Kongsberg har utrolig mange spennende bygninger og gårdsrom som har preget byens arkitektur og landskap.

I en artikkelserie fremover nå vil vi ta for oss flere av disse og presentere de slik de var og er den dag i dag.

Serien er basert på boken Byen Vår. Om stilarter og gammel arkitektur i Kongsberg av Per Sunmann. Gjengitt etter tillatelse av forfatteren.
Først ut er det røde huset du kjører forbi langs Numedalsveien. Nærmere bestemt Numedalsveien 6.

Krutthuset

På Numedalsveien 6 finner du et rødmalt hus i 1 etasje bygget på en gråsteinskjeller.

Bygningen hadde tilknytning til sølverkets kruttmølle (mer om denne nedenfor) og har gitt opphavet til navnet Krutthusmoen på området omkring denne delen av Numedalsveien i sin tid. Navnet er forlengst gått ut av bruk, men huset står der den dag i dag.

Bygningen ble oppført rundt år 1700. Noen kilder sier sent på høsten 1699.

Foto: Anniken Tangerud

Kruttmølleveien

På den gamle veien opp til Funkelia finner du den dag i dag rester etter kruttmakingen i byen.

Kruttmølledalen er det trange dalsøkket som går fra Persløkka til Riegelsbakken på Kongsberg. Her finner vi fortsatt ruinene etter Sølvverkets gamle kruttmølle. Den ble anlagt i 1730-åra og var i drift til 1865. Her ble det først og fremst produsert krutt til Sølvverket, men også noe for salg. Kruttårnet var plassert et stykke unna resten av anlegget i tilfelle det skulle smelle.

Dette kartet finner du langs Kruttmølledalen. Foto: Anniken Tangerud
Kruttmølla. (oljemaleri fra 1837). Kilde: Wikipedia

Kruttmagasinet 

Bygd i dels gråstein-, dels murstein, stod det også en 18,9 meter lang og 9,7 meter bred bygning som ble brukt som kruttmagasin ikke langt unna. Bygningen er nå i ruiner.

Det som er igjen av kruttmagasinet er under forfall. Alle foto: Anniken Tangerud

Kruttmakerboligen / Skogforvalterboligen

I Kruttmølleveien stod det en 1,5 etasjes tømmerhus – 15 meter langt, 9,6 meter bredt – med 5 værelser, kjøkken og 3 kvistkammere.

Skogvokterboligen slik det så ut før i tiden. Faksimile fra boken til Per Sunmann.

Historikk:

Johan Ludwig Schubart, som i desember 1732 ble fast knyttet til Kongsberg Sølvverk som viseberghauptmann, fikk i 1734 anlagt et kruttverk utenfor Kongsberg – i Kruttmølledalen ved veien opp til Samuels Gruve.

Dette kruttverket skulle forsyne sølvverket med det nødvendige krutt til fjellsprenging, og det ble bygget en rekke hus i forbindelse med anlegget. Hele anlegget bestod av en stampemølle, en svovelmølle, et tørkehus, tønnehus, siktehus, diverse vedskur og en kruttprøvestang. Flere av husene var adskilt fra hverandre ved såkalte jeteer, eller steinmurer, for å reduserer skadene ved eventuelle eksplosjoner. Slike ulykker skjedde forøvrig ofte, særlig i begynnelsen. Dette skyldtes til dels at kruttmakeren ikke hadde den nødvendige dyktighet. Ved ett tilfelle sprang stampehuset i luften, og såvel kruttmakeren som 12 av arbeiderne be drept. Det gikk dårlig for den neste kruttmakeren også, idet han ble forvist fra byen. Endelig be det innkalt en dyktig kruttmaker fra Tyskland. Han fikk satt kruttverket i skikkelig stand igjen, og fikk derved i gang driften. Selve kruttmakerboligen var beliggende Syd for selve kruttmølle-anlegget.

I dag er kun sporadiske rester av anlegget synlig. Selve kruttårnet her forlengst falt helt i grus. Derimot er den gamle kruttmakerboligen – som lenge tjente som bolig for sølvverkets skogforvalter helt intakt og fungerer i dag som bolig.

Eiendommen er praktfullt oppgradert og restaurert i moderne tid.

 

Del og lik!
  • 110
  •  

Anniken Tangerud

Jeg har jobbet som redaktør, journalist og webansvarlig, og har 16 års erfaring i web- og mediebransjen med en 8,5 års høyere utdannelse.

Se alle innlegg