Duften som slår imot meg der jeg trår innover i den sjarmerende bakgården til Øyvind og Evelyn i Gamle Bevergrendvei er himmelsk. I hvert fall om du, som meg, er glad i bakervarer. Og hvem er ikke det?

Tekst og foto: Siw Torsteinsen

Jeg følger lukten innover mot det lille bakerhuset ved siden av eneboligen og blir møtt av bugnende blomsterkrukker og fine sitteplasser. Ved juletider var bakgården koselig julepyntet, så det er tydelig at det bor noen estetikere her.

Lukten av nybakte bakevarer begynner allerede her. Foto: Siw Torsteinsein

Begynnelsen

Ekteparet Martinsen er opprinnelig sarpinger fra Østfold, men de endte opp i Kongsberg etter en annonse i Aftenposten.

– Der søkte de etter en konditor til en liten by på Østlandet, det stod ikke hvilken, men jeg tenkte at det var en spennende sjanse, forteller Øyvind.

– Vi tenkte vi kunne gi det et år eller to, og siden har vi blitt her, ler han.

De drev Lampeland bakeri sammen i 37 år før de solgte det i 2015 til ekteparet Heistad.

– Det er viktig å presisere at det er vi som drev det sammen, det er liksom alltid vi to, deler han varmt.

Ønsker oss velkommen i døra. Foto: Siw Torsteinsen

Men allerede for et og et halvt år siden begynte bakekriblingen igjen for Øyvind, og de valgte å starte opp sitt mikrobakeri hjemme. Det som egentlig skulle være et lite hobbyprosjekt for familie og venner som kunne komme innom, ble raskt til noe mer.

– Det var tydelig et behov for surdeigsbaking her i byen forteller han, for responsen har vært over all forventning.

Øyvind er ikke alene om å drifte det lille bakeriet. Kona Evelyn er sjefen for sosiale medier, og barnebarnet Marie passer disken etter skolen og sørger for at alle kunder får med seg det de skal.

Nam! Foto: Siw Torsteinsen
Den rette kopp for en baker. Foto: Siw Torsteinsen

Tilbake til røttene

 

En blid baker. Foto. Siw Torsteinsen

Hvem finner veien innom deg?

 

– Det er faktisk alt fra helt unge som er nysgjerrig på surdeigsbaking, til en hovedvekt på godt voksne folk.

– Det er jo litt trendy dette med surdeig nå, men for meg er det bevisst å bake på denne måten. Jeg vil gjerne tilbake til den gamle måten å bake på. Tilbake til røttene.

– Jeg har jo vært med på hele utviklingen gjennom mange år i bransjen, men nå vil jeg tilbake til det mer autentiske. Derfor bruker jeg også kun økologisk mel fra Holli Mølle i baksten min. Det har det blitt enklere å få tak i med årene.

«Jeg vil gjerne tilbake til den gamle måten å bake på. Tilbake til røttene»

Ekte varer. Foto: Siw Torsteinsen

– Med surdeigsbaking dyrker en frem naturlige gjærceller, og en trenger ikke tilføre gjærtilsetning til baksten, forklarer han.

 

Det er nettopp dette ved surdeigsbakst som sies å ha en gunstig virkning på fordøyelsen, fremfor den vanlige gjærbaksten. Øyvind har kunder med sensitiv mage som kommer hit og handler brød, og gir han tilbakemelding på at de tåler denne type brød bedre enn annet type brød.

Stolte bakere. Foto: Siw Torsteinsen

Baking med tålmodighet

Det tar tid å bake surdeig. Ofte starter Øyvind to dager i forveien med forberedelser, og i natt var han i gang allerede kl. 03.00.

Midt på natta for de fleste av oss, men for en håndverker med hjerte for yrket er det bare en del av jobben.

– I dag var de første brødene ute av ovnen klokka elleve forteller han. Det er spennende med surdeig, for deigen oppfører seg ulikt i forskjellig vær, så det er alltid litt uforutsigbart å bake på denne måten.

– Den gangen vi drev Lampeland hadde jeg ikke så mye kontakt med kundene, jeg stod jo mest og bakte men det har jeg nå. Og det er så hyggelig, stråler han.

Det er en fast kundegjeng på ca. 25-30 personer som han har fått et personlig forhold til, og som han kjenner så godt at han vet hvilke av de som gjerne liker brødene godt stekt, rundstykker med lite frø eller andre preferanser. Og alt imøtesees. Det er vel også det som er fordelen med å drive smått.

Beltedyr til begjær

– Som du ser her, sier han der vi står lent over rundstykker og fylte horn, også kjent som beltedyr. En lapp med ønsker fra en kunde, og varer som er holdt av til senere.

Og apropos beltedyr (som undertegnede er stor fan av) så er det en ren tilfeldighet at de kom på menyen hos Øyvind, først på Lampeland, og nå i mikrobakeriet.

– Det startet med at jeg hadde litt deig til overs en dag for mange år siden, samt fyll fra kaker vi hadde laget og lurte på hva jeg skulle gjøre med restene. Jeg lagde de om til horn med fyll og satte de ut i disken den dagen. Det var vel en femten stykk tipper han.

– Dagen etter hadde jeg ikke deig til overs, og lagde derfor ikke noen, men da fikk vi spørsmål om de. Så da var det bare å få de på menyen, ler han. Og der er de ennå. Til stor glede for enkelte!

Hjerterom og bakeglede

Ekteparet er opptatt av å støtte tiltak her i byen, og har gjennom mange år hatt et samarbeid med både Kirkens Bymisjon, og Fontenehuset.

– Jeg synes det er så fantastisk innsats som legges ned av så mange der, at det er hyggelig å kunne bidra med det vi kan.

Bakervarer finner derfor veien over til Vestsida med jevne mellomrom, og dette er en videreføring av arbeidet som startet da ekteparet drev Lampeland.

Det er ingen tvil om at Øyvind og Marie koser seg med dette arbeidet, for smilet og latteren sitter løst i bakeriet i bakgården, og entusiasmen smitter over på kunder som er innom. Lokalet er også koselig innredet med gamle møbler, disker og svennebrev på veggene.

En får virkelig følelsen av å komme inn et gammeldags bakeriutsalg her hos Øyvind.

Idyll. Foto: Siw Torsteinsen

Hvor lenge kommer du til å holde på med dette? spør jeg han.

– Nei, det vet jeg ikke, så lenge det er gøy og kundene setter pris på det vi gjør så holder vi på, smiler han.

Det håper jeg blir en god stund tenker jeg, der jeg går ut av porten med beltedyr til helgekosen.

Se et herlig bildegalleri her:

 

Del og lik!
  • 182
  •  

3600.no

Se alle innlegg