Frem til jul vil vi hver dag dele en smakebit fra vår spennende kulturhistorie knyttet til norske juletradisjoner. Flere av tradisjonene har også et lokalt tilsnitt.

Tekst: Gry Ljøterud Andersen, Lågdalsmuseet 

Julelys

Det var viktig å ha mange lys i stua på julaften. Ikke bare fordi julaften er en av de mørkeste kveldene i året, men også fordi alt lyset skulle holde vetter, skrømt og annen ondskap borte fra gården. På julaften skulle det derfor være lys i alle vinduer, og lysene skulle brenne hele julenatta. Ofte satt noen av familiemedlemmene våkne hele natta for å passe på lysene.

Helt fram til slutten av 1800-tallet ble julelys laget hjemme. De ble brukt lintrå eller hamptråd som veike og talg fra slaktinga som fett. Spesielt sauetalg var bra. På gårdene ble talget oftest smelta i ei stavkinne fylt med kokende vann, og så dyppet de lintrådene ned i kinna slik at talget festet seg til tråden. Tråden besto gjerne av to like lange tråder tvinna sammen og ”limt” sammen med en talgklump i enden.

Foto: Lågdalsmuseet

Julelysene skulle helst støpes på Karimess / Kari med rokkens dag. Dette er det samme som  St. Katharinas messe 25. november. Det var viktig at det var fint vær denne dagen, for da ville lysene skinne ekstra godt. Man måtte ikke tisse mens man laget lys, for da ville lysene renne på julaften, trodde folk.

Et av lysene skulle være ekstra tjukt og skulle kunne stå på bordet uten lysestake. Dette lyset måtte ikke slokke julekvelden eller julenatta, for da var noen i familien ”feig” trodde man.  Det betydde at noen i familien kom til å dø i løpet av året som kom.

Noen støpte et eget Hellige tre kongers lys til jul. Dette lyset har tre armer med felles fot. Dette lyset sto framme hele jula, men blei ikke tent før på hellige tre kongers aften 13. dag jul. I mange hjem blei julefeiringa avslutta denne dagen, og julepynt blei tatt ned og juletreet kasta ut.

På 1800-tallet kom det fletta lysveiker man kunne få kjøpt, og rundt 1850 ble stearinen oppfunnet. Likevel tok det langt tid før den tradisjonelle lysstøpinga på bygdene tok slutt.  De som hadde god råd kunne også kjøpe egne lysformer av blikk til å støpe lysene i. Disse ble satt ned i ei treplate med hull til hver for, og så ble talgen fylt opp i hver for.

Kildehenvisninger

KILDEHENVISNINGER

LokalhistorIske kilder:
Tov Flatin:  Gamalt frå Numedal I – VII og Numedal og dølaminne.
Langs Lågen, diverse nummer.
Vidar Skaar Borgersen
Medlemmer i Lågdalsmuseet Venner

Norske juletradisjoner:
Olav Bø: ”Vår norske jul”
Birger Sivertsen: ”Norsk Jul”
Ørnulf Hodne: Jul I Norge

Denne teksten er i sin helhet hentet fra Lågdalsmuseet og ble først publisert der.

DEL