Kongsberg har hatt mange spennende bygninger og gårdsrom som har preget byens arkitektur og landskap.

I en artikkelserie fremover nå vil vi ta for oss flere av disse og presentere de slik de var og er den dag i dag.

Serien er basert på boken Byen Vår. Om stilarter og gammel arkitektur i Kongsberg av Per Sunmann. Gjengitt etter tillatelse av forfatteren.

Denne gangen har vi kommet frem til et bypalé som stod i krysset Kirkegata Nansensgate (som het Størens gate før).

Var det slik paleet så ut? Per Sunmann har tegnet denne skissen hvordan bygningen kan ha sett ut. Faksimile
Her har vi likesågreit plassert dagens gamle krigsskole i Tollbugata i Oslo i Kirkegata. Med forbehold om feil i skala og vinkler. Illustrasjon

Litt historie

I 1712 ble sønn av kjøpmann og rådmann i Christiania Helle Michelsen — født. Han fikk navnet Michael — vokste opp og begynte å studere ved Københavns Universitet. Senere foretok han en stipendiereise for å studere tysk forst- og bergvesen.

Etter dette kom han inn ved Sølvverksadministrasjonen i Kongsberg, og her ble han 28 år gammel — oberbergamtsforvalter og assessor i oberbergamtet.

Vi er nå inne i de hvite pudderparykkers tid, og etter tidens skikk lot han sitt navn fortyske til Michael Heltzen. Han ble i 1758 berghauptmann og senere ble han utnevnt til oberberghauptmann.

Han ble dermed den første nordmann som innehadde dette embete.

Heltzen grunnla Det Kongelige Norske Bergseminarium i 1757, og var eier av Dyrmyr gård. Denne var taksert til 3.000 riksdaler og var Heltzens landeiendom.

Kart fra 1797 over gården på Dyremyr (dagens Dyrmyr).
Man kan se det blå mansardtaket til Dyremyr gård i dette maleriet av I Aschehoug.

Paleet i Kirkegata

Michael kjøpte også en eiendom i Kirkegata, og denne bestod av to bygninger, som var taksert til henholdsvis 1.000 og 1.500 riksdaler.

I begynnelsen av annen halvdel av 1700-tallet lot han reise et nytt våningshus mellom disse to.

Dette nybygget, som hadde mansardtak med arker — og derfor ble regnet som 3-etasjes — var taksert til 3.500 riksdaler.

Det er ikke opplyst noe om takformen på de to opprinnelige bygningene, men vi vet at alle tre var omtrent like store. I de gamle husene fantes henholdsvis 4 og 8 værelser, og i Heltzens nybygg fantes blant annet et kjøkken, et bryggerhus og diverse kammere.

Hele anlegget var formet som en U, med åpningen ut mot Kirkegata — noe som sees tydelig på et kart fra 1797.

Ser du den uformede bygningen? Utsnitt fra kart fra 1797

Kjelleren er fortsatt delvis intakt

Slik plasserer Per Sunmann paleet. Faksimile

Michael Heltzens bygningskompleks lå i den søndre delen av det kvartal der Arbeidersamfunnet lå etter brannen i 1810 (vi skal skrive om dette huset senere). I dag finner du Rådhuset på tomta.

Under eiendommen er det en tønnehvelvet kjeller som eksisterer den dag i dag, under den nåværende Rådhusbygningen.

Kilder har fortalt 3600.no at den nå (dessverre) er fylt igjen av sikkerhetsmessige årsaker. Kjelleren skal omtrent ligge under balkongen utenfor kantina.

Med inspirasjon fra Krigsskolen?

I 1759 ble Heltzen etatsråd. Han var jo opprinnelig Christianiagutt, og har uten tvil personlig kjent kammerherre, stiftamtmann Caspar Herman Storm, som i 1760 lot bygge om den tidligere kanslergården i Tollbodgata 10 i Christiania.

Denne, som i 1640 ble bygget av Norges rikes kansler, Jens Bjelke, ble av Storm bygget om til det utseende den har i dag. I sin tid var dette en av Christianias staseligste gårder, og var bygget med franske rokokko-paleer som forbilde.

Stiftamtmann Storms palé som gården senere kom til å hete — ble i 1802 overtatt av Det Norske Militære Institutt — bedre kjent som Krigsskolen.

Bygården til venstre i bildet tilhørte Peder Anker, kammerherre, godseier til Bogstad og Nordmarka. Senere hans datter Karen Anker gift med grev Herman Wedel Jarlsberg. Grev Wedels mor, Catharina von Storm, hadde vokst opp i den gamle krigsskolen til høyre i bildet, som da ble kalt det stormske palé etter hennes far Caspar Herman von Storm. Ca. 1870 fikk gården til venstre (Peder Ankers tidligere bygård) første etasje innredet til butikklokaler. Bildet er tatt omkring 1900. Oslo Museum

Heltzen døde imidlertid noen år etter sin ombygging i Kirkegata i Kongsberg i 1770 på Dyrmyr under forberedelsene til en Københavnreise.

I dag ligger hans kiste i gravkammeret under Kongsberg Kirke. Les mer om det her.

I 1790 ble deretter hans bypalé kjøpt av kjøpmann Tore Rogstads sønn, Nils.

Nils kjøpte forøvrig også opp en av naboeiendommene. I begynnelsen av 1800-årene var kjøpmann Hardmaal eier, med kjøpmann Winsvold som nærmeste nabo mot nord.

Noen tegning av gården er ikke Per Sunmann bekjent. Man kan imidlertid ane noe som kan være øvre del av mansardtaket på Heltzens nybygg på Aschehougs kjente prospekt fra 1808.

Forsvant med bybrannen i 1810

To år etter at maleriet var laget — natt til 15. mars 1810 — ble bygningen flammenes rov i den største brannkatastrofe byen noensinne har opplevd.

Mye verdifull arkitektur forsvant under denne brannen. Av palélignende arkitektur er det nok å nevne denne gården og oberberghauptmann Jørgen Hjorts praktfulle palé i Myntgata 15 (les mer om det her), men også av mindre prangende byggverk — men ikke mindre interessante for det — ble meget borte for alltid.

Heldigvis ble enkelte bygg spart, og da gjenoppbyggingen tok til, var det empiren som stilmessig rådde grunnen.

De senere sentrale deler av Vestsiden er i store trekk en empireby med innslag av både tidligere – og senere stilarter.

For å anskueliggjøre hvordan Michael Heltzens bypalé i Kirkegata kan ha sett viser Per Sunmann til tegningen hans, som forestiller et U-formet anlegg med to fløyer. Heltzens nybygg i bakgrunnen har mansardtak med arker, og er å betrakte som 3-etasjes. Mellom fløyene som vender ut mot Kirkegata kan man tenke seg et lite hageanlegg.

Sunmann tilstår at han i jakten på å illustrere hvordan Heltzens palé kanskje så ut, flyttet krigsskolen i Oslo –  det vil si Stiftamtmann Storms palé — til hjørnet av Kirkegata og Størens gate her i Kongsberg.

Omtrent slik kan hans hus ha sett ut, inntil brannen i 1810 la det i aske.

Tollbugata 10 i Oslo. Kilde: Wikipedia
Det var veiarbeid i Tollbugata da Google tok dette bildet i 2017. Skjermdump

På branntomta ble det straks bygget en direktørbolig for Kongsberg Sølvverk. I 1872 ble så denne solgt til Kongsberg Arbeiderforening som hadde den til samfunnets opphør i 1955.

Arbeidersamfunnet ble revet i 1971. Vi skal fortelle den bygningens historie en annen gang.

Slik så Arbeidersamfunnets hus ut i 1967. Widerøe Flyfoto

Kilder: Byen vår : om stilarter og gammel arkitektur i Kongsberg av Per Sunmann, 1982. Wikipedia. Oslo Museum. Gamle Kongsberg av Vidar Skaar Borgersen, 1991.