Lørdag 2. februar 1929, kunne flagget heises til topps på Knutehytta. 

I hjertet av Knutefjellet finner du Knutehytta.

Tegnet av arkitekt Herman Backer etter en henvendelse fra Kongsberg Idrettsforening i 1926, ligger den laftede tømmerhytta idyllisk plassert ved foten av Jonsknuten. 

Knutehytta er resultatet av solid dugnadsarbeid og kortreiste materialer. Grunnmuren kommer fra steiner som lå i området mellom Svartkulp og Kongens Dam. Tømmeret ble fraktet med kløvhest opp de lange bakkene fra Saggrenda. 

Se også: Bilder: Knuten i vinterdrakt: før og nå

I spissen for det enorme dugnadsarbeidet stod kemner Niels Sigurd Theodor Ruud (1878-1955) – også kjent som Norges yngste kemner da han tiltrådte stillingen i en alder av 22 år, og ikke minst som far til Ruud-gutta. Sammen med Ruud var justermester Edvard Eriksen (1880-1963) svært viktig for å få realisert drømmen om Knutehytta.

Som takk for det solide engasjementet, fikk de hver sin skiløype oppkalt etter seg: Kemnerløypa og Eriksløypa. Justermester Eriksen ble også tildelt Kongens Fortjenstmedalje i gull 1. juli 1949.

Saken fortsetter under bildene
Knutehytta har alltid vært et populært møtested. Foto: Norsk Bergverksmuseum
Foto: Nasjonalbiblioteket
Foto: Nasjonalbiblioteket
Foto: Nasjonalbiblioteket
Det var mye snø før i tida også. Foto: Nasjonalbiblioteket

Lørdag 2. februar 1929, kunne flagget heises til topps på Knutehytta i forbindelse med den offisielle åpningen. Byggekostnadene kom opp i 55.000 kroner, hvorav medlemmene i KIF hadde betalt cirka 30.000, ved kjøp av andelsbrev. Tinius Olsen bidro med 26.000 kroner, «hvorfor foreningen alltid vil minnes den varmhjertige bergstadens sønn».

Uansett årstid er Knuten og Knutehytta et populært turmål. Før skitrekket kom på plass i Funkelia, tok ung som gammel på seg skia hver søndag morgen for å slite seg opp Ollebakkane. Målet var å være den første som kom frem til vinterparadiset som ventet der oppe. Eskil «Metern» Bryn fikk noen kroner for å tråkke opp løypa hver bidige søndag om vinteren – åkkesom vær.

Etter hvert ble det prektige skiterrenget ved Knutefjellet viden kjent, og i glansdagene på 1950-60 tallet ble det til og med satt opp ekstra skitog fra Oslo og Drammen – og Skien på søndagene.

Hundrevis – om ikke tusenvis av ivrige skiturister gikk av på Meheia stasjon for å så bestige Jonsknuten og fjellet rundt med sine godt merkede skiløyper. Det tok ikke land tid før den loddrette fjellhylla bak Knutehytta så ut som et fugleberg, fullt av friluftsentusiaster som nøt tilværelsen og utsikten i fulle drag.

På én enkelt søndag kunne Knutehytta ha så mange som 2.000 besøkende.

 

Slik så det gjerne ut en helgedag på Meheia stasjon. Foto: Nasjonalbiblioteket
En egen vogn fraktet skia. Her står folk pent i kø for å hente ut skia sine. Foto: Nasjonalbiblioteket

 

Gode opplevelser

For Kongsberg-folk flest er og blir Knutehytta et opphav til gode opplevelser.

Et sted hvor tida går litt saktere og folk smiler vennlig til hverandre over kaffekoppen.

Et sted hvor minner skapes og vaflene går ned på høykant.

 

Vi gratulerer med jubileet og gleder oss til 90 nye år med turglede!

 

Del og lik!
  •  
  •  

Anniken Tangerud

Jeg har jobbet som redaktør, journalist og webansvarlig, og har 16 års erfaring i web- og mediebransjen med en 8,5 års høyere utdannelse.

Se alle innlegg