Kongsberg har hatt mange spennende bygninger og gårdsrom som har preget byens arkitektur og landskap.

I en artikkelserie fremover nå vil vi ta for oss flere av disse og presentere de slik de var og er den dag i dag.

Serien er basert på boken Byen Vår. Om stilarter og gammel arkitektur i Kongsberg av Per Sunmann. Gjengitt etter tillatelse av forfatteren.

Denne gangen har vi kommet frem til Arbeidersamfunnet som lå i Kirkegata.

Konstruksjonen

Bygningen i empirestil var en 2-etasjes laftet tømmerbygning med dobbelt valmet tak. Huset hadde smal vertikal panel som var delvis profilert.

I hjørnene var stiliserte kvadere med vegganslutninger og lister.

I bygningens andre etasje var en stor sal (12 x 7 meter), med scene og omløpende galleri båret av søyler.

Mot Kirkegata var en stor 3-fyllings innadslående pardør, flankert av joniske pilastre, i empirestil.

Etter rivingen har det ikke lykkes å spore opp dørene. De kan således enten ha blitt tatt i bruk et annet sted, eller de kan ha blitt tilintetgjort.

Under huset fant man en interessant hvelvet steinkjeller fra oberberghauptmann Michael Heltzens bypalé. Denne er fortsatt intakt, men fylt med sand.

Les mer om Heltzens Bypalé her.

Historien

Direktørbolig

Bygningen som lå i Kirkegata ble reist etter bybrannen i 1810 som direktørbolig for Kongsberg Sølvverk.

Fra 1816 hadde man ved Kongsberg Sølvverk både 1., 2. og 3. direktører, og denne bygningen tjente som bolig for 2. – eller 3. direktørene, mens Bergseminariebygnigen var bolig for 1. direktørene.

Sølvverkets 2. og 3. direktører var:

• 1816-24: A, Chr. Baumann
• 1833-49: H. W. Koefoed
• 1833-36: Peder Strøm
• 1836-39: H. J. Schløsser Klem
• 1839-40: Amund Lammers
• 1840-60. Nic. Benjamin Møller
• 1850-61 : Amund Lammers
• 1861-65: Joh. A. Sell
• 1865-69: C.F. Andresen
• 1869-86: Harald Hansteen
• 1872-86: P.H.B. Holmsen

Som vi ser var Lammers direktør to ganger, nemlig fra 1839-40 og fra 1850-61. Her vokste også hans sønn opp — den kjente sangeren, kordirigenten og komponisten Thorvald Lammers. Han ble født 15. januar 1841 på Modum, og døde 8. februar 1922. Han var kjent som en fremragende tolker av folkeviser, og komponerte såvel korverk som sanger — som f.eks. «Sølvet», etter tekst av Henrik Ibsen.

I 1879 stiftet han Cæciliaforeningen – et landskjent kor. (Navnet fikk det først i 1902). Lammers mottok kunstnerlønn fra 1899.

Kongsberg Arbeiderforening

«Etter direktør Amund Lammers’ død ble bygningen i 1872 solgt til Kongsberg Arbeiderforening, som hadde den til samfunnets opphør i 1955.

En pikeskole med frøken Arentz som bestyrerinne leide lokaler her i annen halvdel av forrige århundre. De flyttet da hit fra Erlandsens gård.

Etter hvert ble bygningen innredet til bruk for Kongsberg Arbeiderforening med blant annet en stor sal med scene.

Denne bygningen ble etter hvert sentrum for det sosiale og kulturelle liv på Kongsberg i flere generasjoner.

Salen var for øvrig den siste av sitt slag i Norge — bare den i Trondhjems Arbeidersamfund var like gammel.

Som arbeidersamfunn var bygningen et verdifullt minnesmerke over en virksomhet som har spilt en stor kulturell, sosial og politisk rolle innen arbeiderbevegelsen.

Derfor sa Norsk Kulturråd seg villig til å yte 250.000 kroner til istandsettelse dersom møtesalen kunne bevares.

Bystyret ville bare gå med på bevaring dersom huset kunne ominnredes til leiligheter — noe som sterkt ville redusere bygningens verdi som kulturminnesmerke utover det utvendig arkitektoniske.

Blant annet kunne salen fått en viktig funksjon som møtelokale for byens mange foreninger. Dermed ble bygningens som var taksert til 250 kroner og som av kommunen ble kjøpt for 400.000 kroner meget mot de antikvariske myndigheters vilje revet i 1974* — og vi fikk istedet en parkeringsplass om vel må sies å være byens desidert dyreste».

[*De fleste andre kilder sier bygget ble revet sommeren 1971, red.anm.]

 

Viktig rolle for byen

«Ikke bare innen politisk virksomhet var Kongsberg Arbeidersamfunn et sentrum i byens liv.

Man kan også trekke frem den rolle bygningen spilte innen andre områder: Profesjonelt teater, amatørteater, revyer, foredrag, alle slags festlige sammenkomster, dansetilstelninger og alle slags jubileumstilstelninger. I tillegg fant den første filmfremvisning i byen sted her i 1904.

Samfunnet hadde bibliotek og lesesal, og her ble det arrangert tombolaer og utlodninger, konserter og fester».

 

 

I hagen ble det holdt sommerteater, sirkus og dansearrangement. Etter hvert kom det også en scene og gulv her.

Foreningen til Norske Fortidsminnesmerkers Bevaring skrev følgende om Kongsberg Arbeidersamfunn i sin bok «Trebyer i Norden», 1974:

«På Kongsberg var de bevarende krefter for svake og klarte ikke å vekke folkeopinionen, slik at det gamle arbeidersamfunn kunne reddes. Igjen er en av landets fineste 1800-talls trebygninger falt uten virkelig nødvendighet».

Den mektige trebygningen med imponerende mansardtak (egentlig dobbelt valmtak, Forf. anm.) var en god representant for den fine norske panelarkitektur fra 1500 og 1800- årene.

(…) Sunmann skriver videre:

«Det er oppsiktsvekkende og forstemmende at det arbeiderstyrte Kongsberg var uinteressert i å redde dette minnesmerke fra arbeiderbevegelsens pionertid i Norge. Har norsk faglig og politisk arbeiderbevegelse ingen interesse for sine egne kulturminner?

Det må tilføyes at huset forsvarte sin plass også som bygningshistorisk minnesmerke.

Riksantikvaren skrev i sin innstilling til Kulturrådet: «Den har arkitekturhistorisk interesse, den har verdi som vesentlig element i et gammelt og sentralt miljø, og den representerer en viktig periode i vår kulturhistorie».

Kirkegata, slik man ser den i krysset ved Bussedalen, beskriver en konkav bue med faste, trange vegger på sidene og med kirketårnet som avslutter det stigende gateperspektiv som en fond for gatebildet.

Tårnet er i hele sin fulle høyde synlig fra gatelinjen og like opp til spirkronen.

Slike gatepartier er meget sjeldne her til lands. I farten kan jeg ikke komme på flere enn to; Kjerkegata i Røros og uten sammenligning forøvrig: Karl Johans gate i Oslo — et gateanlegg som røper både dristighet, fremsyn og et våkent øye for de helhetsvirkninger som er så avgjørende for byers fysiognomi. Som Karl Johans gate var Linstows mesterstykke, er Kirkegata i Kongsherg Christian IVs».

«Det tynnes sterkt i rekkene av disse hus nu»

«Begge er de basert på en fin utnyttelse av den geografiske situasjon og begge er i sannhet praktfulle gatepartier, der det store virkelig fremstår som stort.

Ethvert storhetsinntrykk beror på sammenligning. Tårnet får enden av gata hever seg for betrakteren opp i en anselig høyde, sett i forhold til den øvrige, lave bebyggelse.

Dette inntrykket et resultatet av en heldig optisk målestokk, idet den belyste husrekken på den ene siden av gaten fremstiller sine dimensjoner for betrakteren i kontrast til den motsatte, som ligger i skygge.

Som Oslos Karl Johans gate er blitt hovedstadens kjennemerke, er vår Kirkegate blitt Kongsbergs — ja, kanskje det eneste byparti som byens innbyggere er rede til å prise.

Ytterst beklagelig er det at man etter rivingen av har fått en ny åpen plass i umiddelbar nærhet av Kirketorget.

Man tenker seg uvilkårlig et sett tenner, der en — som har vært utsatt for et lite råteangrep — rett og slett er trukket opp med rot i stedet for å bli reparert. Det er snart på tide å få satt inn en protese her men den må harmonere med omgivelsene!

Det var nettopp dette bypartiet byens myndigheter så sent som i 1973 karakteriserte som «mindre pent og lite bevaringsverdig»!

Foreningen til Norske Fortidsminnesmerkers Bevaring skrev i 1974 følgende i sin bok «Trebyer i Norden»:

«Kirkegaten på Kongsberg med Arbeidersamfundets bygning til høyre nærmest kirken. Bygget etter Kongsbergs brann i 1810 som bolig for sølvverksdirektørene. Komponisten Thorvald Lammers («Sølvet der er sig saa edelt at Malm») bodde der. Bygningen var «et vesentlig element i et gammelt og sentralt miljø» (Riksantikvaren) og et godt eksempel på den fine norske panelarkitktur fra 1700- og 1800-årene. Det tynnes sterkt i rekkene av disse hus nu. En slik bygning har vi i dette land råd til å rive uten nødvendighet».»

I dag finner du byens rådhus på tomta.

Her har vi samlet noen bilder fra Arbeidersamfunnet opp gjennom årene:

 

Eiendommens utvikling:

 

 

Kilder: Kongsberg bibliotek : 75 år : 1915-1990 av Torun Jahrnes, 1990. Kongsberg pikekor 50 år : 1949-1999 av Dag Kristoffersen, 1999.