Frem til jul vil vi hver dag dele en smakebit fra vår spennende kulturhistorie knyttet til norske juletradisjoner. Flere av tradisjonene har også et lokalt tilsnitt.

Tekst: Gry Ljøterud Andersen, Lågdalsmuseet 

Pynting av juletreet

Det første pynta juletreet som er beskrevet var i Alsace i 1605. De eldste trærne var pynta med glitter, figurer som kors, stjerner og blomster. Mye av dette blei laga av tinn. Voksfigurer av Jesusbarn og engler var også vanlig, det samme var blomster og strimler av farga papir. Juletrefoten skulle helst være forma som et kors av tre. Dette til minne om korset Kristus blei korsfestet på.

Hos de velstående var det foreldrene som pynta juletreet etter at barna hadde lagt seg lille julaften. Hos ”vanlige folk” var det vanlig at barna fikk være med på å pynte treet. I Kongsberg var det ikke uvanlig at dette blei gjort etter at mølja var fortært julaften formiddag. Høsting av juletreet på de hellige tre kongers dag 13. dag jul var ekstra spennende for barna. Da fikk de alle nøttene, godtet, kakemennene og alt annet spiselig juletreet hadde vært pynta med.

Det var stor forskjell på hvor mye og hva slags pynt juletrea hadde. Ei lita gran med hjemmesnekra trefot og noen papirlenker var ikke uvanlig hos en vanlig arbeider-familie. Noen pynta til og med kosteskaftet sitt. Martha Frydenberg fra Kongsberg huska at de pynta sopelime sitt som de satte på en skammel og hang kakepynt på.
(Vidar Skaar Borgersen).

Juletrepynten

Tidligere blei mye av juletrepynten laga hjemme. Fra slutten av 1800-tallet kom det juletrepynt til salgs i butikkene, også på landet. Det meste av juletrepyntet symbolisere forskjellige ting.

Foto: Lågdalsmuseet

Stjerna i toppen av juletreet er et symbol på betlehemsstjerna. Før det blei vanlig med elektrisk juletrebelysning blei mange stjerner laga av glitter. Det var ikke vanlig med stjerner i toppen på juletrærne før på 1900-tallet. Før dette var det vanlig med spir, engler eller duer. Det var heller ikke uvanlig med et helligetrekongerslys i toppen av treet som blei tent 13. dag jul. Ellers var engelen som kom med julens glade budskap vanlig i toppen av treet.

Lysa på juletreet er et symbol på Jesus, verdens lys.

I begynnelsen var det ikke lys på juletrærne.

 

 

Det eldste tilfellet av støpte juletrelys var i Strasbourg i 1765. Dette treet var pyntet med epler, rosiner, glitter og flerfarga papir. Det finnes bilder av juletrær med lys fra 1790-tallet, blant annet fra Zurich. Hjemmestøpte talglys var vanlig fram til rundt 1900. Da kom det støpte juletrelys i butikkene, men mange fortsatte å støpe lysene selv. Mange lagde lys med forskjellige farger. Lysene blei ofte plassert i en vridd ståltråd med ei blykule nederst. Etter hvert kom det egne holdere i blikk eller lignende. Det var alltid mora som skulle tenne lysene på julaften. Elektrisk juletrebelysning blei ikke vanlig før mot slutten av 1950-tallet. På begynnelsen av 1960-tallet var det fortsatt mange som hadde levende lys på juletrea. Dette har forøvrig blitt ganske populært igjen.

Saken fortsetter under bildet
Foto: Hyunjung Kim

Kulene var opprinnelig et symbol på jordkloden og kristendommens seier. Samme symbol finner vi på toppen av tårnet på Kongsberg kirke. Kulene kan også være symbol på jordens frukter, og lenge var det vanlig å pynte juletrær med epler. Glasskuler var å få kjøpt fra 1910 sammen med fugler, kongler og lignende. Fuglene var opprinelig et symbol på den hellige ånd, men etter hvert blei fuglene mer og mer like våre hjemlige småfugler. I år er strikka julekuler med forskjellige typer mønster designa av Arne og Carlos det mest ”trendy” vi kan ha på juletreet. Boka deres om om julekuler har solgt i mange opplag i Norge, og selger også godt i utlandet!

Foto: Lågdalsmuseet

Flagg på juletreet blei vanlig på slutten av 1800-tallet. Da vi var i union med Sverige hadde flaggene ofte ”sildesalaten” i hjørnet. Det blei også laga flagg med bilder av de norske kongebarna i åra like før krigen. Papirlenker med forskjellige farger blei vanlig rundt 1900. De forskjellige fargene skal symbolisere brorskap blant alle verdens folk, akkurat på samme måte som fargene i ringene i OL-flagget. Kulelenker i forskjellige farger blei tidlig populære, det samme blei englehår og glitter.

 

Tidligere var mye av det som ble benyttet som julepynt spiselig. Dette kunne være kakefigurer, nøtter, epler eller andre typer frukt og rosinlenker. Når treet blei tatt ned 13. dag jul blei det ”høsta” av barna som gladelig spiste alle godtene. Etterpå blei juletreet sunget ut. Dette var en liten fest i seg selv. Den spiselige juletrepynten var opprinnelig et symbol på Kristus som mettet 5000 mennesker. Det som blei til overs skal ha blitt oppbevart i kurver. Derfor er nøtter og lignende plassert i papir eller sponkurver på juletreet. Hjerteformede kurver på juletreet er symbol på Guds kjærlighet og kjærlighet generelt.

Juletrepynten på Kongsberg

Vidar Skaar Borgersen har samlet disse opplysningen om juletrepynting på Kongsberg:

”Noe julepynt hadde dem fra åra før, og noe nytt. De var fine kørjer og lenker av glansa papir. I kørjene var det nøtter, rosiner og hjemmelaga godterier. Spyd i toppen, norske flagg, stearinlys, hjemmelaga kørjer, skjøre kørjør i tynt glass, i all verdens farger. Som et eventyr bare å stå å se alt som speila seg i dem……. Julegavene lå under treet, og ble åpnet etter julemiddagen som besto av ribbe med tilbehør.”

Han har også funnet disse annonsene for juletrepynt i avisene i Kongsberg. Mye av det som blei annonsert var kakemenn og damer, godter og mye annet spiselig.

1892: Erlandsen Boghandel:  Annonserte ”julelys og juletræpynt i stort udvalg”.

Andreas Amundsen: Juletreklyper, lys og kurver.

Dagene før julaften i 1897 var Kongsberg Blad proppfull med annonser for forskjellige typer varer, også julepynt.

I 1901 var det en sterk økning i antall butikker som annonserte julepyn. Dette gjelder blant annet Aktiebakeriet som i mange år averterte spiselig julepynt: ”For Juletræet: Appelsiner, Kagefigurer, Chocoladefigurer, forskjellige Dropsfigurer, Honningkager, udmerket gode”.

I 1909 annonserte Axel Løcka juletrelys.

Borgersen har ikke funnet noen annonser for juletrær. De henta dem i skauen.

Kildehenvisninger

KILDEHENVISNINGER

Lokalhistoriske kilder:
Tov Flatin:  Gamalt frå Numedal I – VII og Numedal og dølaminne.
Langs Lågen, diverse nummer.
Vidar Skaar Borgersen
Medlemmer i Lågdalsmuseet Venner

Norske juletradisjoner:
Olav Bø: ”Vår norske jul”
Birger Sivertsen: ”Norsk Jul”
Ørnulf Hodne: Jul I Norge

Denne teksten er i sin helhet hentet fra Lågdalsmuseet og ble først publisert der.