– Jeg drømte en gang om å bli journalist
Vi har stilt noen spørsmål kanskje du også ønsker svar på. I dag møter vi Miljøpartiet De Grønnes Arne Johan Isaksen.
Ærlig talt: Arne Johan Isaksen
Hva er det aller beste med å bo i Kongsberg?
– Det beste med å bo i Kongsberg er at det er en by som har det meste når det gjelder infrastruktur, kultur og natur.
Hvem ser du mest opp til i Kongsberg – og hvorfor? (Kan godt være en historisk person)
– Jeg har ikke bodd så lenge i byen, men kulturpersonligheter som Reidar Hauge og Arve Fretheim har gleda mange med sitt arbeid. Glogerfestivalen og Kongsberg Krim er gode merkevarer ved siden av Kongsberg Jazz. Vil også framheve ildsjeler som Thor Dalaker Lund i Jazz Evidence.
Hvis du fikk 500 millioner til å utvikle byen vår – Hvilket tiltak ville du brukt pengene på?
– Nå er det jo tilnærma utopisk å tro at man plutselig skulle få et beløp som utgjør omkring 30% av byens budsjett. Men om jeg skulle drømme, ville halvparten av dette gå til å betale ned gjeld på Krona for å unngå at byen skal komme i økonomisk knipe. 50 millioner skulle gå til en styrking av tiltak for barn og unge, slik som skolehelsetjeneste, flere alternative stillinger i skolen (sosionom o.l.) samt en ungdomsklubb med aktivitetsplass for fysiske aktiviteter. Også barnevernet skulle ha en del av dette. 100 mill skulle gå til å styrke eldreomsorg, hjemmetjenester, rus og psykiatri, og de siste 100 skulle brukes til å utbygge kollektivtransport ved bedre rutetilbud i Kongsbergs ytterkanter, persontog mellom Flesberg og Kongsberg og nye gang- og sykkelveier for å gjøre det mer attraktivt å gå og sykle..
Hvis du skulle guide en gruppe turister i Kongsberg – hva ville du vist fram først?
– Jeg ville ta dem med ut i byens nærområder for å vise dem den vakre naturen som omgir oss og benytta fine utsiktspunkter som Beckerkjøkkenet, Knutetoppen, Langevannstoppen og Styggemann. Om vi skulle holdt oss i lettere terreng, ville jeg valgt Kongsberg kirke, Bergverksmuseet og Lågdalsmuseet, som er sentralt og lett tilgjengelig.
Hva har du mest lyst til å forandre i byen vår de neste fire årene?
– Jeg vil gjerne gjøre byen grønnere. Det vil si ta bedre vare på grøntområdene vi har og satse bevisst på å utvikle nye. Vi må skjerme gjenværende nære grøntområder som Vibehaugen og tenke tilgjengelighet til natur i all utbygging av boliger og institusjoner som barnehager og sykehjem. Ett element i en grønnere by er også å legge bedre til rette for gående og syklister.
Hvis du ser tilbake – hva er du mest stolt av å ha fått til?
– Personlig er jeg naturligvis mest stolt over å ha fått tre flotte barn. Karrieremessig er jeg en stolt medarbeider i det teamet som hver dag bidrar til å gi ungdom i Kongsberg en kvalitetsmessig god videregående opplæring. Samspillet med ungdommen er en daglig inspirasjon som gir meg energi til å utvikle byen vår videre.
Har du en drøm du ikke har valgt å følge? I så fall, hvorfor ikke?
– Jeg drømte en gang om å bli journalist pga. gleden ved å skrive. Når jeg i stedet havna i skoleverket, er ikke dette noe jeg angrer på i dag. Tilfeldigheter er jo oftest det som avgjør slikt. For øvrig har jeg i de første 40 årene av mitt liv hindra meg sjøl i å oppleve fjerntliggende reisemål pga. angst for å fly. Da jeg tok mot til meg, utvida det horisonten mye. Men i dag er dette blant de tingene jeg forsøker å redusere litt pga. miljøeffektene av flytrafikken.
Hva er du mest redd for?
– Jeg er seriøst mest redd for at vi i vår korttenkthet skal late som om klimatrusselen ikke eksisterer og tro at den veksten vi har vært vitne til de siste 30-40 åra skal kunne fortsette uten at det får uheldige konsekvenser. Om vi ikke handler nå, er jeg redd for at våre barn og barnebarn vil anklage oss for å leve etter Ludvig 15. slagord «Etter oss kommer syndfloden». Den som ellers ikke er redd for de følgene vi kan frykte av et stadig mer utbredt våpenkappløp og stimulering til stadig nye konflikter fra våpenprodusentene, må også lukke øynene og stikke hodet i sanden.
Hva er ditt beste minne?
– Uten tvil de øyeblikkene da jeg fikk være med å se mine barn bli født. Men jeg har også svært gode ferske minner f.eks. fra feiring av min 60-årsdag med familie og mange gode venner og kolleger. Et helt ferskt høydepunkt er årets Norwegian Wood da jeg for første gang på litt over 20 år fikk oppleve mitt musikalske idol Ray Davies fra The Kinks.
Hvis du måtte velge et annet politisk parti – hvilket ville du valgt?
– Jeg har forlatt SV til fordel for Miljøpartiet De Grønne, men SV er likevel det partiet som jeg nok vil holde på en 2. plass. Særlig pga. den internasjonale solidariteten finner jeg fortsatt en del felles der, sjøl om jeg f.eks. ikke deler deres syn på EU/EØS. I mange saker har jeg også sympati for SP, men EU-saken og en ensidig vinkling på rovdyrpolitikken ville være barrierene der. Venstre var bra under Sponheims ledelse, men under Trine Skei Grande har de tatt et kvantesprang mot høyre.
