Frem til jul vil vi hver dag dele en smakebit fra vår spennende kulturhistorie knyttet til norske juletradisjoner. Flere av tradisjonene har også et lokalt tilsnitt.

Tekst: Gry Ljøterud Andersen, Lågdalsmuseet 

Primstaven fra Gran i Sandsvær

Primstaven er vår første kalender, og bygger på den katolske messestaven som blei innført i Norge på 1100-tallet. Primstavene er laget av tre, og er vanligvis utforma som et sverd eller en stav. Noen få er utforma som et hjul.

Hver dag er markert med et lite hakk som er skåret inn i primstaven, mens viktige merkedager er markert med et større hakk og et bestemt symbol.

Alle de katolske helgenene hadde sine egne symboler eller attributter skåret ut på primstaven. Jomfru Maria har kors og kronen, Olav den hellige øks o.s.v. Symbolene er på helgenenes messedager, noe som vanligvis sammenfaller med helgenes dødsdag slik som Olsok 29. juli. De viktigste messedagene på primstavene er likevel knyttet til Jesus liv.

De gamle primstavene har vanligvis ei vinterside som starter 14. oktober og her er første symbol en vott. Sommersida starter 14. april og her er det et tre som er symbolet. 14. oktober og 14. april var ferdadagene i det gamle bondesamfunnet, og tjenestefolk og husmannsfolk kunne sies opp eller det kunne skrives nye kontakter.

Foto: Lågdalsmuseet

Primstavene kunne benyttes år etter år, for det var kun faste helligdager som jul og olsok som ble markert, ikke de bevegelige som påske og pinse.

Mange av de gamle symbolene har opp gjennom tiden mistet sin opprinnelige betydning. Primstaven blei mindre og mindre religiøs, og i stedet en mer praktisk kalender tilpassa livet i det gamle bondesamfunnet. Et eksempel på dette er St. Thomas dag 21.desember, eller brygger Thomas dag som denne dagen også blei kalt. Denne dagen var i utgangspunktet en dag man skulle holde messe til ære for St. Thomas, men endte opp med å bli den dagen bøndene skulle være ferdig med å brygge øl til jul.

I Lågdalsmuseets samlinger finnes det en primstav fra gården Gran i Sandsvær fra begynnelsen av 1600-tallet. Primstaven har inskripsjonen ”TVNK MECHEL SØN EG.HAND” Dette skal leses som Knut Michelsøn en(en) hand” , noe som viser til han som har laget primstaven. På gårdene gikk primstavene i arv fra generasjon til generasjon. Den eldste bevarte primstaven vi har er datert 1457. Enkelte steder, som i Setesdal, var primstaven i bruk til midten av 1800-tallet. De fleste primstavene gikk likevel ut av bruk da den gregorianske kalenderen blei innført i 1700.

På primstavene er selve juledagen, 25. desember, vanligvis markert med et drikkehorn, men dagen kan også være markert med et hjul, ei krysset sol eller ei julekrybbe.

Gammel primstav fra gården Gran i Sandsvær. Også her er juledagen avmerket som et drikkehorn.
Foto: Lågdalsmuseet

Kildehenvisninger

KILDEHENVISNINGER

Lokalhistoriske kilder:
Tov Flatin:  Gamalt frå Numedal I – VII og Numedal og dølaminne.
Langs Lågen, diverse nummer.
Vidar Skaar Borgersen
Medlemmer i Lågdalsmuseet Venner

Norske juletradisjoner:
Olav Bø: ”Vår norske jul”
Birger Sivertsen: ”Norsk Jul”
Ørnulf Hodne: Jul I Norge

Denne teksten er i sin helhet hentet fra Lågdalsmuseet og ble først publisert der.

Del og lik!
  • 107
  •  

3600.no

Se alle innlegg