Kongens Gruve Dam. Kongens Gruve dam er en av flere dammer som ble anlagt på 1600- og 1700-tallet for å forsyne Kongsberg Sølvverk med driftsvann. Dammen ble anlagt 1711-1713, og har det største vannmagasinet i det som var Sølvverkets kjerneområde. Den er, som de fleste dammer i området fra denne tid, en stor dobbel gråsteinsmur med rosentorv som tetningsmiddel. Denne damtypen med kombinasjon av steinmur og torv etter modell fra bergverk i daværende kurfyrstedømmet Sachsen i Tyskland, erstattet en eldre damtype av trematerialer og torv. I dag inngår dammen som et viktig landskapselement, og sammen med vannrennesystemet fungerer den som en reservedrikkevannskilde for Kongsberg.
Knutefjell og Gruveåsen er full av spor og minner etter at Christian IV grunnla Kongsberg og sølvverket for nesten 400 år siden.
Bli med en liten tur i vår vakre natur i dette bildegalleriet (alle foto av Bjørn Isaksen):
Sentralt i Gruveåsen ligger Haus Sachsen gruve med et svært godt bevart bygningsmiljø fra 1860/70- årene. Gruva ble funnet i 1629 og er oppkalt etter fyrsteslekten i kurfyrstedømmet Sachsen hvor mange innvandrede bergmenn kom fra.
Nydammen er en av mange kunstige dammer i området rundt Jonsknuten som er bygd like etter oppstart av sølvgruvedriften i Kongsberg.
Nydammen
Nydammen på Knutefjell. Foto: Bjørn Isaksen
Korset er et minnesmerke på stedet der Christian IV lot falle de bevingede ord «Der skal byen ligge» i det han pekte utover dalen (feil vei, som sagnet sier, siden han var mer eller mindre full). Korset ble bygget i 1960. Den gamle stanga med en metallvimpel på toppen ble da avløst av dette vakre minnesmerket i stein. Turistforeningen og initiativtaker Edvard Eriksen stod for byggingen, som ble utført av anleggsarbeiderne Skogli og Bergedal.
Kongens Gruve Dam. Kongens Gruve dam er en av flere dammer som ble anlagt på 1600- og 1700-tallet for å forsyne Kongsberg Sølvverk med driftsvann. Dammen ble anlagt 1711-1713, og har det største vannmagasinet i det som var Sølvverkets kjerneområde. Den er, som de fleste dammer i området fra denne tid, en stor dobbel gråsteinsmur med rosentorv som tetningsmiddel. Denne damtypen med kombinasjon av steinmur og torv etter modell fra bergverk i daværende kurfyrstedømmet Sachsen i Tyskland, erstattet en eldre damtype av trematerialer og torv. I dag inngår dammen som et viktig landskapselement, og sammen med vannrennesystemet fungerer den som en reservedrikkevannskilde for Kongsberg.
Hjulstue.
Vannhjul var kraftkilde for alle gruvemaskinene til Kongsberg Sølvverk til langt inn på 1800-tallet. Ved gruveranlegg i utlandet (f.eks. Tyskland) var vannhjulene ofte plassert nede i gruvene, og hjulstuer i dagen var bygd av mer forgjengelige materialer. De mange bevarte gråsteinmurene til hjulstuene ved Konsgberg Sølvverk er derfor spesielle og gir anlegget et særpreg. Hjulstua ved gruva Gottes Hulfe in der Noth hadde Sølvverket største vannhjul med en diameter på 16,3 m. Hjulakselen lå opp på muren, over sto en enda høyrere trebygning.
Daglig leder, journalist og fotograf i Kongsberg Community AS og Nettmagasinet 3600.no. Utdannet i markedsføring og har bred arbeidserfaring innen IT og journalistikk.
