I dag er det Midtvinterdagen og ikke bare snur bjørnen seg i hiet, men du må huske på å sende ting denne veien…

12. januar er en litt spesiell dag.

Ikke bare er den halvveis mellom første vinterdag (14. oktober) og første sommerdag (14. april), men i førkristen tid var det en stor festdag.

Faktisk er nok Midtvinterdagen trolig den dagen da folk for lenge siden egentlig feiret jul.

Midtvinterdagen (også kalt juleblot, midtvinterblot, jól, torreblot og hökunótt) var opprinnelig en hedensk offerfest som fant sted ved første fullmåne etter første nymåne etter vintersolverv, altså 28 dager etter vintersolverv.

Dagen markeres på primstaven med prikker (snø).

Det er imidlertid noe uklart hva det var folk egentlig feiret. Noen hevder at det var til ære for sola, slik at den skulle komme tilbake. Andre at det var til fruktbarhetsguden Frøy. Noen mener også at feiringen kunne vært til ære for de døde.

Bjørnen sover (men snur seg i dag)…

Fra gammelt av heter det også at Bjørnen snur på Midtvinterdagen den 12. januar. Da skal den ha ligget på samme side i hiet sitt helt siden snøen kom for alvor, eller siden slutten av oktober.

Men det livsfarlig å vekke en bjørn som sover, og når den snur seg er den spesielt vâr for lyder. Så hvis du er så utrolig uheldig at du snubler over et bjørnehi og vekker den, må du straks trollbinde den ved å godsnakke til den.

Dette kalles visst å «klumse».  Nå skal det gå an å klumse uten å si noen ting (nemlig ved å stirre bjørnen rett inn i øynene), men da kan du risikere at bjørnen klumser deg i stedet og får overtaket.

Et av klumsebønnene som er brukt ansikt til ansikt med en bjørn, er denne:

Klumsa vere deg bjørn,
 med tenn og tonge,
 med livr og longe,
 du blodsugar!
 Din tarmtruar!
 Sjå hu! Hu!

Er du dame, finnes det derimot en helt annen, om enn noe lettkledd, variant som vil skremme bjørnen vekk.

Sagnet sier nemlig at hvis en kvinne tar av seg alle klærne og viser seg naken for bjørnen, så vil den skjemmes såpass at den stikker av.

Husk riktig vei

Ved siden av Midvintersfeiringen og bjørneklumsing, er det enda et par ting som fra gammelt av var viktig for den 12. januar.

Dagen er nemlig en av årets 32 «farlige dager» (om vi skal tro den danske astronomen Tycho Brahe), altså dager som det var knyttet mye overtro til.

Alt som sendes rundt, om det så er ved matbordet eller i kortspiller, må sendes i samme retning som solen (fra venstre mot høyre). Gjør du det motsatt, vil det gå deg ille.

Før i tiden mente man at høyre betydde fremover og venstre baklengs (rett og vrang) og den samme regelen gjaldt visst for hvordan du skulle kle på deg denne dagen også.

Høyre sko eller for eksempel høyre jakke-erme først. Da får du lykke. Gjør du motsatt, blir du visst være rammet av uhell resten av dagen.

Og for all del. Ikke gå baklengs. Da kan alt vondt skje og uhell forfølge deg til midnatt.

 

 

Kilder: Mari Vassause og den hellige Margareta : gamle norske merkedager, Sivertsen, Birger (1998), Wikipedia.

Del og lik!
  • 2
  •  

Anniken Tangerud

Jeg har jobbet som redaktør, journalist og webansvarlig, og har 16 års erfaring i web- og mediebransjen med en 8,5 års høyere utdannelse.

Se alle innlegg