Frem til jul vil vi hver dag dele en smakebit fra vår spennende kulturhistorie knyttet til norske juletradisjoner. Flere av tradisjonene har også et lokalt tilsnitt.

Tekst: Gry Ljøterud Andersen, Lågdalsmuseet 

Juletreet

JULERAUNA

I Norge er det en svært gammel tradisjon å ha noe grønt inne til jul. Dette kunne være kvister av einer, gran eller furu. Dette grønne skulle gjøre at ”dauinger eller annet ilt ikke hadde makt”. Mange bønder tok også inn ei juleraun til jul. Denne fruktbarhetsskikken skal gå helt tilbake til norrøn tid. Dette var ei rogn som blei tatt inn med rot og topp. Jo tidligere den spratt, jo tidligere ville avlingene bli modne. Mange knopper ga gode avlinger. Landstad beskriver skikken fra Telemark rundt 1850 og Wille på 1700-tallet.

JULETREET

Det skal ha blitt benytta pynta trær i middelalderske kirkespill. Disse trærne skal ha vært pynta med epler og fargede bånd, og skal ha vært symboler på paradisets hage. Også laugene skal ha pynta trær i katolsk tid. Trærne var et symbol på Kristus som livets tre og det evige liv.

Juletreet slik vi kjenner det blei tatt i bruk av protestantene i Sørvest-Tyskland på begynnelsen av 1500-tallet. Protestantene tok i bruk juletrærne i hjemmene sine som et minne eller en hyllest til Kristus og for å markere avstand til katolikkenes feiring av St. Nicolaus. Det første treet i Tyskland skal ha blitt pyntet i 1539, fordi det faktisk foreligger ei kvittering for salg av julegran dette året! Ellers skal det ha blitt solgt juletrær i Alsace i 1521, og på torget i Riga i Latvia så tidlig som i 1510. Det eldste pynta juletreet som er beskrevet var i Alsace i 1605.

Saken fortsetter under bildet

Skikken med å ha juletrær spredte seg til København med velstående tyske protestantiske innvandrere rundt 1810. Det første juletreet i Norge ble reist i Christiania i 1822. I begynnelsen var treet også et festsymbol for velstående, men heller ikke blant de kondisjonerte var juletrær vanlig før på 1840-tallet. I stedet hadde de julekrybbe med lys eller kristorn til jul. Juletrær blei etter hvert også tatt i bruk i kirkene. Vi kjenner blant annet dette fra Sachsen på 1840-tallet. Da var det heleåtte juletrær ved alteret. Prester tok for øvrig tidlig i bruk juletrær hjemme på prestegårdene.

Juletreet blei spesielt populært blant embetsmenn, prester og andre kondisjonerte i løpet av 1840-årene. Jørgen Moe så sitt første pyntea juletre, ei amerikansk gran, hos familien Aall på Nes jernverk i 1843 der han var huslærer. Dette var ei amerikansk gran pynta med draperier og fargede lys.

Juletreet hjemme hos Gustava Kielland og familien hennes på prestegården i Lyngdal i 1840-åra er det eldste juletreet som er beskrevet i Norge.

Juletreets ”gjennombrudd” kom i 1870-1880-åra. Da hadde mange lærere, søndagsskoler, ungdomsslag, misjons- og kvinneforeninger rundt om i Norge tatt i bruk juletreet. Mange av disse arrangerte juletrefester for barn, og slik spredte skikken seg til vanlige folks hjem. Juletreet skulle alltid stå i ”bestestua”.

Både gran og furu blir benytta som juletre, selv om det er gran som blir mest brukt. Tidligere var furu vanligere. I 1926 kostet et juletre fra 1,5 til 6 kroner. I byene blei det solgt trær på plasser og torg. Hallingdøler solgte juletrær i Bergen. De som hadde anledning henta juletrær selv, og da brukte de gjerne en kjelke til å hente juletreet på. Ofte ble trærne henta på selve julaften.

På Kongsberg henta mange trær i Sølvverksskauen, Sulusåsen eller en annen skau i nærheten av byen. Det selges i dag rundt 500.000 juletrær hvert år. Mange av dem blir importert fra Danmark.

OFFENTLIGE JULETRÆR

Offentlige juletrær blei reist av bylaugene i blant annet Riga og Bern allerede på 1500-tallet, men skikken blei borte igjen for å gjenoppstå i USA på slutten av 1800-attlet. De første byene som fikk offentlige juletrær var Washington i 1891og New York i 1912. I Kristiania fikk Frelsesarmeen reist et juletre på Universitetsplassen i 1919. De hadde også pengeinnsamling og gaveinnsamling til fattige.

Kongsberg fikk offentlig juletre like etter krigen, og de første åra sto det i ”Trekanten” ved Grand før det blei flytta til Kirketorget. KV-musikken og Byorkesteret bytta på å spille under julegrantenninga. Nå er det Guttemusikkens hovedkorps som spiller. Det går fakkeltog fra Lågdalsmuseet til Kirketorget før tenninga av julegrana. Kongsberg har siden 1952 gitt et juletre i gave til vennskapsbyen Gouda. Som takk har vi fått glasstreet i fossen.

JULETREFESTER
Gang rundt juletreet er kjent fra 1840-tallet, blant annet nevner Gustava Kielland dette i sine erindringer. Hun skrev da også ”O, Jul med din glede”, en sang som ofte blir sunget når man går rundt juletreet. Skikken oppsto tidligere i Danmark og enda tidligere i Tyskland.

De første juletrefestene blei arrangert på 1840-tallet, men det blei ikke vanlig før  30-40 år senere. En av de første juletrefestene som ble arrangert i Norge var på Studentersamfunnet i 1845.

Rundt nyttårstid blei det arrangert juletrefester mange steder på Kongsberg, blant annet i Rambergsalen og på Arbeidersamfunnet. Da var det voksne som gikk rundt treet, og når musikken ga et bestemt signal løp alle fram for å ”høste” treet. Etterpå kastet de treet ut og fortsatte å danse.  Ellers var det en rekke juletrefester for barn på Søndagsskolen, Betania, Saggrenda kapell, Metodistkirken og Frelsesarmeen. Her ble det også servert kaker og drikke, og alle gikk rundt juletreet og sang julesanger.
(Kilde: Vidar Skaar Borgersen).

Kildehenvisninger

KILDEHENVISNINGER

Lokalhistoriske kilder:
Tov Flatin:  Gamalt frå Numedal I – VII og Numedal og dølaminne.
Langs Lågen, diverse nummer.
Vidar Skaar Borgersen
Medlemmer i Lågdalsmuseet Venner

Norske juletradisjoner:
Olav Bø: ”Vår norske jul”
Birger Sivertsen: ”Norsk Jul”
Ørnulf Hodne: Jul I Norge

Denne teksten er i sin helhet hentet fra Lågdalsmuseet og ble først publisert der.