Frem til jul vil vi hver dag dele en smakebit fra vår spennende kulturhistorie knyttet til norske juletradisjoner. Flere av tradisjonene har også et lokalt tilsnitt.

Tekst: Gry Ljøterud Andersen, Lågdalsmuseet 

Julehalmen og halmfigurer

JULEHALMEN
Fram til midten av 1800-tallet hadde vi på de norske bygdene en helt spesiell skikk knytta til julefeiringa. Julenatta var det nemlig ikke uvanlig at folka på gården sov sammen i halm på stuegulvet med skinnfeller over seg. Tett samhold natt til førstedag jul var viktig, og også tjenestefolka på gårdene fikk sove i halmen. Skikken kan derfor ha oppstått langt tilbake i tid da folk søkte sammen for å verne seg mot alle gjengangere og andre farlige makter som var ute og for julenatta.

Mange trodde også at de vennligsinnede forfedrene kom tilbake til gården i jula, og de skulle ha tilgang på de sengene de hadde sovet i da de levde. Av samme årsak skulle det stå lefser, smør og annet julegodt framme på bordet slik at de kunne få smake. Den vanligste og yngste forklaringen på hvorfor folk sov i julehalmen er likevel knyttet til selve kjernen i julefeiringa. Folka på gården sov i julehalmen for å minnes det lille Jesusbarnet som blei lagt i ei krybbe med halm da han blei født i en stall i Betlehem.

Ikke alle sov når de lå sammen i julehalmen. Felles julevake er kjent fra mange steder i landet, eller at de voksne satt våkne mens ungene sov. Det fantes også forskjellige juleleiker folk mora seg med mens de var våkne natt til førstedag.

HALMFIGURER

Foto: Lågdalsmuseet

 

Tradisjonen med å pynte med halm til jul er også svært gammel. Den eldste pynten av halm var uroer, også kalt ”verdens uro” som hang i en tråd ned fra taket i stua. Uroene er ofte store og satt sammen av større og mindre geometriske figurer. Noen steder blei de også pyntet med papir på julaften.

En av de flotteste uroene som er bevart i Norge henger i taket på Rambergstua på Heddal bygdetun.

 

 

Foto: Lågdalsmuseet

Det var mye overtro knyttet til uroene. Hvis de hang helt stille når noen kom inn i rommet trodde folk vedkommende hadde gjort noe galt. Når kronene var i bevegelse holdt de hekser og trollkjerringer borte fra gården……

Halmbukker, engler og andre typer julepynt laget av halm er fra nyere tid, og er som halm-uroene en tradisjon vi deler med svenskene. Det var spesielt husflidsbevegelsen på slutten av 1800- og begynnelsen av 1900-tallet som gjorde denne typen julepynt populær.

Det har blitt arrangert mange kurs rundt om i landet, og her i Kongsberg var Anna Bakken i Kongsberg Husflidslag en viktig læremester. Det lille juletreet i Storsalen på Lågdalsmuseet er pyntet med halmengler og andre typer halmfigurer laget av Anna Bakken og andre som har lært dette av henne.

Kildehenvisninger

KILDEHENVISNINGER

Lokalhistoriske kilder:
Tov Flatin:  Gamalt frå Numedal I – VII og Numedal og dølaminne.
Langs Lågen, diverse nummer.
Vidar Skaar Borgersen
Medlemmer i Lågdalsmuseet Venner

Norske juletradisjoner:
Olav Bø: ”Vår norske jul”
Birger Sivertsen: ”Norsk Jul”
Ørnulf Hodne: Jul I Norge

Denne teksten er i sin helhet hentet fra Lågdalsmuseet og ble først publisert der.

Del og lik!
  • 98
  •  

3600.no

Se alle innlegg