17. desember: Julegaver

Frem til jul vil vi hver dag dele en smakebit fra vår spennende kulturhistorie knyttet til norske juletradisjoner. Flere av tradisjonene har også et lokalt tilsnitt.

Tekst: Gry Ljøterud Andersen, Lågdalsmuseet 

Julegaver

Skikken med å gi gaver i forbindelse med julehøytida er svært gammel. Allerede i romersk tid var det vanlig at velstående ga tjenere og undersåtter noe ekstra til jul. Med katolisismens oppmodning om å gi almisser og mat til de fattige blei skikken enda mer utbredt. På de norske bygdene var det vanlig å gi mat og klær til tjeneste-folket helt fram til 1800-tallet, og fortsatt er det vanlig at norske arbeidsgivere gir sine ansatte en liten påskjønnelse til jul.

I Norge hadde vi i gamle dager en spesiell julegaveskikk med å lage ”rokkemenn” og ”rokkekjerringer”. Dette var fargerike tråddokker som jentene ga guttene som kom på besøk i løpet av jula. De mest populære guttene hadde derfor mange slike ”juledokker” hengende etter seg innen jula var slutt 20. dag!

Til Norden kom julegaveskikken fra Tyskland. Her sto St. Nicolaus sterkt i katolsk tid, og hans minnedag var 6. desember. Da trodde folk han viste seg med et ris i den ene handa og en gavekurv i den andre. Nicolaus spurte barna ut. De som hadde vært snille fikk gaver mens de andre fikk ris. Med reformasjonen på begynnelsen av 1500-tallet flyttet de tyske protestantene gaveskikken fra St. Nicolaus dag til Jesus fødsels-dag. Dette kom til Sverige og Danmark på 1700-tallet og til Norge på 1800-tallet.

Saken forsetter under bildene.

Foto: Hyunjung Kim

Hjemmelagde julegaver

Helt fram til begynnelsen av 1900-tallet var det vanlig at folk lagde julegavene selv. Gavene skulle være praktiske, og lenge var dette nye klær som blei gitt i forbindelse med julebadet. Spesielt ulltøy som kofter, sokker, votter, luer, nattøy, skjorter og skotøy var populære gaver.

Utover på 1900-tallet blei det vanlig men andre typer gaver også, men dyre var de ikke. Torbjørn Saga (f. 1919) skriver dette fra barndommen sin i Ytre Sandsvær i artikkelen ”Jul på småbruket” i Lang Lågen nr. 4-1998. ”Alle kunne ikke kjøpe gaver til alle, men vi hadde ordna det slik at hver og en fikk to eller tre gaver. Små ting til 30 og 40 øre. Fargeblyanter, tegneblyanter, svarteper, ludo, kammer, hårspenner, fletteband, lommespeil m.m. Mor fikk alltid noe til huset. Kreppapir til blomster-pottene, glass, sleiv, saltbøsse. Far fikk sigarer. Han åpna esken, snuste velbehagelig og tok ut en som han rundslikket før han tente den. Nei, det ble ikke jul uten sigarlukt i stua. Hver og en måtte bort og få en glufs røyk i fjeset fra fars sigar.-”

Godter og mat var også populære gaver, spesielt til barna. Kakemennene, eplene og kurvene med nøtter som hang på juletreet var en slik gave barna fikk spise når juletreet blei høsta og kasta ut på Hellige tre kongers dag 13. dag jul. Dette var til minne om den dagen kongene kom fram til Jesusbarnet med gull, røkelse og myrra.Dette er de første gavene som blei gitt i forbindelse med julehøytiden.

Det var lenge vanlig å henge små pakker på juletreet, men etter hvert som gavene blei større blei det vanlig å ha dem under juletreet. Skikken med å pakke inn jule-gavene er like gammel som juletreskikken. I de fleste barnefamilier er det likevel julenissen som kommer med gavene, enten de er harde eller myke, hjemmelaga eller kjøpt i en kjedebutikk på et kjøpesenter.

Kildehenvisninger

KILDEHENVISNINGER

Lokalhistoriske kilder:
Tov Flatin:  Gamalt frå Numedal I – VII og Numedal og dølaminne.
Langs Lågen, diverse nummer.
Vidar Skaar Borgersen
Medlemmer i Lågdalsmuseet Venner

Norske juletradisjoner:
Olav Bø: ”Vår norske jul”
Birger Sivertsen: ”Norsk Jul”
Ørnulf Hodne: Jul I Norge

Denne teksten er i sin helhet hentet fra Lågdalsmuseet og ble først publisert der.

3600.no

Se alle innlegg