Trikkesporene venter ved byens kanskje mest historiske skiløype?
For de av oss som trenger en pause eller et avbrekk fra byen og de vante skirundene på Heistadmoen, Knuten eller Blefjell, anbefaler vi en aldri så liten tur rundt Kongens Gruve Dam.
Ikke bare har den tre alternative startsteder og er en lettvint og morsom løype å gå, men den inkluderer så mye historie og vakker natur at man nesten kan få bakoversveis. (unnskyld, luesveis).
Selve runden rundt den historiske dammen er bare på 3 kilometer, men dette utvides så klart i forhold til hvor du begynner turen.
Den korteste veien.
Parkerer du nede ved Kongsberg Skisenter og kjøper en engangsbillett opp stolheisen, er du sikret en rolig start.
Du rekker en kopp kaffe opp til toppen i godt selskap.
Hopp av heisen og finn den lille løypen bort til hovedsporet. Her kan du velge å gå til høyre eller venstre. Åkkesom, blir det en like fin tur. Men vi anbefaler kanskje å ta til høyre (og det er slik vi vil beskrive denne reisen).
Her vil du passere Elses Gruve etter cirka 1 kilometer med fine nedoverbakker og lett terreng, frem til du kommer til svingete oppoverbakke som etter hvert møter et kryss. Ved dette krysset kan du velge å ta turen inn til Sachsendammen (ca. 1 km.) eller videre inn til Knutehytta eller ta til venstre for å ta runden rundt Kongens Gruve Dam.
Etter en fin og slak bakke, kommer du ned til Gottes Hülfe in der Noth. Gruven er den nest største sølvgruven på Kongsberg, (på 765 meter) og ble funnet i 1654 av Hans Bautz. Gruven reddet sølvverket ut av krisen den var inne i og herav kom navnet «Guds Hjelp i Nøden». Sammen med Kongens gruve er det herfra mesteparten av sølvet som er utvunnet kommer fra.
Så følger noen fine og slake oppoverbakker før du kommer opp til et av turens fineste utsikter ved Granatdammen.
Ta gjerne en liten pause her og nyt Knutetårnet i sin fulle prakt (om været er på godsiden).
Les også: Knuten – for en herlig plass!
Etter dette kommer det noen svingete nedoverbakker, men de er ikke så ille og innbyr til smil.
Etter kort tid er man nede ved ærverdige Kongens Gruve Dam.
Kongens Gruve dam er en av flere dammer som ble anlagt på 1600- og 1700-tallet for å forsyne Kongsberg Sølvverk med driftsvann. Dammen ble anlagt 1711-1713, og har det største vannmagasinet i det som var Sølvverkets kjerneområde. Den er, som de fleste dammer i området fra denne tid, en stor dobbel gråsteinsmur med rosentorv som tetningsmiddel. Denne damtypen med kombinasjon av steinmur og torv etter modell fra bergverk i daværende kurfyrstedømmet Sachsen i Tyskland, erstattet en eldre damtype av trematerialer og torv.
I dag inngår dammen som et viktig landskapselement, og sammen med vannrennesystemet fungerer den som en reservedrikkevannskilde for Kongsberg.
Når man så tar til venstre nede ved et kryss (ikke langt unna Kongens Gruve), er det fine nedoverløyper bort til hovedløype som går langs Korsveien.
Her kan du enten ta til venstre og gå opp bakkene bort til stedet hvor du startet og så ta heisen ned igjen (bare spør han i stolheisen, det går helt sikkert fint) eller ta til høyre og suse nedover Korsveien til Funkelia.
Den nest korteste veien.
For de av oss som ikke ønsker å ta stolheisen, er det alltids et alternativ å kjøre opp til parkeringen ved Sachsen. Da er det bare rundt 618 meter bort til krysset som fører til runden.
Den tyngste og lengste veien.
Så har du de sprekeste av oss som ønsker en skikkelig treningsøkt eller en «skikkelig» skitur. Da parkerer du nede ved Persløkka (innerst ved Kongsberg Skisenter) og går 6,31 kilometer i tilnærmet konstant oppoverbakke opp Korsveien (forbi Korset, som er nok et kulturhistorisk viktig minne) for å komme til runden.
Korset er et minnesmerke på stedet der Christian IV lot falle de bevingede ord «Der skal byen ligge» i det han pekte utover dalen (feil vei, som sagnet sier, siden han var mer eller mindre full).
Korset ble bygget i 1960. Den gamle stanga med en metallvimpel på toppen ble da avløst av dette vakre minnesmerket i stein.Turistforeningen og initiativtaker Edvard Eriksen stod for byggingen, som ble utført av anleggsarbeiderne Skogli og Bergedal.
God tur!
Kilder: Statens Kartverk, NVE,
