal åpnet himmelen seg og et vanvittig regnvær startet. Vi måtte nok ned i 20 km/t over fjellet for å se nok til å holde oss på veien og vi var søkkvåte i løpet av få minutter.  Det var heldigvis ikke kaldt, så vi satt med kjempesmil og lo hele veien hjem med unntak av når det regnet så kraftig at motor trua med å stoppe på grunn av overslag i tenningsystemet.
Det var en tur jeg smiler bare av å tenke på 🙂
Det er kona LinnE som oftest sitter på i bilen. Her fra årlige Old Style Weekend som klubben «A-Bombers» arrangerer utenfor Uddevalla i Sverige. Foto: privat.