Visste du at vi en gang hadde en av Norges vakreste bystyresaler?
Les også:
Vi presenterer: den gamle og nye togstasjonen.
Vi presenterer: Nybrua før og idag.
Vi presenterer: Gamlebrua.
Husker du: den gamle og enda eldre kinoen
For de av oss som ble født her i byen før 1980, så Vestsiden ganske annerledes ut under barndommen enn slik den gjør idag.
Ett av byggene som preget bybildet på den siden av byen da, var et stort og vakkert rådhus.
Det gamle rådhuset lå på tomten i krysset mellom Peckels gate og Myntgata og ble oppført med et større bidrag fra sparebanken i 1864.
Kommunen hadde lenge lett etter et egnet sted å samle sin virksomhet og i 1861 kjøpte de Amtshustomten av Sølvverket etter å ha inngått en avtale med banken om å dele på bygget.
Arbeidet startet i april 1862 etter tegninger av arkitekt Georg F. Hanstein og byggekomiteen, som bestod av magistraten byfogd P. Hoffman, bergmester C. F. Andersen, byggmester Ferdinand Erikson og apoteker Paul Hartmann, fikk som sin første oppgave å rydde tomten som var bebygget av amtshus, diverse offentlige kontor og beplantet med frukttrær og bærbusker.
Arkitekt Hanstein døde dog i mai 1862. Inn kom arkitekt Henrik Thrap-Meyer fra Kristiania.
Det hele stod altså ferdig i 1864 og hadde da kostet 21.853 spesidaler (tilsvarende den nette sum av 87.412 kroner).
Av første etasjen, disponerte Kongsberg Sparebank én tredjedel, resten var overlatt til kemneren, revisjonen og fattigforsørgen, politiets kontor og vaktrom. Mesteparten av annenetasjen var rettslokaler, med rettsal, advokatrom, vitnerom og arkiv.
Rettsalen.
Etter at saken ble publisert på Facebook, har vi vært så heldige å få mer informasjon.
Blant annet laget faren til Rolf Grundvåg, snekkermester Magnus Grundvåg (1910-1969), endel av innredningen til forskjellige avdelinger i rådhuset, for eksempel denne rettsalen:
Fargen?
Det kjente og kjære rådhuset har også hatt mang en farge opp igjennom årene. Mange husker den som hvit og gul, andre igjen som rød. Men rødfargen så nok sine siste dager da blant andre Tore Storfossene var med på å vaske den av med kautiksoda under sommeren 1966 (som ifølge vitnene var litt av en «møkkajobb»).
Landets vakreste bystyresal.
Den opprinnelige bygningen ble rammet av brann på loftet i 1917 og da ble bygget påbygget en tredje etasje. I denne etasjen hadde byen sin meget vakre bystyresal, panelt i felter med edle trematerialer, taket i geometriske ruter og elegante møbler med bord og stoler i gedigen eik.
Det var ifølge ryktene utvilsomt et av landets vakreste kommunale møterom.
En statue av Bergmannen preget den ene veggen i tidsrommet 1924 til 1949.
Takket være leser Ragna Kristine Stokke har vi nå fått flere bilder som beriker saken adskillig. Stokkes mormors bror, Harald Samuelsen, var billedhuggeren som laget Bergmannen- statuen. Hun sendte oss også et unikt bilde av Bergmannen fra Haralds atelier.
Vegg i vegg med denne bystyresalen var kommunens ildsikre arkiv, med jerndør og lemmer for vinduene og i samme etasje fant man rådmannens to kontorer, ordfører – og formannskapskontorer.
Da bygningen ble totalskadd i en tragisk brann den 2. januar, 1986, ble dette eldste arkivet reddet.
Sparebanken flyttet for øvrig ut av bygget i 1959 da det nye og store bankbygget ved Nytorvet var ferdig.
Det var forøvrig banken som også betalte de 6.000 kronene statuen av Bergmannen kostet den gangen den ble laget. Bergmannen sto i bystyresalen fra 1924 til 1949. Etter det har den stått ved parkeringsplassen til Norsk Bergverksmuseum.
I dag huser tomten leiligheter og en dagligvarebutikk.
Kilder: Bank og bergstad : byens bank i 150 år, 1839-1989 : Sparebanken Buskerud,Kongsberg. Nasjonalbiblioteket.
