Frem til jul vil vi hver dag dele en smakebit fra vår spennende kulturhistorie knyttet til norske juletradisjoner. Flere av tradisjonene har også et lokalt tilsnitt.

Tekst: Gry Ljøterud Andersen, Lågdalsmuseet 

Nissen 

I dag er det nissen dag eller Nilsmess. Dagen feires til minne om St. Nicolaus som var biskop i Myra i Lilleasia (Tyrkia) på 300-tallet. Han led martyrdøden mellom år 345 og 351 e. kr. Selv om den katolske kirke ikke er helt sikre på hvilket år det var, er datoen 6. desember sikker. Nicolaus` beinrester skal ha blitt stjålet av italienske handelsmenn i 1087, og befinne seg i dag i Bari hvor de oppbevares som relikvier i en kirke. I Eidsborg stavkirke finnes det en treskulptur av St. Nicolaus fra middelalderen, og denne kirken er fortsatt et viktig pilgrimsmål for katolikker.

Nicolaus er en av de mest populære helgenene og dette skyldes hans store gavmildhet.Han er også barnas helgen, og lenge var det vanlig å gi gaver på St. Nicolaus dag. St. Nicolaus hadde rød biskopkappe og lang hvitt skjegg. Han er derfor forløperen til Santa Claus og vår moderne julegavenisse. St. Claus flyttet etter hvert til Nordpolen, og fikk en slede som blir trukket av reinsdyr. Dette skal være under innflytelse av norrøn mytologi.

Den norske fjøsnissen

Den norske nissen er derimot en helt annen skikkelse enn den nissen som kommer med julegaver på julaften og som vi møter på kjøpesentre og andre kommersielle sammen-henger i juletiden. Troen på fjøsnissen er kjent fra hele landet, men da under mange forkjellige benevnelser. På Vestlandet ble han kalt tunkallen, i Nordland godbonden, i Setesdal rudkallen, i Telemark haugbonden og ellers på Østlandet tomten eller tomtegubben. Benevnelsen nisse kommer av det danske navnet Niels som igjen kommer av Nicolaus.

Saken fortsetter under bildet. 
Du må huske på å gi fjøsnissen grøt. Foto: Lågdalsmuseet

I Numedal blei fjøsnissen kalt haugetussen. Nissene regnes nemlig som en av de under-jordiske i norsk folketro, og den viktigste av gårdvettene. Han er veldig gammel, ja faktisk like gammel som gården. Det var nemlig nissen som hadde ryddet de første jordene på gården og bygget de første husene. Nissen har som andre vetter bare fire fingre på hver hånd og er ”skrukkete som ei gammal bjørkerot” i ansiktet. Gjennomsnittshøyden er rundt 70 cm, men han er allikevel umåtelig sterk. Nissen kan uten problemer kaste en voksen mann opp på låvetaket.

Fjøsnissen eller haugetussen går kledd i grå vadmelsklær, knebukse og sid trøye. På hodet har han ei rød topplue. Han kan holde til i et av husa på gården, f. eks. fjøs eller låve. Mange steder, som i Numedal, trodde de han bodde i en haug rett ved gården. Derav navnet hauge-tussen. Nissens oppgave var å holde orden på gården og å passe på dyrene i fjøs og stall. Han var spesielt glad i hestene. Var det lite for til dyra på gården kunne han stjele høy fra nabogården.

Blir nissen behandlet godt av folkene på gården er han en god hjelper. Nissen er en munter fyr som liker å lage skøyerstreker, men blir han dårlig behandlet kan han også finne på mye ugang. Derav ordet ”nissestreker”. Nissen er også svært hevngjerrig, og det verste man kan gjøre er å glemme å gi ham grøt og øl på julaften. Grøten skal serveres på låven. Flytter nissen fra gården, kan ha ta med seg velstanden. Liker han folka på gården ekstra godt kane han følge med på flyttelasset hvis de reiser fra gården. Dette er årsaken til at det finnes flere nisser i de gamle bydelene i Oslo.

Nissene kan også flytte fra gården hvis de ikke likte seg av andre årsaker.

Kjommenissen ved Skarpmoen

Kjell Hongseth i Rollag har gitt oss denne nissehistorien fra nabolaget sitt. Den er fortalt av Margit Kjomme (1886-1968). Hun møtte nemlig Kjommenissen ved Skarpmoen lenger nord i bygda en søndag hun kom fra kirken. På Søre Kjomme ligger det et berg de kaller Hesselberget. I dette berget bodde nissene. Ofte kunne de høre felespill inne fra berget. Da hadde nissene i Kjommekroken fest, og spilte og drakk. Festen gikk hardt for seg for Kjommenissen bestemte seg for å flytte. Nissen fortalte Margit at det var så mye krangel og spetakkel med de andre nissene, at han ikke holdt ut lenger. Han ville flytte til Paradisgrenda ovenfor Rollag prestegård for der skulle det herske ro og harmoni blant nissene. Etter den tida har ikke felespill blitt hørt fra Hesselberget på Kjomme.

Flere historier om nissene, eller haugetussene i Numedal kommer senere.

Kildehenvisninger

KILDEHENVISNINGER

LokalhistorIske kilder:
Tov Flatin:  Gamalt frå Numedal I – VII og Numedal og dølaminne.
Langs Lågen, diverse nummer.
Vidar Skaar Borgersen
Medlemmer i Lågdalsmuseet Venner

Norske juletradisjoner:
Olav Bø: ”Vår norske jul”
Birger Sivertsen: ”Norsk Jul”
Ørnulf Hodne: Jul I Norge

Denne teksten er i sin helhet hentet fra Lågdalsmuseet og ble først publisert der.

DEL