Gry Charlotte Ljøterud Andersen
Avdelingsleder og distriktskonservator på Lågdalsmuseet
Hvilken konsert gleder du deg mest til under sommerens jazzfestival?
Det må bli en av en Susanna Wallumrøds tre prisvinnerkonserter. Jeg har hørt mye på den forrige utgivelsen hennes «Triangel», og det er ei fantastisk plate med musikk som ikke ligner på noen andres. Ellers hadde det vært gøy å få med seg Karin Kroghs 80-års jubileums-konsert i kirken.
For øvrig oppfordrer jeg alle som ikke var på EnergiMølla 20. mai til å få med seg Morten Qvenild, Frode Grytten & co med Area 51. Det er et flott bestillingsverk!
Hva er ditt beste minne fra jazzen i Kongsberg?
Det beste minne er vel det å ha fått være med som festivalfunksjonær en del år, men en konsert jeg ikke kommer til å glemme så lett er Ingebrigt Håker Flatens «The Young Mothers» på EnergiMølla i fjor. Det er imponerende hvordan han har klart å samle et så dyktig og energisk band bestående av artister med bakgrunn i helt forskjellige musikkgenre.
Kan du nevne tre favorittartister?
Det er vanskelig å velge tre favorittartister, men en som må være med er Nick Cave. Han er den av store fra studietida som jeg aldri blir lei. Jeg hører også mye på Opeth, et svensk prog.- metalband som henter mye inspirasjon fra jazz og folkemusikk. De siste åra har jeg hørt mye på Wardruna, ei gruppe som har klart å skape et helt nytt og særprega lydbilde ved å bruke nordiske urinstrumenter og en norrøn tonearv. I tillegg er jo vokalist Einar Selviks stemme helt enestående. Jeg ble bokstavelig tatt helt bergtatt da jeg var på solokonserten EnergiMølla arrangerte med han i Sølvgruvene i mai.
Første plata?
Jeg tror det må ha vært «Klatremus og de andre dyrene i hakkebakkeskogen» av Torbjørn Egner. Ellers var jeg veldig betatt av Eivind Løberg som 6-7 åring. Jeg tro jeg sleit ut et eksemplar av «Rattiti- Her kommer vi».
Hva betyr musikk for deg?
Jeg hører på musikk hver dag, og er stadig innom Spotify og YouTube for å finne nye artister.
Det er mulig musikksmaken min er i ferd med å bli litt algoritmestyrt, men jeg finner også en del ny musikk ved å lese anmeldelser i Norway RockMagasin og i Aftenposten. Rett etter videregående var det faktisk en periode hvor jeg vurderte å bli musikkjournalist, noe som helt sikkert henger sammen med at jeg er så glad i å gå på konserter. Jeg setter stor pris på å bo i Kongsberg som har et så rikt og variert musikktilbud. Det er det ikke mange byer på Kongsbergs størrelse som har! Jeg skulle bare ønske at jeg selv kunne spille et instrument skikkelig, for er det noe jeg angrer på så er det at jeg sluttet å spille piano på ungdomsskolen.
