Kongsberg har utrolig mange spennende bygninger og gårdsrom som har preget byens arkitektur og landskap.

I en artikkelserie fremover nå vil vi ta for oss flere av disse og presentere de slik de var og er den dag i dag.

Serien er basert på boken Byen Vår. Om stilarter og gammel arkitektur i Kongsberg av Per Sunmann. Gjengitt etter tillatelse av forfatteren.

I dag skal vi se nærmere på en bygning du nok har gått forbi utallige ganger i bybildet.

Myntgata 3 – Bergmestergården / Kammerråd Langes Gård

HISTORIKK

På denne adressen stod allerede på 1630-tallet et hus som bergmester Daniel Barth bodde i (ca. 1640).

Senere bodde hans sønn, oberbergmester Johannes Barth her. Etter hans død hadde hans enke huset, men måtte avstå det mot at hennes avdøde manns gjeld til sølvverket ble strøket.

I mai 1686 overtok berghauptmann Heinrich Schlanbusch sin stilling ved sølvverket. Tidligere hadde han vært tiendeforvalter i Clausthal i Harz. I Kongsberg hadde han sin bolig i dette huset. Noe godt ettermæle fikk han ikke på Kongsberg. Han var kjent for å være arrogant, vilkårlig og hensynsløs – en despot som hverken tok menneskelige eller økonomiske hensyn.

I begynnelsen av 1700-tallet ble gården eid av sorenskriver Nils Kongsberg, og senere av bergmedicus Johan Heinrich Becker (1715-61). Han var født i Aurich ved Emden i Tyskland og ble dr. med. i Halle i 1736. Etter praksis i Aurich fikk han i 1739 bevilling til å utøve praksis i medisin og kirurgi i København og til å undervise i medisin og filosofi og i 1740 sekretær og medlem av Collegium Medicum. Fra 1742 var han bergmedicus ved Kongsberg Sølvverk og fra 1757 også lektor ved Kongsberg Seminar (senere Det Kongelige Norske Bergseminarium). Han var her seminariets første lærer. Undervisningen foregikk i dette huset i Myngata 3 og den gamle krysshvelvede steinkjelleren lot han innrede til et laboratorium.

Da bergmedicus Becker døde ble huset solgt til justisråd Hans Heinrich Lange og seminariet fikk lokaler i Øvre Brannstue, hvor samlingene fantes. Da denne i 1777 ble brannskadet, flyttet seminariet over til leide lokaler i apoteker Peckers gård, Apotekergata 8.

I 1767 kaltes gården i Myntgata 3 for Kammerråd Langes gård. Ved kongelig resolusjon av 20. august, 1772, ble det bevilget 1500 riksdaler til innkjøp av gården for Bergseminariet, men ved skjøte av 1. juni ble huset istedet kjøpt av bergamtsassessor Herman Lange for samme sum – 1500 riksdaler.

Professor Ascanius, som var oberbergamtsassessor, og som var lærer i årene 1771-76 (da han ble utnevnt til berghauptmann nordenfjells)m og etterfølgende lærere skulle ha fri bolig her.

Berghauptmann Jørgen Hjort ble i 1776 overlatt huset mot en årlig leie av 60 riksdaler. Han flyttet imidlertid ut i 1786 og da overtok seminariet huset.

I 1781 ble mineralsamlingen til Bergseminariet installert her, og etter 1786 ble bygningen innkjøpt til latinskole.

Her holdt så Latinskolen til, frem til 1798, da den flyttet til oberberghauptmann Jørgen Hjorts gård lengre syd i Myntgata. Senere ble gården igjen privatbolig.

I dag finner du også en tannlege på adressen.

Kilde: Byen vår : om stilarter og gammel arkitektur i Kongsberg av Per Sunmann, 1982.