Frem til jul vil vi hver dag dele en smakebit fra vår spennende kulturhistorie knyttet til norske juletradisjoner. Flere av tradisjonene har også et lokalt tilsnitt.

Tekst: Gry Ljøterud Andersen, Lågdalsmuseet 

Julebadet og julegeita

Julebadet 

For mange var julebadet et av julaftens største høydepunkt. I Numedal og mange andre steder i Norge var det vanlig at dette foregikk i fjøset. Da slapp de vannsølet inne og i fjøset var det godt og varmt på grunn av dyra. Badet foregikk i en stor trestamp og alle bada i det samme vannet. Det var ikke tilfeldig hvem som fikk bade først. Som oftest var det bonden sjøl som fikk gleden av det reineste og varmeste vannet, så var det kona og så barna i rekkefølge fra eldst til yngst. Tjenestefolket fikk også ta del i julebadet, men de måtte vente etter at familien var ferdig. Noen steder blei også gårdens katter og hunder bada helt til slutt.

Fra Numedal og Sandsvær kjenner vi også skikken med “laugardrammen” eller “vaskardrammen”. Alle skulle ha en sup med sterkt brennevin i det de gikk ut av badestampen. Var det en bestefar på gården var det han som skulle traktere resten av familien, og ingen fikk slippe unna. Det var nemlig ikke bare utvendig folk skulle bli reine, brennevinet skulle renske opp innvendig……

Når badet var unnagjort skulle alle ha på seg reine klær, og da var det vanlig at alle på gården fikk minst ett nytt vinterplagg. Dette var faktisk den eneste julegaven folk fikk i gamle dager, og det var gårdens kvinner som sto for produksjonen fra sauene blei klipt om høsten. Det skulle kardes, spinnes og strikkes, og skikken må ses i sammenheng med behovet for å fornye familiemedlemmenes garderobe før vinteren satte inn for fullt. Blant de mer velstående var det også vanlig at man fikk omreisende skreddere og skomakere til å lage nye klær til jul. Ellers var det ikke uvanlig at mennene på gårdene lagde sko når noen hadde behov for det.

Flere steder i Norge var det vanlig at folk fant fram de eldste og mest slitte klærne sine noen uker før julaften, og så gikk de med disse klærne helt fram til julebadet. I Sandsvær er det kjent at mannfolka fant fram den ”verste filleskjorta de eide” åtte dager før jul. Etter julebadet kvitta de seg med skjortene, eller “jule-trøllet” som de blei kalt (Sæmund Wulfsberg).

Julegeita

Trua på julegeita kjenner vi fra mange bygder i Norge, også i Numedal. Julegeita tilhørte de underjordiske og var en fæl geiteliknende skapning som holdt til i skogen. På julaften kunne geita snuse seg fram til dem som ikke hadde fått et nytt plagg å ha på seg, og om ikke det var ille nok, julegeita ville gjøre fæle ting med vedkommende i tillegg.

Mange steder trodde folk at geita ville stange og skade den stakkars personen. I Numedal og Sigdal trodde folk derimot at geita kom til å gjøre fra seg på dem som ikke hadde fått ett nytt plagg.  Julebadet ville derfor være ganske bortkasta om julegeita kom…

Kildehenvisninger

KILDEHENVISNINGER

Lokalhistoriske kilder:
Tov Flatin:  Gamalt frå Numedal I – VII og Numedal og dølaminne.
Langs Lågen, diverse nummer.
Vidar Skaar Borgersen
Medlemmer i Lågdalsmuseet Venner

Norske juletradisjoner:
Olav Bø: ”Vår norske jul”
Birger Sivertsen: ”Norsk Jul”
Ørnulf Hodne: Jul I Norge

Denne teksten er i sin helhet hentet fra Lågdalsmuseet og ble først publisert der.