24. desember: Julaften

Frem til jul vil vi hver dag dele en smakebit fra vår spennende kulturhistorie knyttet til norske juletradisjoner. Flere av tradisjonene har også et lokalt tilsnitt.

Tekst: Gry Ljøterud Andersen, Lågdalsmuseet

Julaften

Så har dagen kommet som vi har ventet på i adventstida. Mange står opp til en lang og god frokost før det blir noen timer foran TV med Disney`s klassiske tegnefilmer og Tre nøtter til Askepott. Midt på dagen er det mange som spiser mølje eller risengrynsgrøt, og heldig er den som finner mandelen i grøten og får den store marsipangrisen i belønning.

For mange er det også julegudstjeneste i et av distriktets mange kirker. Hver julaften er det tre fulle gudstjenester i Kongsberg kirke, og den første av dem er en barne-gudstjeneste.

Kl. 17.00 ringes jula inn. For mange blir det ikke skikkelig jul før vi hører Sølvguttenes vakre julesang fra TV. Så er det julemiddag med familie eller venner før gaver skal pakkes opp, enten det er nissen som kommer med dem, eller de ligger fint innpakka under juletreet. Julekaker og julegodt blir fortært og julekvelden går, før alle går til sengs for å våkne opp til en stille og fredelig 1. dag.

Dette er en dag mange fortsatt holder seg hjemme, slik juleskikkene har vært i mange hundre år.

Saken fortsetter under bildet. 

Julaften i Sandsvær og Numedal på 1800-tallet

Julaften tidligere var nok langt med slitsom enn den er for de fleste av oss i dag, selv om det sikkert er stritt nok for dem som har ansvar for julemiddagen og at gjester skal trives.

For det første sto folk mye tidligere opp enn det vi gjør i dag. De skulle ta “juleotta” og sto opp lenge før det blei lyst. Begrepet er kjent både fra Sandsvær og Numedal, og for mange var juleotta så tidlig som kl. 03.00. Det var nemlig så mye som skulle gjøres. Fjøs og stall skulle gjøres skikkelig reine, for også dyra skulle ha det fint på julaften. Mange tok jo også julebadet i fjøset seinere på dagen, noe som selvfølgelig også satte høyere krav til reinhold.

Mange gjorde reint i stua tidlig på julaften, men det var også en del som gjorde dette lille julaften. Denne dagen kalles da også “vaskarnotti”. I mange stuer blei også peisen skikkelig reingjort tidlig julaftenmorgen. Dette var mannens oppgave, og Tov Flatin skriver at det var vanlig skikk at kona ga han en dram straks dette arbeidet var unnagjort. Ellers brukte mannfolka mye tid på juleveden. Det skulle kløyves og bæres nok ved inn i stua slik at de slapp å gå ut på selve julekvelden for å hente mer. Ekstra mye jobb blei det dem som mente at det skulle være flere forskjellige slag ved på julaften. Når juleveden var unnagjort var det mange menn som dro til skogs for å hente granbar til å ha utenfor dørene.

Kl. 12.00 skulle fugleneket reises ved låvebrua. Når neket var oppe vanka det “spikkebandsdram” og ofte også kake. Alle fulgte også med på om det kom mange småfugler i neket når det var reist. Det varsla et godt år. Fra Uvdal er det også kjent at folk måtte være stille etter klokka 12.00, for elles ville haugtussen bli sinna.

Kl. 15.00 skulle jula skytes inn i Numedal. Da skulle alt arbeid være ferdig slik at selve julehelga kunne starte. Det var bonden som sto for skytinga, og det skulle skytes ett skudd ved fjøsdøra, ett ved stalldøra og ett ved døra inn til stua. Dette var et skudd for faderen, ett for sønnen og ett for den hellige ånd. – Men dette skulle ikke bare markere at nå start julehelga, det skulle også holde alle skrømt og underjordiske borte fra gården. Tidligere var det ingen som gikk i kirken på julaften I Numedal. Etter at julehelga var “skyti inn” skulle alle ta julebadet i fjøset. Da var det bonden først og tjenestefolk helt til slutt. Etter badet var det på med reine klær før “laugardrammen” blei servert.

Etter at julebadet var unnagjort om ettermiddagen blei maten båret på bordet. Det var ikke uvanlig å ha to bordekninger på julaften for folk var oppe mye lenger denne dagen enn det de var ellers i året. Første måltid, som gjerne var fisk eller kjøttmat, blei spist rundt kl.17.00-18.00, og da var det vanlig at far i huset leste juleevangeliet for resten av familien. Julegrøt blei ofte spist like før de skulle legge seg rundt midnatt. For noen var det spesielt stor stas med en blanding av ris- og rømmegrøt, og haugtussen fikk selvfølgelig en stor bolle med samme type grøt som resten av familien på gården spiste. Øl i en egen bolle måtte han også ha.

Rundt midnatt la folka på gården seg til å sove. Ikke i sengene sine slik som ellers i året, men i julehalmen. Over seg hadde de varme saueskinnsfeller. Noen måtte sitte våkne hele natta for å passe på alle de levende talglysa de hadde i stua julekvelden. Første juledag sto bonden først opp og ga resten av familien kaker og en dram på senga.

Julaften på Kongsberg på begynnelsen av 1900-tallet

Det var nok mindre som skulle forberedes for dem som skulle feire jul i bergstaden, selv om kvinnene hadde mye jobb med vasking og matlaging. Veden måtte også i hus, og lenge var det vanlig at mannfolka måtte på jobb denne dagen som ellers i året. Juletreet hadde blitt vanlig rundt 1900, og treet henta de som oftest dagen før i “Sølvverksskauen” eller på Sulusåsen. For mange var det fast skikk at juletreet skulle pyntes etter at mølja var spist kl. 12.00.

Vidar Skaar Borgersen har funnet følgende sitat fra 1920-tallet: ”Endelig julaften. Ungane våkna tel matlukta fra kjøkkenet. Mora var alt i gang med de siste juleforberedelsene. Mølja måtte jo værra ferdig tel klokka tolv, for da kom faren innom som snarest for å byne på julefeiringa. Visst hadde`n mye å gjørra, men mølja ville`n ikke gå glipp av”.

Så var det ventinga fram mot selve julekvelden. På Kongsberg blei det tidligere vanlig å gå i julegudstjeneste enn på bygdene rundt, og når gudstjenesten var ferdig var det hjem til ribbelukt og nydekt bord. Det var nok ikke så mange husmødre som hadde tid til å gå i kirken på julaften. Så var det julemiddag og julekaker, og åpning av julepresanger. Mange og dyre presanger var det nok ikke, men ungene hadde i hvertfall tid til å glede seg over dem de fikk.

Med ønske om en riktig god jul og et fredfylt nytt år !

KILDEHENVISNINGER

Laagendalsposten

Lokalhistoriske kilder:
Tov Flatin:  Gamalt frå Numedal I – VII og Numedal og dølaminne.
Langs Lågen, diverse nummer.
Vidar Skaar Borgersen
Medlemmer i Lågdalsmuseet Venner

Norske juletradisjoner:
Olav Bø: ”Vår norske jul”
Birger Sivertsen: ”Norsk Jul”
Ørnulf Hodne: Jul I Norge

Denne teksten er delvis hentet fra Lågdalsmuseet og ble først publisert der.

Del og lik!
  • 94
  •