Bilen min: Arve Tverraaen med sin Ford GPW «Jeep»

For noen av oss, er bilen vår så mye mer enn kun et fremkostmiddel.

Vi har tatt en prat med personer som har et helt spesielt forhold til bilen sin.

Arve Tverraaen med Ford GPW «Jeep» 1943:

Jeepen har Arve arvet etter faren, og har en helt spesiell plass for han. Førkrigsbiler er en lidenskap generelt, og denne brukes mye til korte turer på sommeren. Foto: Siw Torsteinsen.

Hvorfor er denne bilen spesiell for deg?

– Nettopp denne bilen har en spesiell plass hos meg og familien av utallige grunner. Kortversjonen er at faren min Fred G. Tverraaen kjøpte denne, og en kort Land Rover serie 1 for 500 kroner en gang rundt 1969. Det ble primært gjort for å få tak i Jeep’n som hadde vært en drøm han hadde hatt siden guttedagene. Han gjorde i stand Land Roveren nok til å kunne selge den, og fikk 300 kroner for den, så 200 kroner ble total kostnad for Jeepen.

– Han brukte så et par år på total gjennomgang av bilen. Sveise rust, legge igjen fire kulehøl i i panser og skjermer, overhale alt og lakkere den i en liten lånt garasje.

– Siden den tid har bilen så og si gått feilfritt. Jeg og broren min ble henta nyfødt i bilen, og vi ferierte på 1970 og 80-tallet med bilen over hele Norge og Danmark. Jeg lærte også å kjøre i denne, bare ti år gammel med far som tillitsfull lærer. Kjøring rundt på solvarme uendelige skogsveier gjorde noe med en pjokk, og er gode minner.

Hvordan startet interessen din for bil?

– Den startet som beskrevet tidligere, og jeg bruker mye tid med bil. Nylig har jeg gjort i stand en koselig A-Ford 82B og duller generelt med disse. Litt god fett og olje her og der så er de blide og fornøyde.

– Kvaliteten på både stålet og håndverket til disse bilene gjør det til en glede å jobbe med. Noen ganger står sola opp før jeg er helt ferdig for dagen, men det føles godt på et vis.

Får bilen mye oppmerksomhet?

– Ja den gjør det! Jeepen er så smidig og kjørevennlig at det blir mye kjøring om sommeren. Da møter jeg på mennesker i alle aldre som elsker bilen, noe som er veldig sjarmerende.

– Jeg har hatt med både blide seksåringer og åttiåringer på tur for si noe om aldersspennet.

Det er mange originale detaljer på bilen, og det er lett å se at det gjort nitidig arbeid med mye omsorg på den. Foto: Siw Torsteinsen.

Var det kjærlighet ved første blikk?

– Ja det var nok det! Noe av det første jeg møtte i denne verden var godlyden fra girkassa og av pedaler som treffer gulvet.

Hvem får sitte på?

– Alle som vil får sitte på. Biler er til for å spre glede!

Hva er fineste minne med denne bilen?

– Jeg har mange tusen fantastiske minner med bilen. Men når jeg bestemmer meg for å ta meg en dag fri fra daglige gjøremål og kjører til en av favorittstedene mine ved sjøen for eksempel. Stopper kanskje ved en is kiosk, eller filosoferer litt i sanda og nyter naturen og landet vi bor i. Da nyter jeg.

Man må ha noen slike takknemlighetsøyeblikk iblant.

Arves beste turer med bilen går til et sted ved sjøen en varm sommerdag, for det å nyte de små tingene er viktig for han. Foto: Siw Torsteinsen.

 

3600.no

Se alle innlegg