As The Tired Trains Cross Europe

[huge_it_slider id=”23″]

 

[addtoany]

– På en konsert på Energimølla klarte jeg å skalle i kassegitaren så jeg fikk hakk i panna og begynte å blø. Det var litt flaut..

Tekst og foto: Bjørn Isaksen

“As the tired trains cross Europe” er Vegard Eggums nye prosjekt. 35-åringen fra Kongsberg har fått glitrende tilbakemeldinger på bandet og den nye skiva Lucid Moments.

– Det føles helt fantastisk og ganske uvirkelig. Da første anmeldelsen kom ut på onsdag (16. september) blei jeg helt satt ut. Jeg hadde aldri forventet en sånn mottakelse, sier en passe ydmyk Vegard Eggum.

Hvor i all verden kommer bandnavnet “As the tired trains cross Europe” fra?

– Navnet er hentet fra en tekst av Charles Bukowski. Jeg leste boka Dangling in the Tournefortia for rundt 12 år siden og det ble sittende. Har alltid hatt lyst til bruke sitatet – og nå var endelig tiden inne.

Les glitrende omtale på Dereks Music Blog

[the_ad_group id=”119″] [the_ad_group id=”120″]

– Det har alltid vært en drøm å leve av musikk, sier Eggum.

– Jeg er tilhenger av å ta en ting av gangen og sette meg gjennomførbare delmål, ellers kan det føles uoppnåelig. Men jeg er ambisiøs av natur og har klare tanker om hvor jeg egentlig vil. Nå fokuserer jeg på å spre musikken til så mange som mulig i Norge.

Følg bandet på Facebook

Vegard fikk sin første gitar til 12-årsdagen.

– Jeg ble fort fasinert av de store mulighetene i gitaren som instrument og jeg satt mye å klimpra uten å spille noe som jeg hadde hørt før. Låtskrivingen min har fortsatt det utangspunktet, ideene ligger i instrumentet og venter på å bli hentet frem. Det var også i 12-årsalderen jeg sto på en scene for aller første gang. En eldre kamerat hadde satt sammen et band til kulturmønstringa og manglet en bassist. Tøff i trynet som man er i den alderen så meldte jeg meg frivillig. Det var en rimelig skummel opplevelse, men jeg husker at jeg tenkte: “jeg må bli mye flinkere, for da er dette sikkert mye mer gøy!”

[the_ad_group id=”120″]

Sjekk ut plateselskapet Big Pink Records – på Kongsberg.

Musikalske forbilder, verdens fineste låt og hva likte du i tenåra?

– Det er mange forbilder i musikken for meg, men noen av de store er; Miles Davis, Frank Zappa, King Crimson, David Bowie, Flaming Lips og Captain Beefheart, forteller Eggum.

 

[the_ad_group id=”119″]

– Verdens fineste låt er det umulig å si hva er, men ‘My funny valentine’ er en utrolig vakker melodi. På slutten av barneskolen kom grønsjen for meg med Pearl Jam, Nirvana og Soundgarden. Men da jeg var rundt 14 år så oppdaget jeg gammel Pink Floyd og plata Hot Rats til Frank Zappa, det endret meg for alltid. Siden har jeg alltid hatt en stor kjærlighet for prog og jazzrock fra 60-70 tallet.

Beste musikalske minne?

– Tja, litt usikker på hva det beste er for det er så mange. Sufjan Stevens på Primavera Sound for noen år siden i Barcelona var en helt nydelig opplevelse.

Flaueste?

På en konsert med Lindis Margrét Botolfsen på Energimølla så klarte jeg å skalle i kassegitaren så jeg fikk et kutt/hakk i panna og begynte å blø. Det var litt flaut…

Har du andre interesser innenfor feltet kunst og kultur?

– Jeg er veldig glad i kunst i ulike former, spesielt billedkunst og videokunst. Kunst er viktig da det både utfordrer og trøster oss. Det er sjelens språk og det gir oss håp, vi kan ikke ha et fungerende samfunn uten kunst og kultur.

Noe vi har glemt å spørre om?

– Siden du akkurat har spurt om kunst, så kan jeg legge til at det en kunstneren Yola Maria Tsolis som har laget platecoveret til Lucid Moments.

Til slutt, en liten selvopplevd musikkhistorie?

– Vi holdt en improvisert konsert på Buskerock for mange år siden, 3 gitarer og trommer. Det var 20 minutter med fri flyt og støy, og da vi satt oss for å høre på opptaket i etterkant hørte vi tydelig en fra publikum som sa: “ja…, de slutta ihvertfall likt”. Og han hadde helt rett, for det var bare avslutninga som var planlagt 🙂

“As the tired trains cross Europe” består av Vegard Eggum vokal og gitar, Julian Bugge Moe på bass, Kenneth Bæver Bjerke på trommer, Christian Børke på synther og perkusjon, og Tor Egil Tvedt på gitar.

[the_ad_group id=”119″]

[the_ad_group id=”120″]

Bjørn Isaksen

Daglig leder, journalist og fotograf i Kongsberg Community AS og Nettmagasinet 3600.no. Utdannet i markedsføring og har bred arbeidserfaring innen IT og journalistikk.

Se alle innlegg