Hege-Jeanette

 

Den tidligere landslagsspilleren i basket, Hege Jeanette Blikra, vil ha damene tilbake på banen igjen!

Aktiv i Kongsberg: Hege Jeanette Blikra

Tekst og foto: Christian Høiberg

Hun er ikke like aktiv på banen selv, men sammen med en gjeng andre jenter har hun startet opp et damelag i Miners. Målet er å spille 1. divisjon, og hun håper at dette er starten på et nytt damebasketbasketmiljø i Kongsberg.

Hvor gammel var du da du startet å spille basket? 

– Jeg startet å spille basket i 7. klasse. Det var faktisk ei venninne som startet et lag, og vi var bare to stykker på trening i starten. Det ble til at en liten vennegjeng samlet seg og spilte sammen – kun jenter. Vi turte ikke spille med gutta på den alderen, de var litt større en oss. Jeg deltok kun på én trening sammen med gutta, og det var nok!

Hva er det du liker så med basketball? 

– Basketball er en veldig allsidig sport. Jeg er veldig glad i lagspill. Jeg er en skikkelig teamperson – i hvert fall liker jeg å tro det, sier Hege Jeanette med et smil.

– Det hele startet jo egentlig som en sosial greie med vennegjengen, hvor vi møttes og spilte litt over alt, både på Tislegård, Idrettshallen og Skrimhallen. Jeg spilte både fotball, håndball og ishockey – i tillegg til basket, men det var til slutt basketballen jeg syntes var mest spennende. Det hjalp også mye at vi hadde utrolig gode trenere og et godt miljø.

 

Du har blant annet spilt for landslaget, hvordan opplevde du det? 

– Det var en utrolig god erfaring. For U16 deltok vi i nordisk turnering og med U18 spilte vi EM. Resultatene var ikke så mye å skryte av, fysikken og farten var mye høyere en det jeg var vant til med ”jentelaget”. Basketmiljøet i Norge er jo ganske lite.

Hvordan var forskjellene på å spille basketball i USA og her i Norge? 

– Jeg var to år i USA. Der er det enda mer seriøst. Hele opplegget er på helt annet nivå. Man spiller for en skole, så det er litt mer press. Den største forskjellen er at treneren jobber fulltid med basketball, det er livet deres. Det er heller ikke bare én trener, men flere ulike trenere som fysisk trener og fysioterapeut. Det er altså et optimalisert forhold for oss som spillere.

Hva fikk deg til å trene yngre lag?

– Egentlig har jeg aldri hatt noen drøm om å bli trener. Det ble noen spørsmål, ettersom de manglet trenere på jentelag. Selvfølgelig stiller jeg opp, jeg fikk tross alt oppleve et godt basketmiljø da jeg var ung og ønsker at de skal få det samme tilbudet nå.  Det er utrolig moro å se at de yngre har det så gøy, og jeg liker å se at de har muligheten til å utvikle seg. Vi trener rene jentelag, siden vi ønsker at disse jentene skal ha noen å se opp til – rett og slett gi litt motivasjon!