22. desember: Drekkedagsnatta og vintersolverv

Frem til jul vil vi hver dag dele en smakebit fra vår spennende kulturhistorie knyttet til norske juletradisjoner. Flere av tradisjonene har også et lokalt tilsnitt.

Tekst: Gry Ljøterud Andersen, Lågdalsmuseet og Mari B. Hole, 3600.no

Drekkedagsnatta og vintersolverv

22. desember er en spesiell merkedag for Kongsberg. En merkedag som markerer en over 200 år gammel tradisjon i bergstaden ved Lågen.

Julen begynte paa Kongsberg naar alle Gruvearbeiderne i Flok og Følge – hver med sin lysende Fakkel – kom ifra Gruberne for at tilbringe Festdagene i sine Hjem hos sine Kjære. Og deres Slægt, Venner og mange af Bergstadens Indvaanere mødte disse kjække og uforfærdede Arbeidere et godt stykke på Veien, og man hørte livlig Passiar og af og til Hurraraab fra det store Følge – jo, mer og mer de nærmet sig Byen. Naar de omsider paserede Kongsbergs Gader kunde Trængselen være noksaa stor, thi det var en gammel skik at Folket skulde ud og se paa Fakkeltoget og ligesom ønske dem velkommen hjem!”.

Sitatet er hentet fra ”Julesjau og selskaper i et bedremannshjem med vakre unge piger” som Oldemor forteller om i Kongsberg Blad 1901. Erindringen skal være fra rundt 1820, og er en av de eldste beskrivelsene av Drekkedagsnatta på Kongsberg.

Men hvem var disse bergmennene?

Kongsberg var på 1600 og 1700 – tallet Norges nest største by. En by bestående av klare klasseskiller, og rikdom igjennom sølvgruvene.

For å starte gruvedriften hentet kong Christian IV tyske arbeidere fra sølvgruvene i Sachsen og Harz og tyskere fra andre gruver i Norge. Tyskerne kom for å bistå med kunnskap om gruvedrift, dette var spesielt viktig i oppstartsfasen. Tyskerne var i lengre tid ansett som høyere i hierarkiet enn nordmenn, og hadde høyere stillinger enn de norske. Kongsberg var på denne tiden et lite stykke Tyskland der blant annet gudstjenester ble holdt på tysk. Det var også den tyske bergrettsordningen som styrte i byen. Juridisk betydde dette at byen ble styrt etter forordninger som delvis fristilte bergverkssamfunnet fra landets øvrige lovgivning. De brakte også med seg en sosial ordning kalt ”Knappschaft” med gratis legehjelp, pensjonsordninger, sykelønn for arbeiderne og lørdagsfri. I tillegg brakte de med seg en egen bergmannsdrakt, en drakt som fortsatt brukes i dag – på linje med en bunad.

Drekkedagsnatta

Den 23. desember er vanligvis en arbeidsdag, men direktøren for bergverket ga arbeiderene fri denne dagen, en ”drikkedag”. Det var en betalt fridag dom ble gitt arbeiderne som belønning, men kanskje aller mest for å sette ledelsen i godt lys. Dermed ble 22. desember kalt Drekkedagsnatta. Direktøren bodde selv i Bergseminaret, og da fakkeltoget kom ned fra fjellet og inn på Kirketorget kom han ut for å ønske dem god jul.

Drekkedagsnatta faller også på vintersolverv som er årets lengste natt. Fra gammel skikk og tro skulle man ikke utføre noe arbeid som gikk rundt. Det kunne være å spinne tråd på rokk eller kjøre hest med vogn. Da kunne det nemlig hende at sola ikke snudde igjen. Så man skal ikke se bort i fra at dette også er noe av grunnlaget til at arbeiderene fikk fri og kunne la julefreden senke seg.

En skildring av Drekkedagsnatta

Slik er det er fargerikt beskrevet i ”Drekkedagsnatta – Bergmennenes tradisjonsrike fakkeltog før jul” i Langs Lågen 1997:

Drekkedagsnatta er en svært gammel tradisjon på Kongsberg. Fra langt tilbake i tid var det vanlig at gruvearbeiderne samla seg 22. desember for å ta fatt på veien tilbake til bergstaden og julefeiringa sammen med familien.

Om ettermiddagen når det var blitt mørkt, begynte de å gå hjemover med hver sin tente tyrifakkel. Fra Saggrenda fulgte de Bergmannsveien over til Funkelia. Lysskinnet fra flere hundre fakler kunne ses lenge før selve fakkeltoget kom til syne over åskammen. Det var sang og mye moro mens de gikk hjemover fra gruvene. Samtidig gikk arbeiderne som jobba i Smeltehytta og Kølabånn motsatt vei for å møte kollegaene som kom gående fra Saggrenda.

I byen skulle alle ut for å møte fakkeltoget. Rundt klokka fem kunne de se lysskjæret oppe i åsen. Lyset blei sterkere og sterkere mens fakkeltoget nærma seg Knoffemyr – før det gikk videre ned til fyrhuset ved Scheidermannshaugen. Herfra fulgte toget en vei som blei kalt Ganga bort til Håvet og videre ned til Kirketorget. Her var ”hele byen” samlet for å møte sølvverksarbeiderne. Bergmesteren ønska alle god jul, noe som blei besvart med et tredobbelt hurra. Etter dette blei alle faklene sluknet i snøen.

Kjerringberget

Det er ikke å legge skjul på at arbeidet i gruvene var hardt. Mange av gruvearbeiderne hadde en forkjærlighet for alkohol – noe som kunne gå på bekostning av både gård og grunn. Så da de hadde fått utdelt lønningsposen til jul, samlet mange koner seg på ”kjerringberget”. Dette gjorde de for å samle inn lønna, og ofte mannfolka også, før de kom ned til byen og kunne drikke opp pengene i en av de mange skjenkestuene.

Drekkedagsnatta er en velkjent tradisjon i Kongsberg den dag i dag, men igjennom tidene har tradisjonen dødd ut – og gjenoppstått.

Tradisjonen døde ut da sykler og busser kom. I 1927 var det lenge siden noen hadde gått i fakkeltog 22. desember på Kongsberg. Sølverksarbeider Hans Aasen hadde likevel klare erindringer om hvordan feiringa foregikk, og det antas derfor at skikken tok slutt rundt 1900.

Aasen er sitert i Laagendalsposten 21.12 1927: ”Endelig fikk man se lysskjæret av de mange faklene øverst i åsen. Som en ildslange tegnet faklene sig mot den snedekte skog. Gnistene sprutet som små funklende stjerner op mot himmelen. Man kunne følge veiens buktning i ”ildslangens” bevegelse. Og nu drog mor og barn til Kirketorget for å møte og hilse husbonden hjem til jul”.

Det ble gjort et forsøk etter den andre verdenskrig for å gjenoppta tradisjonen, men da fakkeltoget endte på Nybrua, og alle faklene ble lagt i en haug, ble det rabalder. Nybrua var den gang laget av tre, men heldigvis var det et godt lag med is på brua, så noen større brann ble det ikke – men tradisjonen ble ikke gjenopptatt før 1975.

I flere år var det Ungdommens Røde Kors som solgte fakler og sto bak arrangementet som gikk fra Funkelia til Kirketorget. Etter hvert ble flere uformelle foreninger opprettet med det mål om å feire Drekkedagsnatta. En av disse var ”Tyrifakkelens venner” som ble stiftet i 1982. Etter hvert ble det også vanlig med faste bålplasser i skogen rundt Perseløkka.

For mange har det nok Drekkedagsnatta blitt en kveld der man kan feste med gamle kjente ute i skogen. Det er flere som kler seg opp i vadmelsklær, spiller gitar og synger sanger rundt bålet fra tidlig på dagen og ut i de sene nattetimer, mens andre er mer dedikerte i forhold til tradisjonen. Det er fortsatt noen som går i fakkeltog langs Bergmannsstien fra Saggrenda slik bergmennene gjorde tilbake i sølvverkstida.

I dag, over 300 år senere samles fortsatt kongsbergfolket i gruvearbeiderens ånd. Det tennes opp bål der venner samler seg i festlige lag på Perseløkka – mellom Kronene i Håvet og Kongsberg skisenter. Det er heller ikke sjelden kan man høre Kongsbergsangen runge oppe i fjellet.

Vintersolverv

Drekkedagsnatta faller sammen med vintersolverv, natta er derfor årets lengste. Denne dagen var det viktig at folk ikke utførte noe arbeid som gikk rundt, som å spinne tråd på rokk eller kjøre hest med vogn. Da kunne det nemlig hende at sola ikke snudde igjen….Fra vintersolverv skulle det være julefred, og denne skulle vare i tre uker. Dette er nok forklaringa på at gruvearbeiderne kom hjem fra gruvene for å feire jul akkurat denne dagen.

Bryggeria overtok mye av ølproduksjonen fra begynnelsen av 1900-tallet. Bryggeriprodusert juleøl med en alkoholprosent på 6 % eller mer har vi hatt i Norge siden 1936. Jula er fortsatt en viktig ølfest for mange, og i løpet av desember drikker vi rundt ti millioner liter øl. Over halvparten av dette er spesiallaga juleøl.

KILDEHENVISNINGER

Laagendalsposten

Lokalhistoriske kilder:
Tov Flatin:  Gamalt frå Numedal I – VII og Numedal og dølaminne.
Langs Lågen, diverse nummer.
Vidar Skaar Borgersen
Medlemmer i Lågdalsmuseet Venner

Norske juletradisjoner:
Olav Bø: ”Vår norske jul”
Birger Sivertsen: ”Norsk Jul”
Ørnulf Hodne: Jul I Norge

Denne teksten er delvis hentet fra Lågdalsmuseet og ble først publisert der.

Del og lik!
  • 1.3K
  •