Kongsberg har utrolig mange spennende bygninger og gårdsrom som har preget byens arkitektur og landskap.

I denne artikkelserien vil vi ta for oss flere av disse og presentere de slik de var og er den dag i dag.

Serien er basert på boken Byen Vår. Om stilarter og gammel arkitektur i Kongsberg av Per Sunmann. Gjengitt etter tillatelse av forfatteren.

Denne gangen har vi kommet frem til en bygning som på 1960-tallet måtte vike plass for byens «nye» kino: Flaatagården.

Les også: Vi presenterer: den gamle kinoen / «sitronpressa».

Flaatagården lå på Nymoens Torg / Tråkka og var konstruert som et 2-etasjes laftet tømmerhus med stående panel, samt en utskåret portal med dekorasjoner på overgangen mellom rokokko og Louis Seize.

Årstallet 1795 kan leses på overstykket.

Den vakre døren imponserte selv Knut Hamsun da han besøkte bergstaden.

I boken «En Vandrer spiller med Sordin» (utgitt i 1909) beskriver han den slik:

«Endnu et Hus har jeg set og stanset ved, det staar ved Torvet. Dets Dobbeltdør til Gaten har gamle Vridere og utskaarne Rococo Speile, men Rammen om disse Speile er kanneleret i Louis XVI stil. Paa Kartouchen ovenover Døren staar Aarstallet 1795 med Araberzifre, – da var Overgangstiden kommet hit! Det har da engang været Folk i den lille By som har fulgt godt med, uten Telegraf og Damp.»

Gården fikk sitt navn etter Lars Flaata som eide gården i 1865.

Lars Flaata, født i Nore i 1828, drev som urmarker. I bakgården hadde de fire kyr på båsen. Når Lars og kona Christine, også fra Nore, flyttet til Kongsberg er uvisst, men et av barna, Olaus (født på Kongsberg i 1872) startet en fargehandel i gården: O. Flaatas Farvehandel.

Den kjente forretningsmannen Axel Løcka var bare 12 år gammel da han begynte å jobbe som visegutt for Flaata i 1899. Fire og et halvt år senere ble han ansatt hos T. Reinholdt samme sted, hvor han så var i to år. Deretter var han to og et halvt år i Drammen og reiste inn til Kristiania et halvt års tid.

I 1908 startet Løcka sin egen forretning på Kongsberg i Dybdahlgården i Storgata.

(I 1911 åpnet Antonette Arnesen en egen filial av Løckas fargehandel, Vestsiden Fargehandel, i Bussedalen. Den 9. april, 1915, tok så Løckas kone, Ragna Løcka, over driften. Vestsiden Fargehandel eksisterer den dag i dag under navnet Fargerike Kongsberg).

I LP den 12.02.2009 kan man lese at Inga Aasmundrud i 1907 opprettet en «Modeforretning» i Flaatagården.

I 1932 opprettet så J. W. Rudin en fargehandel og parfymeri i lokalen etter Flaata. Rudin drev forretningen sammen med sønnen Alf frem til sin død i 1937. Alf drev så butikken frem til 1944 da den måtte stenge på grunn av «deltagelse i Hjemmefronten». Fra 1945 tok Odd W. Rudin dek i driften.

Rudins fargehandel flyttet til Storgata 7 i 1964 da den gamle husrekka, inkludert Strømgården ved siden av, måtte vike for den nye kinoen. Fargehandelen ble drevet i Storgata fram til 1985, da den opphørte.

Sunmann skriver at den siste eier av Flaatagården var tidligere politimester Eid.

Tok vare på døren

I forbindelse med rivingen av Flaatagården tok noen vare på den vakre døren fra 1795, inkludert en trapp og diverse andre detaljer.

Det var møbeltapetserer Ove E. Olslund i Stiksrudgata 7 som tok over døren etter noen år. Denne fikk han møysommelig restaurert og montert på plass i sitt eget hus.

Den dag i dag kan du se døren på samme adresse.

Kilder: Byen vår : om stilarter og gammel arkitektur i Kongsberg av Per Sunmann, 1982. LP, 12.02.2009.